Brukar:Dittaeva/Afrikastudier/EXPH0001/spiresitat frå pensum

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Her er samla sitat frå pensum til EXPH001 hausten 2005 ved NTNU som skal kunna brukast til å laga spireartiklar. Alle sitat er henta frå Dybvig & Dybvig 2003 og er kopiert frå ein tekst som er køyrd gjennom OCR-programvare, feil vil det difor vera. Difor bør i det minste tal sjekkast med originalen. Sitata er samla under tema som er alfabetisk organisert. Alle sitat er omslutta av amerikanske hermeteikn (""), tal i parentes er sidetal medan tre punktum omslutta av mellomrom ( ... ) tyder at tekst er fjerna for å korta inn sitatet men samtidig få med det viktigste innhaldet.

• aksiomatisk-deduktivt system: "Ideelt bør en vitenskap bygges opp slik at man tar som utgangspunkt de mest grunnleggende kjensgjerningene, prinsippene, for så å avlede logisk de andre kjensgjerningene innen kunnskapsområdet. En kunnskapsmengde som er organisert på denne måten, utgjør det man kaller et ak.siomatisk-deduktivt system.", "Sammen med Platon regnes Aristoteles som en av opphavsmennene til det aksiomatisk-deduktive vitenskapsidealet, som ble det dominerende vitenskapsidealet i antikken og middelalderen" (Dybvig & Dybvig 2003:79), "aksiomatisk-deduktivt system (i en moderne terminologi kalles glerne grunnsannhetene - utenom definisjonene - for «aksiomer», herav navnet «aksiomatisk-deduktivt»)" (108), "aksiomatisk-deduktivt vitenskapsideal er felles for antikken og middelalderen, og blir gradvis oppgitt gjennom økende bruk av eksperiment og observasjon", "Vi husker hvordan Platon og Aristoteles mente at vitenskapen dreier seg om det allmenne og nødvendige, og at vitenskapelige sannheter lar seg avlede fra et lite antall sikre grunnprinsipper. Påstandene som gjelder for et kunnskapsområde - f.eks. fysiske, geometriske eller biologiske fenomener - skal ideelt kunne organiseres i et system, hvor visse grunnleggende sannheter (aksiomene) antas som selvinnlysende, og de andre sannhetene (teoremene) avledes fra disse ved hjelp av logisk gyldige slutninger (deduksjon). Et kunnskapsområde som er systematisert på dgnne måten, kalles et aksiomatisk-deduktivt system" (399), "Forskjellen på et aksiomatisk-deduktivt og et hypotetisk-deduktivt system, er at i det første skal grunnsetningene ha en spesielt sikker, nødvendig og selvinnlysende karakter" (400)
• Albert Einstein: "relativitetsteoriens far ... som gjerne oppfattes som den mest betydningsfulle fysikeren siden Newton. Einstein ble født i Tyskland i 1879. Etter avlagt eksamen ved den tekniske høyskolen i Zurich arbeidet han først som privatlærer, deretter som funksjonær ved patentkontoret i Bern ... det utradisjonelle Einsteins styrke. Jobben på patentkontoret ga ham tid til å arbeide med sine originale teorier. Allerede i 1905 ... publiserte han tre artikler som skulle sette spor etter seg. En av dem la grunnlaget for relativitetsteorien. Einstein måtte forlate Tyskland fordi han var jøde ... befant han seg i USA da Hitler kom til makten i 1933. Til tross for sin pasifistiske holdning, betraktet han nazismen som et så stort onde at den var verdt å bekjempe med makt. Hans bidrag var å signere et brev som oppfordret den amerikanske regjeringen til å satse på atombombeprogrammet. Einstein spilte ingen aktiv rolle i programmet, men det var hans berømte ligning E = mc2 som antydet hvilken enorm ødeleggelseskraft et kjernefysisk våpen innebar. Med Hitler-Tysklands fall anså Einstein ikke lenger atomvåpen for å være berettiget, og gikk inn for nedrustning. Det var til liten nytte; da Einstein døde i 1955" (373)
• Anaximander: "en borger av Milet, Anaximander: Han var noe yngre enn Thales og later til å ha vært elev av ham." (20), "kunne ikke noe konkret stoff ligge til grunn for alle andre. På typisk gresk vis tenkte Anaximander at det måtte være en eller annen form for balanse eller likevekt i verden ... archk - måtte altså være noe som selv ikke var et bestemt stoff, men som de ulike stoffene ble utskilt fra og vendte tilbake til. Det måtte altså være noe ubestemt, eller «apeiron», etter det greske uttrykket for dette. Egenskaper oppsto fra og gikk til grunne i det ubestemte, som hele tiden lå der som fundamentet for forandring. Ifølge et fragment som tilskrives Anaximander er apeiron «evig og uten alder» og «omslutter alle verdener»." (20-21)
• Anaximenes: "også fra Milet.", "levde omtrent samtidig med Thales, men var noe yngre. Anaximenes hevdet at urstoffet var luft, og at andre stoffer oppsto som følge av at luft ble fortettet og fortynnet" (19)
