Wolf von Baudissin
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Grev Wolf Stefan Traugott von Baudissin (født 8. mai 1907 i Trier, død 5. juni 1993 i Hamburg) var en tysk offiser og militær- og fredsforsker. Han var gift med grevinne Dagmar von Baudissin.
I Berlin studerte han jus, historie og nasjonaløkonomi. Han tjenestegjorde som kaptein under Erwin Rommel i Afrikakorpset, og ble i 1941 tatt som krigsfange av britene og australierne. Han ble befordret til major in absentia. I krigsfangeleiren Durringhile (Victoria, Australia) fikk han idéen til et krigsfangeuniversitet. Der underviste de fagkyndige tyske krigsfanger sine kamerater i fag som strategi, og forberedte dem på livet etter krigen.
Han ble repatriert i 1947. I oktober 1950 deltok han i utarbeidelsen av det hemmelige Himmeroder Denkschrift, en forberedelse til den tyske gjenopprustning. Fra 1955 til 1967 deltok han som oberst og tilslutt generalløytnant i gjenoppbyggelsen av den tyske hæren, og arbeidet til slutt ved NATO-hovedkvarteret i Europa i Frankrike og senere Belgia.
I 1967 fikk han Theodor-Heuss-Preis og det store Bundesverdienstkreuz med stjerne og skulderbånd, og ble pensjonert. I 1972 støttet han offentlig Willy Brandts valgkamp.
Fra 1971 til 1984 var han første direktør ved Institut für Friedensforschung und Sicherheitspolitik ved Universität Hamburg, og i 1979 ble han utnevnt til professor.
Han var også dosent i sosialvitenskaper ved den tyske hærens universitet i Hamburg fra 1980 til 1986.
Etter hans død ble en aula ved forsvarets overkommando og en militærkaserne oppkalt etter ham.
