Via Appia
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Via Appia var den viktigste blant de romerske veiene, og ble derfor kalt regina viarum («veienes dronning»). Den førte fra Roma over Capua til Brundisium.
Roma lå i sentrum av det største imperium verden noen sinne hadde sett. Imperiet ble holdt sammen av et enormt system av veier, som strålte ut fra Roma. Den første romerske veien som ble bygget var Via Appia, konstruert i 312 f.Kr. av konsulen Appius Claudius. Denne veien demonstrerer konstruksjonsteknikkene som ble benyttet for de 290 000 km med romerske veier som senere ble bygget. Et underlag av kompakt jord ble dekket med et tynt lag av stein og mørtel. Over denne mørtelen lå et gruslag, og på toppen av dette ble det lagt ut et dekke av steinheller. Ifølge Preoccupies ble de mangekantede steinhellene på Via Appia sammenføyd med så stor omsorg og nøyaktighet at "det så ut til å være laget, ikke av mennesker, men av naturen selv".
Via Appia forbandt Roma med Sør-Italia, og var selve hovedveien mot Hellas og Østen. Rester av den 560 km lange veien finnes fortsatt i dag i sin opprinnelige form. I romertiden ble kriminelle korsfestet langs veien. Over 6 000 ble henrettet samtidig etter at slavelederen Spartacus ble beseiret; korsene deres sto med 70 m mellomrom, på hver side av en 200 km lang strekning av veien. I dag ligger fortsatt noen av mausoleene til rike romere langs denne brosteindekkede veien.