• Aristark: "Ganske tidlig ble det også utarbeidet forslag til et heliosentrisk snarere enn geosentrisk verdensbilde. Mest kjent er teoriene til Aristark (som levde omkring 280 f.Kr.), som hevdet at både fiksstjernesfæren og solen - hvor fiksstjernehimmelen har sitt sentsum - er ubevegelige, mens Jorden dreier om sin egen akse i løpet av døgnet og beveger seg rundt solen i løpet av året" (109)
• Aristoteles: "år 367 f.Kr. reiste den unge Aristoteles fra Stageiros til Athen for å studere ved Platons akademi. I hjembyen var faren hofflege for Filip I1 av Makedonia", "tilbrakte tyve år ved Akademiet", "grunnla sin egen skole, som ble kalt for Lykeion.", "elev ... Alexander ... den store", "døde i 322 f.Kr., 62 år gammel." (65), "Aristoteles skrev et etisk verk til sønnen Nikomakus, kalt Den Nikomakiske etikken («Etikken»)" (95)
• Arkimedes: "Under erobringen av Syrakus ble den største av de greske matematikerne, Arkimedes, drept av en romersk soldat mens han tegnet sirkler i sanden." (29), "Arkimedes (287-212 f.Kr.) var oldtidens storste oppfinner (ved siden av å være den største fysiker og matematiker)." (100), "Erobringen av Syrakus ... den berømte greske matematikeren og fysikeren Arkimedes ... Arkimedes ble selv drept under angrepet ... Den romerske generalen som ledet felttoget ble rasende da han fikk høre at den store Arkimedes var blitt drept, og soldaten som var ansvarlig ble straks henrettet" (105)
• atom: "Betegnelsen «atom» kommer fra det greske ordet atomos, som betyr udelelig." (25)
• atomistane: "Mest kjent er Demokrit ... opprinnelig formulert av ... Leukippos", "Atomismen har vist seg å ha en viss tidløs aktualitet - kanskje takket være en utforming som suverent distanserer seg fra dagliglivets konkrete fenomener. Med den vitenskapelige revolusjon på 1500- og 1600-tallet kom atomismen på moten igjen, i form av den såkalte korpuskelteorien for materien", "tingenes geometriske og målbare egenskaper som for eksempel st~rrelse,f orm, posisjon og bevegelse som var de avgjørende. Alle ting består av atomer som bare oppviser slike geometriske og målbare egenskaper - ingen kvalitative egenskaper." (25)
• Augustin: "Augustin (354430) fra Tagaste i Afrika grep fatt i denne læren. I sin ungdom studerte Augustin ulike filosdiske cig religiøse retninger uten å finne det han søkte i noen av dem. f en periode var han tilhenger av den såkalte manikeismen" (114)
• Charles Baudelaire: "poeten og kritikeren Charles Baudelaire (1821-67)" (338)
• Claude Bernard: "franske fysiologen Claude Bernard (1 8 13-78)" (306)
• deisme: "Ifølge deismen var den rasjonelle ordningen man erkjente i universet til syvende og sist noe som Gud hadde lagt ned i det ved tidens begynnelse. Slik forente man religion og vitenskap" (188)
• demokrati: "demokratisk, et ord som kommer fra det greske ordet for «folk» (demos)." (14)
• Demokrit: "atomistene. Mest kjent er Demokrit (ca. 460-380 f.Kr.) fra Abdera ... Demokrits lærer, Leukippos" (25)
• den antroposentriske vendinga: "sofistene og Sokrates ... Begge bidro nemlig til ... den såkalte antroposentriske vendingen (fra antropos, gr. = menneske). Mennesket og samfunnet ble et sentralt tema innenfor filosofien ... Vi husker hvordan de første filosofene var naturfilosofer. Det var først og fremst naturen de rettet sine kritiske blikk mot og så å si «avmytologiserte». Men hva med mennesket selv? I første omgang lå temaet noe utenfor filosofenes hovedinteresser ... omkring midten av 400-tallet f.Kr. er omslaget tydelig. Det er dette skiftet vi kaller den antroposentriske vendingen." (36)
• den eleatiske skulen: "den såkalte eleatiske skolen, som blomstret i Sør-Italia rundt overgangen mellom det 6. og det 5. århundre f.Kr. Spesielt er eleatene kjent for sin lære om at forandring og mangfold er umulig ... grunnleggeren Parmenides og hans disippel Zenon er blitt kjent for sine innfl~ktere sonnementer og paradokser. If~lgee leatene eksisterer det egentlig ikke bevegelse, forandring eller mangfold. Det virkelige er Det Ene, som har likhetstrekk med Anaximanders apeiron: evig og uten alder. Det Ene er også uten deler." (23)
• den generelle relativitetsteorien: "fremlagt av Einstein i 1916, i form av den generelle relativitetstorien", "Ved hjelp av modellen basert på ikke-euklidsk geometri klarte Einstein å beskrive gravitasjon som en strukturegenskap ved rommet snarere enn en «kraft» som virker «på avstand»"(371)
• den gylne middelvei: sjå side 98.
