Tidspreferanse
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Tidspreferanse er en antakelse, som gjøres av økonomer, om at en forbruker vil foretrekke å få sine behov eller interesser tilfredstilt nært i tid, framfor fjernt i tid. Når en person har høyere tidspreferanse betyr det at personen ønsker å konsumere og forbruke nå, snarere enn å spare og utsette. En person med lav tidspreferanse er en person som er villig til å spare også.
Typeeksemplet på personer med med høy tidpreferanse er barn, som i en viss alder finner det utålelig å vente på tilferdstillelse. Andre eksempler er kriminelle som finner det utålelig å gjøre det arbeid som skal til for å kunne kjøpe seg de goder vedkommende har lyst på nå. Typeeksemplet på en person med lav tidspreferanse er en skogbonde som planter skog i påvente av å kunne begynne å høste av skogen først om en 20-40 års tid. Et annet eksempel er de menneskene som begynte å dyrke jord under jordbruksrevolusjonen. De var nødt til å spare såkornet, og ikke falle i fristelse til å spise det opp.
Tidspreferanseteorien om renter er et forsøk på å forklare renter gjennom etterspørsel etter akselerert tilfredstillelse. Dette har vært av stor betydning i mikroøkonomien. Den østerrikske skolen betrakter tid som roten til usikkerhet i økonomisk teori.
I sin bok Kapital og Renter bygde den østerrikske økonomen Eugen von Böhm-Bawerk videre på den østerrikske økonomen Carl Mengers idé om tidpreferanse, og insisterte på at det alltid er en forskjell i verdi mellom nåværende og fremtidige goder av samme kvalitet, kvantitet og type. Videre hevdet han at verdien av fremtidige goder minker med lengden av tid som det tar å frembringe dem.
Böhm-Bawerk henviser her til tre grunner for hvorfor det er en slik forskjell.
- I en voksende økonomi vil tilbudet av goder alltid være større i fremtiden enn i nåtiden.
- Folk har en tendens til å undervurdere deres fremtidige behov, bla. som følge av kortsiktighet, innfall, lettsindighet, bekymringsløshet etc.
- Entreprenører vil foretrekke å sette igang produksjon av goder som allerede er tilgjengelig, snarere enn å vente på fremtidige goder og utsette produksjon.
I boka «Democracy: The God that Failed» har Hans-Hermann Hoppe viderutviklet innsikten om tidspreferanse til et mål på graden av sivilisasjon i et gitt samfunn. Teorien er at lover som i et samfunn bryter med eiendomsretten, bidrar til høyning av tidspreferansen i samfunnet, mens en sivilisasjon som har tradisjon for å respektere eiendomsretten, bidrar til samfunn med lavere tidspreferanse.
[rediger] Eksterne lenker
- Hoppe, Hans-Hermann Time Preference, Governement, and The Process of De-Civilization - From Monarchy to Democracy (PDF), Journal des Economistes et des Etudes Humaines. A bilingual journal of interdisiplinary studies.
- Hoppe, Hans-Hermann, Democracy: The God That Failed (Transaction, 2001).
- Hoppe, Hans-Hermann, Marxist and Austrian Class Analysis (PDF) s. 81ff, The Journal of Libertarian Studies, Vol, IX, No. 2 (Høst 1990).
