Troféjakt
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Troféjakt er en jaktform der målet med jakten er å skaffe seg ett eller flere såkalte jakttroféer. Som sådan er et trofé et slags bevis på hva man har oppnådd (klart) i jaktsammenheng.
Opprinnelig var begrepet troféjakt en beskrivelse av en hendelse der en eller flere aktører jaktet på ville dyr, som regel store ville dyr og helst store rovdyr. I så måte var jakt på tiger, løve og leopard kanskje det mest attraktive, men jakt på elefant, nesehorn og vannbøffel ble også rangert svært høyt.
Tidligere ble slike troféer gjerne utstoppet i form av et hode, som ble montert på et skjold av edeltre og hengt strategisk på veggen i hjemmet. Slik kunne alle se og forstå at den som her bor var både «tøff, framgangsrik og suksesfull». Utover på 1960-tallet fikk imidlertid slike troféer et stadig dårligere rykte, i det moderne kommunikasjon som fjernsyn avdekket sporten som både bestialsk og usportslig. Kritikken mot slik jakt økte derfor over hele verden, inntil at slik jakt ble forbudt nærmest over alt.
Den dag i dag drives det med ulovlig troféjakt mange steder, bl.a. i Afrika, Asia og Sør-Amerika. Zimbabwe er f.eks. et land der man forsatt driver med utstrakt troféjakt. Prisen (2004) for å nedlegge en leopard er US$ 3.250,00 og ei hannløve US$ 5.500,00. I tillegg kommer en dagpris på ca. US$ 500,00-1.000,00. Om dyret står på CITES liste over arter med handelsrestriksjoner må man gjerne betale US$ 100,00 ekstra.
I Norge har troféjakt først of fremst dreiet seg om lovlig jakt på arter som elg, hjort og reinsdyr, men i noen grad også ulovlig jakt på freda arter som f.eks. kongeørn og havørn.
I våre dager bruker man gjerne begrepet troféjakt i en mye bredere sammenheng, f.eks. om folk som søker heder og ære på sportsarenaer, gjennom økonomiske bragder, eller gjennom å nedkjempe andres meninger i en debatt o.l.