• den riemannske geometri: "viser at det ikke er noen selvfølge at ren matematikk må anta en intuitivt forståelig form" (367)
• den vitskaplege revolusjonen: "var ingen isolert intellektuell hendelse, men var knyttet til svært mye annet som skjedde i perioden fra

ca. 14.50 til 1700" (127)

• det gylne snitt: "som sier noe om det harmoniske forholdet mellom geometriske figurer. Tenk deg to størrelser a og b (linjer, flater eller legemer). Forholdet mellom dem er det gylne snitt hvis: a/b = b/a+b" (29), "Et eksempel på bruk av det gylne snitt er i utformingen av fasaden til Parthenon i Athen. Overbevisningen om det gylne snitts betydning ble støttet av at fenomener i naturen ofte føyer seg etter dette forholdet. Krumningen i et skjell er et velkjent eksempel. Det gylne snitt skulle komme til å bli populært blant kunstnerne i renessansen" (30)
• det kategoriske imperativ: "Kravet om universaliserbarhet kommer til uttrykk i Kants kategoriske imperativ: Handle bare etter en regel som er slik at du kan ville at den blir en allmenn lov" (261), "En annen formulering av det kategoriske imperativ er: Handle slik at du alltid bruker din egen person og enhver annen person samtidig som et formål i seg selv og ikke bare som et middel" (262)
• eksistensialismen: "Eksistensialismen oppsto i Tyskland i mellomkrigstiden, men ble spesielt viktig i Frankrike etter andre verdenskrig. I sin franske form utgjorde eksistensialismen en betydelig samfunnsmessig kraft. Jean-Paul Sartre (1905-1980) var blant de ledende skikkelsene i denne bevegelsen" (456)
• elementene: "Euklid som i sitt verk Elementene ... Han samlet inn eller laget selv beviser for de fleste matematiske læresetningene som var kjent på hans tid. De tretten bøkene i Euklids Elementene inneholder såkalte definisjoner, postulater; aksiomer og'teoremer. Foruten geometri behandler den proporsjoner, altså forholdet mellom (hele) tall" (106), "Elementene har hatt enestående suksess som lærebok. Den erstattet antikkens øvrige standardverk, og ble brukt som pensum i matematikkundervisningen frem til slutten av 1800-tallet" (107)
• elementlære: "Empedokles ... hevdet at det fantes jre grunnleggende elementer i verden ... fire «urstoffene» ild, luft, vann og jord ... representerte grunnleggende egenskaper som våt, tørr, varm og kald ... Når det likevel var et mangfold av andre stoffer i verden, og disse åpenbart var i stadig forandring, så skyldtes det at de fire elementene stadig ble kombinert på ulike måter ... Med dette er grunnlaget for en elementl~re lagt, hvor mangfold og forandring forstås som resultatet av at et begrenset antall uforanderlige elementer kombineres på stadig nye måter." (19-20)
• emotivisme: "Humes moralfilosofi kalles for emotivisme fordi den ser på moralske vurderinger som et uttrykk for våre emosjonelle («ernotive») reaksjoner" (232)
• Empedokles: "Empedokles fra Akragas på Sicilia formulerte i første halvdel av det femte århundre r ~ re.t f orslag til 1Øsning på dette problemet. Han hevdet at det fantes jre grunnleggende elementer i verden, som verken kunne oppstå eller forsvinne. Mengden av de fire «urstoffene» ild, luft, vann og jord var konstant" (19-20), "Med dette er grunnlaget for en elementl~re lagt", "Empedokles tenkte seg at det fantes to grunnleggende krefter i verden, den som holdt ting sammen, og den som skilte ting fra hverandre, og at alle tilstander kunne forklares ut fra et samspill mellom disse" (20)
• epistemologi: "erkjennelse (epistemologi, fra episteme = kunnskap)." (33)
• Eratosthene: "Berømt er f.eks. Eratosthenes' (275-192 f.Kr.) tilnærmet riktige beregning av Jordens omkrets på basis av hvor lange skygger objekter på ulike steder kaster" (108-109)
• eudaimonisme: "Aristoteles' etikk var ment som en veiledning til det gode liv. Det gode liv er for ham kjennetegnet av lykke, eudaimonia. Dette er'det høyeste gode - det som alle mennesker streber mot, ikke som et middel for å nå andre mål, men som et mål i seg selv. Aristoteles' etiske lære betegnes også som eudaimonisme, på grunn av denne vektleggingen av lykke." (93)
• Eudoxus: "Den som først utarbeidet det geosentriske systemet i detalj var som tidligere nevnt Platon-eleven Eudoxus (ca. 365 f.Kr.)." (109)
• Euklid: "greske matematikeren" (29), "Matematikeren Euklid levde i den egyptiske metropolen Alexandria omkring år 300 f.Kr. ... Lite er kjent om livet hans, men ifølg~oldtidshistorikeren Proclus grunnla en.egen skoie i Alexandria" (106)
• falsifikasjonisme: "er umulig å ver$se;e (bekrefte) en hypotese helt og holdent; men at det er desto viktigere å forsøke å falsijsere (avkrefte) den" (408)
