Tonsur
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Tonsur er en rituell barbering av hodet på klerikere innenfor enkelte kristne kirker. Det er uklart når man begynte med tonsur, men det har vært en del av ritualet før ordinasjon minst siden 7. århundre og har eksistert lenger som et individuelt valg. Skikken ble innført som et symbol på at de forkastet verdslige moter og verdier. Det er også sannsynlig at den opprinnelig henspeilet på det at langt hår var et symbol på at man var en fri mann, mens et barbert hode var tegn på at man var slave; klerikerne viste på denne måten at de hadde gitt fra seg sin frihet.
Innhold |
[rediger] Forskjellige typer tonsur
Det er tre typer tonsur som er brukt:
[rediger] Orientalsk tonsur
Den orientalske (østlige) tonsuren går tilbake til apostelen Paulus, og var en barbering av hele hodet. Den ble brukt i de østlige kirker.
[rediger] Keltisk tonsur
Den keltiske tonsure bestå at man barbert forreste del av hodet fra øre til øre, mens håret bak fikk vokse og henge ned. Det ble hevdet at denne skikken gikk tilbake til evangelisten Johannes.
[rediger] Romersk tonsur
Romersk tonsur besto av at man barberte toppen av hodet og lot det være en ring av hår rundt. Denne skikken hevdes å gå tilbake til apostelen Peter. Det fortelles at da Theodor av Tarsus skulle vigsles som erkebiskop av Canterbury i 668 måtte han la håret vokse en periode slik at hans orientalske tonsur kunne gjøres om til romersk.
Dette er den mest kjente form for tonsur, ikke bare fordi det er den som ble brukt av den største av kirkene, Den katolske kirke, men også fordi den holdt seg helt til 1972 som en obligatorisk del av ordinasjonen. Det var dog ikke lenger krevet at man opprettholdt tonsur etter ordinasjonen, unntatt i visse ordener. Enkelte ordenssamfunn praktiserer fortsatt tonsur, selv om det ikke lenger er universelt påkrevet i Den katolske kirken.
[rediger] Tonsur i dag
I Den ortodokse kirke og i de orientalske katolske kirker praktiserer man tre typer tonsur: Dåpstonsur, monastisk tonsur og klerikal tonsur. Den består av at man klipper fire lokker av håret, i korsform. Håret får etterpå vokse tilbake.
I den romersk-katolske kirke brukes tonsur nå bare bare av tradisjonelle katolikker, deriblant prestesammenslutningen St. Peters brorskap, og i noen ordener som karteuserne og trappistene. Det å få tonsur betød at man ble kleriker, og det ble etterhvert dette som ble den viktigste siden ved seremonien; i moderne tid har man normalt bare klippet av noen få hår. Siden 1972 er tonsuren bare en tradisjonell handling; det er ordinasjonen som fører til at man trer inn i den klerikale stand.
