Veronese
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Paolo Veronese (født i Verona i 1528, død i Venezia 19. april 1588) var en viktig venetiansk renessansemaler. Hans fødselsnavn var Paolo Cagliari eller Paolo Caliari; han var kjent som Veronese på grunn av hans fødselsted i Verona. Han var en av de største mesterene innenfor 1500-tallets venetianske maleri.
Veronese studerte den lokale kunsten i Verona i hans ungdom, og dro så i kort tid til Mantua i 1548, hvor han skapte fresker i katedralen, før han slo seg ned i Venezia. Han studerte under kollegaen som også var fra Verona, Giovanni Francesco Caroto.
De fleste av hans arbeider er livlige fortellende sykluser, utført i en dramatisk og fargerik manieristisk venetiansk stil, full av majestetiske arkitektoniske bygninger og glitrende venetiansk prakt.
Med Tizian og Tintoretto er han triumviratet av store malere i den sene renessansen i Venezia. Han er kjent som en stor kolorist og for sine illusjonistiske dekorasjoner i både fresker og oljemalerier. Hans store malerier av bibelske etegilder utført for bedehus og klostre i Venezia og Verona er betydelige. Han produserte også mange altertavler, historiske og mytologiske malerier og portretter. Hans kompositoriske skisser med penn, vannmaling i blekk, figurstudier i kritt, og chiaroscuro-skikkelser utgjør betydelige tegninger. Han drev et familieverksted som er forblitt aktiv etter hans død.
Paolo Veronese kom i alvorlig konflikt med inkvisisjonen for på sin måte å fremstille religiøse motiv som om det bare var snakk om festivalscener, for eksempel Bryllupet i Kana (1563) og Gjestebudet i Levis hus (1573). Han ble visstnok sensurert, men hans rykte led ikke noen permanent skade.
Han produserte også altertavler, mytologiske malerier og portretter og et stort antall komposisjonelle skisser i penn og blekk og figurstudier i kull. Han stod i spissen for et familieverksted som forble aktiv etter hans død i Venezia i 1588. Blant hans elever var Giovanni Antonio Fasolo.