• filosof: "filosof i den sanne betydningen av ordet, nemlig en som har kjærlighet til visdom." (34)
• Francis Bacon: "en av de tidlige representantene for den vitenskapelige revolusjon, engelskmannen Francis Bacon (1561-1626). Det mye siterte slagordet «kunnskap er makt» stammer fra Bacon" (133)
• funksjonalisme: "Det er dette man innenfor arki-tekturen kaller for funksjonalisme, i henhold til mottoet: «Form follows func-tion.» Effe-vitet-og skj~nn- h u f a ~ n e si et utopisk ideal. Som Le Corbusier formulererdet i skriftet «Purisme» fra 19 17: «Vi har fors~kåt etabl- ere en estetikk som er rasjo-nell, og derfor human.»" (346)
• Galenos: "skaper den greske legen Galenos det som blir stående som det dominerende medisinske systemet i over tusen år, inntil den vitensk.apelige revolusjon. Galenos var fra Pergamon i Lilleasia. Han ble føat ca. 130 e.=. og<r livlege for den romerske keiseren Marcus Aurelius ... Galenos videreutvikler b1.a. den gamle greske læren om de fire «kroppsvæskene» - svart og gul galle, slim (flegma) og blod" (111)
• Galileo Galilei: "(1564-1642) ble fØdt i Pisa i Toscana. .Opprinnelig var det meningen at hans karriere skulle utfolde seg innenfor medisinen. Men en fascinasjon for matematikk trakk ham mot matematiske og naturvitenskapelige studier" (145)
• Giordano Bruno: "(1548-1600). Bruno hevdet at heliosentrismen innebar at universet var uendelig - injinitismen ... nektet Bruno å trekke tilbake påstandene offentlig, og han ble brent på bålet i år 1600" (140)
• Gorgias: "Sammen med verdirelativisme h ~ r t eof te en generelt skeptisk holdning til menneskelig kunnskap - en mistro til menneskets muligheter for å skaffe seg sikker kunnskap om verden ... Sofisten Gorgias spissformulerte en slik skepsis i tre teser: a) Ingenting eksisterer; b) hvis noe eksisterer, vil vi ikke kunne få kunnskap om det; og c) hvis vi kunne få kunnskap om det, ville vi ikke kunne meddele kunnskapen til andre." (37-38)
• G.W.F. Hegel: "Den største historiefilosofien av alle var tyskeren G.W.F. Hegel (1770-1831)" (286)
• Hans-Georg Gadamer: "tyske filosofen Hans-Georg Gadamer (1900-2002) i 1960 en storstilt kritikk av hele den historistiske tradisjonen fra Herder til Dilthey" (439)
• Heisenbergs usikkerhetsrelasjon: "Man kan ikke nøyaktig bestemme en partikkels posisjon og bevegelsestilstand (hastighet, retning) samtidig. Presisjonen i den ene målingen vil uvegerlig gå utover presisjonen i den andre" (386)
• Heraklit: "fra Efesos. Ifølge kildene var han aktiv rundt den 69. olympiaden. Denne fant sted omkring 504-501 f.Kr.", "den sansbare verden var i ustanselig forandring som følge av motstridende krefters spill", "«Alt flyter», eller panta rei på gresk, oppsummerer denne doktrinen", "finnes det likevel en enhet i univei-set. Den skyldes en fornuft, logos, som styrer alt." (21), "Heraklit har fått tilnavnet «den dunkle filosof*. Både mangelen på kilder (bare fragmenter av det han skrev er bevart) og at han uttrykker seg i en gåtefull stil, gjØr det vanskelig å danne seg et klart bilde av hva han mener. Men vi kan tolke ham som en filosof som legger avgjørende vekt på fornuften snarere enn sansene." (22)
• hermeneutikk: "Teologer hadde ... spørsmålet om hvordan man skulle nærme seg en tekst kritisk i forbindelse med lesing av Bibelen ... hadde

røtter tilbake til reformasjonen, da pavekirken mistet sin fortolkende autoritet i store deler av Europa ... måtte ... hver enkelt tolke Bibelen selv ... forsøkte man å formulere regler for tolkning av tekster. Meningen med reglene var å unngå tolkninger som var for bokstavtro på den ene siden, og for frie på den andre. Systematiseringen av slike regler ble kalt for <<hermeneuti&» etter det greske ordet hermeneuin, som betyr å tolke. Ordet har samme rot som gudenavnet Hermes, som var en budbringer (og dermed en slags tolk) i den greske mytologien. Den teologiske hermeneutikken ble utgangspunktet for en hermeneutisk metode som skulle gjelde for alle åndsvitenskaper ... gjelder ikke bare skriftlig materiale, men ... til syvende og sist kan den generaliseres til å gjelde ... alt menneskeskapt materiale. Dilthey gjør tolkningsarbeidet som var kjent fra tekster, til det metodologiske fundament for all humanvitenskap - studiet av alle kulturytringer. Det fruktbare idealet for humanvitenskapen er ... den innsiktsfulle lesningen av en tekst. Det man arbeider med er ikke objekter som adlyder generelle lover, men subjekters ytringsformer" (432)

• Hippokrates: "Gresk medisin har en lang historie, med Hippokrates (ca. 420 f.Kr.) som et berømt eksempel" (111)
