The Snow Goose
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Mirage | ||||
| LP (stereo) av Camel | ||||
| Utgitt | 1975 | |||
| Spilt inn | 1975 | |||
| Sjanger | Progressiv rock | |||
| Lengde | 37 min 06 sek | |||
| Selskap | Deram Records | |||
| Produsent | David Hitchcock | |||
| Anmeldelser | ||||
| AMG link (3 av 5 stjerner) | ||||
| Camel-kronologi | ||||
|
||||
The Snow Goose er et progrockalbum fra 1975 fra bandet Camel.
Camels klassiske periode begynte med The Snow Goose, et instrumentalt konseptalbum basert på en novelle av Paul Gallico. Selv om det ikke er noe sangtekst hadde to av sangene såkalt ordløs vokal, det vil si at musikken følger den emosjonelle sirkelen til historien i novellen.
Historien handler om en enslig forkrøplet mann kalt Rhayader, og som bodde i et tomt fyrtårn på kysten av Essex, England. Han hjelper en skadd gås til å bli frisk igjen ved hjelp av ei ung jente som het Fritha, som han fikk et vennskap med. Med en gang gåsen ble frisk ble den satt fri. Gåsen kom tilbake hvert år, og det samme gjorde Fritha. Men, så sluttet gåsen å komme tilbake og Fritha besøkte ikke mannen lenger, siden gåsen var borte. Senere ble Rhayader drept i kampen under evakueringen av Dunkirk. Gåsen kom tilbake og fløy over under kampen, den ble da døpt om til La Princesse Perdue, som symboliserte at håp kan overleve også under forferdelige forhold som en krig medfører.
Med en så kompleks fabel å fortelle var det ikke rart Camel tok til improvisjasjon, for deretter å konsentrere om intrikate lydbilder som telegraferte følelsene til verket, uten å si et eneste ord. Selv om The Snow Goose er et instrumentalt album er det mer tilgjengelig enn senere verk fra Camel siden det støtter seg til nydelige hørbare lydtekster istedenfor musikalsk eksperimentering.
The Snow Goose overrasket fansen. Helt instrumentalt gjorde verket at bandet fikk "Brightest Hope" prisen fra Melody Maker og etablerte en solid og lojal fanskare. Det overrasket også forfatteren Paul Gallico, som var en ivrig motstander av røyking. Siden bandet Camel ble knyttet til nettopp dette, truet han med å saksøke bandet hvis ikke tittelen ble endret. For å hindre søksmål ble det lagt til "Music Inspired by.." i tittelen. Dette dramaet som utspillte seg i bakgrunnen hadde ikke noe effekt på salget av albumet.
Den 17. oktober 1975 fremførte Camel The Snow Goose i et fullsatt Royal Albert Hall akkompagnert av "London Symphony Orchestra".
[rediger] Sporliste
- The Great Marsh (2.02)
- Rhayader (3.01)
- Rhayader Goes to Town (5.20)
- Sanctuary (1.05)
- Fritha (1.19)
- The Snow Goose (3.12)
- Friendship (1.43)
- Migration (2.01)
- Rhayader Alone (1.50)
- Flight of the Snow Goose (2.40)
- Preparation (3.53)
- Dunkirk (5.25)
- Epitaph (2.07)
- Fritha Alone (1.39)
- La Princesse Perdue (4.45)
- The Great Marsh (1.19)
Alle låter skrevet av Peter Bardens og Andrew Latimer.
| Camel |
|---|
| Andrew Latimer | Doug Ferguson | Andy Ward | Peter Bardens |
| Andre medlemmer: |
| Mel Collins | Richard Sinclair | Dave Sinclair | Jan Schelhaas | Colin Bass | Kit Watkins | Stuart Tosh | David Paton | Chris Rainbow | Ton Scherpenzeel | Paul Burgess | Mickey Simmonds Dave Stewart | Foss Patterson | Guy Le Blanc | Denis Clement |
| Studioutgivelser: |
| Camel | Mirage | The Snow Goose | Moonmadness | Rain Dances | Breathless | i Can See Your House From Here | Nude | The Single Factor | Stationary Traveller | Dust and Dreams Harbour of Tears | Rajaz | A Nod and a Wink |
| Live-utgivelser: |
| A Live Record | Pressure Points | On The Road 1972 | Never Let Go | On The Road 1982 | On The Road 1981 | Coming of Age | Gods of Light | The Paris Collection |
| Relaterte artikler: |
| The Brew | Camel Productions | Konseptalbum | Progressiv rock |
