Wayne Gretzky
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Wayne "The Great One" Gretzky er født 26. januar 1961 i Brantford, Ontario, Canada. Han lærte å spille hockey på en bakgårdsbane sammen med faren
Walter, men fikk holdninger og verdier fra mora, Phyllis. Allerede da han var elleve fikk Wayne Gretzky mange til legge merke til hans egenskaper på isen ved å lage 517 poeng på én sesong. Som 17-åring ledet han i 1978 Canada til bronsemedalje i junior-VM og toppet scoringsstatistikken med 17 poeng på seks kamper. Wayne Gretzky begynte sin profesjonelle karriere med Indianapolis Racers i World Hockey Association (WHA) i 1978. Han ble solgt til Edmonton Oilers i 1978-79 og begynte sin National Hockey League (NHL)-karriere da Edmonton Oilers flyttet opp fra WHA til NHL i 1979-80- sesongen. Gretzky trollbandt fans’en dette første året, og scoret 137 poeng, men vant ikke Art Ross-trofeet (til sesongens toppscorer) ettersom Marcel Dionne hadde ett mål mer. Men 18-åringen fikk Hart Memorial-trofeet som den mest verdifulle spilleren i NHL. Gretzky vant deretter sju Art Ross-trofeer på rad og ti totalt. Han knuste gamle og satt nye rekorder for flest mål på én sesong (92), assist’er (163) og poeng (215). Han ledet også Edmonton Oilers til fire Stanley Cup-mesterskap (1984, 1985, 1987, 1988) og fikk med seg to Conn Smythe-trofeer som sluttspillets mest verdifulle spiller. Gretzky blir også husket for sitt spill i Canada Cup-finalen i 1987, som Team Canada vant. Det var hans pasning til en susende Mario Lemieux som resulterte i seiersmålet sent i 3. periode. Waynes karriere i Edmonton tok slutt i 1988, da han ble solgt til Los Angeles Kings. Oilers hadde kanskje ikke noe valg pga sine finansielle problemer, men hockeyfans i Canada var sjokkerte.
Wayne Gretzky gikk til Los Angeles sammen med Mike Krushelnyski og Marty McSorley i bytte med Jimmy Carson, Martin Gelinas pluss tre førsteårsspillere og cash. Edmontons tap var definitivt LA's gevinst ettersom Gretzky innledet en ny tidsalder for hockey i Sør-California. Han slo Gordie Howes rekorder som tidenes mål- og poengscorer og hadde en meget suksessrik sjuårsperiode i LA. I 1993 ledet han Kings-laget hele veien til Stanley Cup-finalen, der de tapte mot Montreal Canadiens. I 1994 slo Gretzky Gordie Howes målrekord da han gjorde sitt 802. NHL-mål. Ved overgangsgrensen i 1996 gikk han til St. Louis Blues i bytte mot Craig Johnson, Roman Vopat, Patrice Tardiff og to unge spillere. Wayne Gretzky spilte i den blå trøya bare ut 1996-97 sesongen, ettersom han signerte for New York Rangers som en uregistret fri agent. Han la opp i 1999. Wayne har vært involvert i hockey eter det, først og fremst som trener for Hockey Canada og på eiersiden i Phoenix Coyotes. I 2005 gjorde Gretzky comeback i NHL, ikke som spiller, men som sjefstrener i Coyotes.
Innhold |
[rediger] No. 99
Da Gretzky som 16-åring spilte en sesong i Ontario Hockey League ville han ha nummer 9 som sitt idol Gordie Howe, hvilket dog var opptatt av en annan spiller. Den egenrådige treneren (Coach Muzz MacPherson) løste situasjonen ved å tilby Wayne nummer 99. Året deretter undertegnet han for amerikanske Indianapolis Racers i World Hockey Association Etter åtte kamper ble hans kontrakt kjøpt av Edmonton Oilers.
Wayne lagde totalt hele 2857 mål på sine 1487 kamper i NHL og innehar hele 61 ulike rekorder. Han er NHLs mest fremgangsrike spiller noensinne og betraktes av mange canadiere som tidenes største canadiske idrettsutøver.
Hans trøyenummer, 99, er reservert for all framtid i alle NHL-klubber.
[rediger] Klubber
- New York Rangers 1996/1997-1998/1999
- St. Louis Blues 1995/1996 (18 matcher)
- Los Angeles Kings 1988/1989-1995/1996
- Edmonton Oilers 1979/1980-1987/1988
[rediger] Troféer og priser
- Art Ross Memorial Trophy: 1981-1987, 1990, 1991, 1994
- Conn Smythe Trophy: 1985, 1988
- Hart Memorial Trophy: 1980-1987, 1989
- Lady Byng Memorial Trophy: 1980, 1991, 1992, 1994, 1999
- Lester B. Pearson Award: 1982-1985, 1987
- Lester Patrick Trophy: 1994