• Hypatia: "kristpe munker drepte den kvinneliie filosofen Hypatia på trappene til' biblioteket i Alexandria" (112)
• hypotese: "er ikke noe man «leser ut av» et~~ljservasjonsrnateriale, men en slags gjetning eller mistanke om hGa som er årsakene til de fenomenene man observerer" (395)
• hypotetisk-deduktiv metode: "Teorien om at den hypotetisk-deduktive metoden utgjør kjernen i empirisk vitenskap, har på 1900-tallet særlig blitt forsvart av de såkalte logiske positivistene ... også mange andre som ikke regner seg som logiske positivister, for eksempel Popper ... har sett på hypotetisk-deduktiv metode som kjernen ikke bare i naturvitenskapen, men i all vitenskap", "l. Formulering av en hypotese H, på grunnlag av foreløpige iakttagelser, gletninger, intuisjoner 0.1. 2. Avledning (= deduksjon) av observerbare konsekvenser O - såkalte prediksjoner eller forutsigelser - fra hypotesen H. 3. Undersøkelse av hvorvidt den observerbare konsekvensen O foreligger eller ikke. 4a.Hvis observasjonen O ikke foreligger, må hypotesen forkastes og erstattes med en annen. 4b.Hvis O foreligger, regnes hypotesen som styrket, og kan testes igjen" (396)
• idélæra: "Hovedskillet går mellom det materielle og det ikke-materielle. Både ideer og matematiske objekt har som uforgjengelige, perfekte ting en høyere form for eksistens enn fysiske ting og kopier av fysiske ting." (46)
• Ignaz Semmelweiss: "ungarske legen Semmelweiss", "levde fra 18 19-til 1867. Som nyutdannet arbeidet Semmelweiss på en fødeavdelhg på hovedsykehuset i Wien" (420)
• Immanuel Kant: "levde fra 1724 til 1804, og ble født i Konigsberg ... Her tilbrakte han hele sitt liv og virket som filosofiprofessor ved universitetet" (239)
• induktiv slutning: "En induktiv slutning går fra en påstand om enkelttilfeller til en påstand om det generelle tilfellet. Grunnlaget for en induktiv slutning er at vi observerer at to typer begivenheter A og B opptrer sammen mange ganger. Dersom vi på dette grunnlaget slutter at det sannsynligvis er en lovmessig sammenheng mellom A og B, så gjennomfører vi en induktiv slutning" (391), "dreier seg ikke om å finne ut hva som nØdvendigvis må gjelde, men hva som sannsynligvis må gjelde" (392), "Hvordan vet vi hva som er relevante og hva som er irrelevante faktorer

når det gjelder forekomsten av en viss type fenomen?" (394), "Metodene forutsetter også at man kan observere begge de to variablene A og B. Metodene sier altså bare noe om hvordan vi kan etablere kausalforbindelser mellom faktorer som vi allerede kjenner til og vet hvordan vi skal observere" (395)

• Ionia: "oppfostret en rekke fremtredende tenkere, de såkalte ioniske naturfilosofene." (17)
• Isaac Newton: "engelske fysikeren og matematikeren Isaac Newton (1642-1727)" (179)
• Jean-Paul Sartre: "Eksistensialismen ... Jean-Paul Sartre (1905-1980) var blant de ledende skikkelsene i denne bevegelsen. Sartre markerte seg som politisk aktivist så vel som filosof, dramatiker og romanforfatter. Han var spesielt engasjert i kampen mot klasseskille og imperialisme, b1.a. slik den utfoldet seg i de franske koloniene. Han ble belønnet med Nobelprisen i litteratur, men nektet å ta imot den. Blant de mest kjente verkene hans er det filosofiske hovedverket V~renog Intet og romanen Kvalmen" (456)
• Jeremy Bentham: "Utilitarismen ... Grunnleggeren regnes for å være Jeremy Bentham, som ble født i London i 1748. Bentham hadde utdanning innen jus, men han praktiserte aldri noen juridisk profesjon" (311), "hovedverk The Principles of Morals and Legislation fra 1789" (312)
• Johann Gottfried von Herder: "livsløp som spenner fra 1744 til 1803 befant Johann Gottfried von Herder" (282)
• Johannes Kepler: "Tycho Brahe ... Under et engasjement hos keiseren i Praha, tok han til seg en læregutt ved navn Johannes Kepler" (141-142), "(1571-1630), tysker av opprinnelse og en vel ansett astronom (og astrolog) ved hoffet." (142), "Før Kepler kom til Praha og ble Tychos assistent, hadde han allerede publisert et verk med tittelen Mysterium Cosmographicum" (143)
• John Locke: "John Locke Mellom 1632 og 1704", "født i nærheten av Bristol og studerte ved Oxford. Han fordypet seg i humanistiske emner, men mislikte den aristotelisk-skolastiske ånden som fremdeles gjorde seg gjeldende ved universitetene. Mer fengende fant han ... «naturfilosofien» ... legevitenskapen falt i Lockes smak, og han praktiserte som huslege for jarlen av Shaftesbury. Jarlen var en personlig venn av Locke, og i hans tjeneste innehadde filosofen diverse administrative verv ... Hovedverkene hans regnes for å være Essay Concerning Human Understanding fra 1689 og Two Treatises of Government fra 1690", "Locke var den første av de såkaIte «britiske empiristenew (empiri = sanseerfaring) som la vekt på at kunnskap kommer fra sanseerfaring" (202), "Locke var både protestant (nærmere bestemt kalvinist) og vitenskapsmann" (203)
• John Stuart Mill: "Den som gjorde mest for å utbre det liberale budskapet i utilitarismen var John Stuart Mill, født i 1806. Hans verk On liberty er blant de mest kjente på sitt område. James Mill, John Stuarts far" (314), "John Stuart Mill (1806-1873)"
• Jürgen Habermas: "en av etterkrigstidens mest fremtredende samfunnstenkere", "(f. 1929) henter i likhet med Foucault inspirasjon fra marxisme, psykoanalyse og språkvitenskap", "Habermas ble kjent for boken Borgerlig offentlighet (1962), hvor han analyserte fremveksten av demokratiet i Europa" (479)
• Karl Marx: "(1818-1883)" (321)
• Karl Popper: "Østerrikeren Karl Popper (1902-1994)" (407)
• konsekvensetikk: "handlinger må vurderes ut ifra deres konsekvenser" (311)
• konstruktivisme: "konstruktivistiske retningen innenfor arkitekturen er et eksempel på dette. Den lar byggverkets bærende struktur tre frem som det bærende estetiske elementet, slik man kan se det i Eiffeltårnet" (342)
• konvensjonalisme: "En slik posisjon innebærer at man må bestemme de grunnleggende utgangspunktene - i dette tilfellet hvilken språkramme, fenomenalistisk eller fysikalistisk eller noe annet, som man vil gjøre bruk av i vitenskapen - gjennom et valg som ikke er rett eller galt, men mer eller mindre hensiktsmessig" (504)
• Korsfestinga: "Korsfestelsen (Santa Maria Antiqua, Roma), et italiensk maleri fra 700-tallet ... figurene er flate, ansiktene er stereotype ... Soldatene i «bakgrunnen» er unaturlig små, lemmene deres er for tynne i forhold til kroppen. Den korsfestede er plassert i sentrum, unaturlig stor og som om han var limt fast til treverket. Maria står ved siden av, for sikkerhets skyld er navnet hennes malt på lerretet. Vedkommende som skapte dette bildet gjorde det ikke ut fra noe han hadde sett selv, men ut fra det han hadde lest i Bibelen. Poenget er ikke å være realistisk, men å formidle et religiøst budskap" (130)
• kosmos: "Pythagoreerne ... innførte betegnelsen kosmos som navn på universet ... et gresk ord som betyr velordning, og det kan også kan bety vakkert smykke." (31)
• kritisk rasjonalisme: "står «rasjonalisme» for tro på fornuften, mens «kritisk» står for innrømmelsen av at man likevel alltid kan ta feil. Kjernen i den kritiske rasjonalismen er at en vitenskapelig teori er kjennetegnet ved at den kan testes mot observasjoner. En vitenskapsmann eller vitenskapskvinne må gjøre sitt ytterste for å påvise eventuelle feil ved teorien - selv om det dreier seg om ens egen yndlingsteori" (407)
• Le Corbusier: "Den sveitsiske arkitekten Le Corbusier (1887-1965)" (30)
• Leukippos: "atomistene ... opprinnelig formulert av Demokrits lærer, Leukippos (født ca. 480/470 f.Kr.) fra Milet." (25)
• logisk positivisme: "På 1900-tallet gjorde empirismen seg gjeldende i en ny form, kalt den logiske positivismen (eller den logiske empirismen) ... forsøkte de logiske empiristene å formulere en kunnskapsteori som var i harmoni med det de oppfattet som vitenskapelig metode - det vil for dem i praksis si naturvitenskap. Deres synspunkter på hva som utgjør vitenskapelig kunnskap har øvd stor innflytelse ... Den kanskje

mest berømte logiske positivisten er Rudolf Carnap (1 891-1970)", "utkrystalliserte seg i Wien etter første verdenskrig, i miljøet kjent som wienerkretsen. Kretsen besto av filosofer og vitenskapsfolk som kombinerte empiristisk erkjennelsesteori med nyvinninger innenfor matematikk, logikk, fysikk og psykologi. Særlig logikken ble viktig for den filosofiske metoden man praktiserte, og resultatet ble dermed det vi kaller for logisk positivisme" (501)

• logikk: "Aristoteles grunnla læren om å resonnere, som kalles for logikken. Han satte ord på noen av de mest fundamentale prinsippene som danner grunnlaget for å resonnere. Dette glelder b1.a. kontradiksjonsprinsippet og loven om det utelukkede tredje" (80), "Logikk (nærmere bestemt formallogikk; se nedenfor) kan defineres som læren om gyldige argumenter. At et argument er gyldig vil si at konklusjonen følger av premissene: dersom premissene er sanne, så er også konklusjonen sann. Eller om man vil: premissene kan ikke være sanne samtidig som konklusjonen er falsk" (485), "Aristoteles (kap. 3), som gjerne regnes som (forma1)logikkens far" (486)
• Luce Irigaray: "Den belgiske feministen og demokratiteoretikeren Luce Irigaray (f. 1930)" (466)
• manikeismen: "en religionsretning av østlig opprinnelse som hevdet at verden styres av to krefter, Det Gode og Det Onde, som kjemper mot hverandre" (114)
• metafysikk: "Ordet metafysikk kommer av det greske ordet «meta», som betyr etter. «Metafysikken» er en betegnelse som ble innf~rit middelalderen, og refererer til boken som kommer etter den Aristoteles kalte for Fysikken. Metafysikken var Aristoteles' lære om de første årsaker, et emne han regnet for mer grunnleggende enn studiet av den «ordinære» naturen." (86)
• Michel Foucault: "En av dem som er blitt tettest knyttet til postmodernismen, er Michel Foucault. Han ble født i Frankrike i 1926 og døde i 1984. Opprinnelig skulle han bli kirurg, men endte opp med filosofi i stedet. Hovedverket Tingenes orden kom ut i 1966" (459), "Foucault uventet døde av aids i 1984" (479)
• Milet: "Thales fra havnebyen Milet (Miletos) på kysten av Lille-Asia, nærmere bestemt området kjent som Ionia.", (17) "Milet ble ødelagt av jordskjelv etter Thales' tid. Da den ble gjenreist, var Milet den første greske byen som i sin helhet ble bygget etter en plan. Disposisjonen av bygningsmassen var systematisk, nærmest matematisk, slik at gatene dannet et rutenett. Byen ble delt opp i bydeler som igjen ble delt opp i kvartaler og tomter." (17-18), "Anaximenes, også fra Milet." (19), "borger av Milet, Anaximander" (20)
• Niccolo Machiavelli: "(1469-1572) 'fra Firenze skrev det berømte og beryktede verket Fyrsten, publisert i 15 13" (192)
• nyplatonismen: "Nyplatonismen representerte en nokså fri videreutvikling av Platons filosofi i religiøs retning. Tanken om en høyeste ide, Det Ene, ble fremhevet. Det Ene ble tolket som noe guddommelig som mennesket ikke kan erkjenne på ordinært vis. Det er kilden til all eksistens og all erkjennelse. Man sammenlignet Det Ene med solen, og det virkelig eksisterende med lyset fra solen. Den materielle verden er et slags mørke som har en rent negativ eksistensform: den består avfi-avær av det guddommelige lyset" (114)
• Nikolas Kopernikus: "Født i Polen i 1473, studerte Kopernikus i sitt hjemland før han flyttet til Italia ... endelige resultatet av studiene ble offentliggjort i De revolutionibus orbium coelestium («Om de himmelske sfærenes omdreininger») kort tid før Kopernikus' død i 1543" (137)
• Om Metoden: "I Om Metoden (Discourse de la Methode) fra 1637 glør Descartes det klart hvilken fremgangsmåte han mener er egnet for vitenskapelig virksomhet" (157)
• ontologi: "lærer om eksistens (ontologi, fra ontos = det som er)" (33)
• Orakelet i Delfi: "En anekdote forteller at Orakelet i Delfi, en anerkjent institusjon i det gamle Hellas, utpekte Sokrates som den klokeste blant dødelige." (35)
• Parmenides: "Eleatene ... grunnleggeren Parmenides og hans disippel Zenon er blitt kjent for sine innfl~ktere sonnementer og paradokser.", "Kjernen i Parmenides' lære er at bare det som er, kan tenkes." (23), "Parmenides' poeng er altså at vi må akseptere at bevegelse og forandring ikke eksisterer, til tross for at sansene synes å fortelle oss det motsatte." (24)
• Pierre-Simon Laplace: "matematikeren og astronomen Pierre-Simon Laplace (1749-1827)" (179)
• Platon: "Platon (427-347 f.Kr.)", "hans elev Aristoteles", "Det etiske og politiske perspektivet ligger i fronten for Platons tenkning", "I Platons dialoger er Sokrates den dominerende figuren. I disse finner vi ham ofte i samtale med en av sofistene, som det er tydelig at Platon betrakter som en hovedfiende av både sin egen og Sokrates' filosofi." (33), "Platon tilhørte en mektig familie. Han ble spådd en karriere innenfor både politikk og diktning, men avviste begge deler." (41)
• plenisme: "Plenismen hevder at det ikke finnes tomrom, at rommet er helt fylt med materie" (166)
• pliktetikk: "Kants etikk for en sinnelagsetikk, men også for en pliktetikk (eller en deontologisk etikk, fra det greske ordet for plikt, deon). Det avgjørende, fra et moralsk standpunkt, er altså at vi handler ut fra det vi opplever som vår plikt og ikke med tanke på belønning" (261)
• Plotin: "Alexandria. Her utviklet den ikke-kristne filosofen Plotin (205-270 e.Kr.) det som senere er blitt betegnet som «nyplatonismen»" (114)
• politikk: "Uttrykket politikk kommer fra «polis», og betyr «det som angår byen», eller i videre forstand, fellesskapet" (14)
• postmodernisme: "(fra post = etter) mener vi en type filosofi som tar et oppgjør med moderne tenkning, hvor «moderne» refererer til epoken som startet med den vitenskapelige revolusjon", "En av dem som er blitt tettest knyttet til postmodernismen, er Michel Foucault" (459)
• pesudovitskap: "(pseudo = falsk), det vil si teorier som tilsynelatende er vitenskapelige og appellerer til fornuften, men som egentlig ikke har noen slik basis. Hitlers raseteorier er et eksempel på den typen pseudovitenskap Popper ville til livs. Men også psykoanalyse og marxisme faller i denne kategorien, som vi skal se. I Poppers tankegang er det en intim forbindelse mellom pseudovitenskap og diktatur. Dette er en sammenheng han utforsker i The Open Society and its Enemies" (408)
• psykofysikk: "studiet av lovmessige sammenhenger mellom sanseopplevelser og stimuleringen av sanseorganene - ble viktig for etableringen av psykologien som selvstendig disiplin" (328)
• psykologi: "I løpet av 1800-tallet vokste psykologien frem som en egen vitenskap ... Psykologien har ... røtter helt tilbake til gresk tenkning. Platons betraktninger omknng sjelen i Staten er en form for psykologisk undersøkelse. Et av Aristoteles' viktigste verker, De Anima (Om sjelen), regnes av noen som den første psykologiske avhandlingen. Innen middelalderfilosofien finner vi ... Særlig Augustin, men også Thomas Aquinas, leverte betydelige bidrag til psykologisk tenkning", "Særlig psykobsikken ... ble viktig for etableringen av psykologien som selvstendig disiplin" (328)
• Protagoras: "Protagoras, uttrykte en generelt relativistisk posisjon på denne måten (den såkalte «homo mensura-setningen»): «Mennesket er alle tings mål; det værende, at det er, og det ikke-værende, at det ikke er»" (38)
• Ptolemaios: "gresk astronom som levde i Alexandria fra år 85 til 165 e.Kr.: Ptolemaios." (110), "Ptolemaios systematiserte sin tids astronomiske kunnskap i verket Almagest" (124)
• Pythagoras: "greske filosofen, matematikeren og religiøse lederen Pythagoras. Pythagoras levde på samme tid og sted som Parmenides, på SØr-Sicilia ved overgangen fra det 6. til 5. århundre f ~ r Kristus" (26-27), "Skolen Pythagoras grunnla var nærmest en sekt, et hemmelig selskap, som besto etter hans død. Dette var en religiØs gruppe som siktet mot åndelig opplysning. På grunn av hemmelighetskremmeriet i denne gruppen, er det vanskelig å avgjøre hvilke ideer som direkte kan tilskrives Pythagoras, og hvilke som sprang ut av miljøet som helhet", "Pythagoras skal ha uttalt at «alt er tall»." (27)
• Pythagoras' teorem: "fra skolen: Kvadratet på hypotenusen (c) i en rettvinklet trekant er lik summen av kvadratene på katetene (a og b): a2 + b2 = c2 ... ble ikke teoremet oppdaget av Pythagoras. Det figurerte hos babylonerne og egypterne, og det er mulig at Pythagoras ble kjent med det på reise i Egypt. Men han var den første som beviste påstanden i geometrisk form." (31)
• pythagorearane: "Metodene som pythagoreerne anså for egnet til å oppnå sjelens frigjøring fra kroppen, besto av en kombinasjon av forskrifter for diett/livsstil og studiet av matematikk." (28)
• rasjonelle forklaringar: "Et alternativ til nomologiske forklaringer ... mye diskutert i moderne vitenskapsteori, er såkalte rasjonelle forklaringer. Det er en type forklaring som særpreger menneskevitenskapene, og som ikke synes å forutsette kjennskap til allmenne lover ... går ut på å vise at personen - i forhold til sitt verdensbilde -hadde visse grunner for å handle slik som vedkommende glorde ... forklaringen får oss til å innse at slik personen selv oppfattet situasjonen;så v& det en viss fornuft i handlingen. Handlingen blir forståelig så lenge man legger disse

oppfatningene (som i seg selv kan virke irrasjonelle) til grunn" (427), "Denne måten å forklare menneskelig handling på har røtter tilbake til Aristoteles. Kort sagt går Aristoteles' teori ut på at for at vi skal kunne si at det foreligger en handling, må det eksistere et motiv eller ønske" (428)

• René Descartes: "(1596-1650)" (155), "tryggest og mest bekvemt å arbeide og publisere i Nederland, hvor han bodde fra 1628 til kort før sin død i 1650. Det mest direkte belastende verket Descartes forfattet var kanskje Om Verden (Le Monde)" (156), "Om Metoden (Discourse de la Methode) fra 1637" (157), «Så hva kan man egentlig vite noe sikkert om? Ifølge Descartes er det kun en ting: at vi tviler. Vi kan ikke tvile på at vi tviler. Dermed kan man heller ikke tvile på at det eller den som tviler, eksisterer», «Det er denne innsikten som Descartes sammenfatter i sitt berømte utsagn «cogito, ergo sum» - jeg tenker, altså er jeg» (160)
• Renessansen: "sprang ut fra Toscana-området i Italia. Den ble utløst ved at tenkere og håndverkere så tilbake til grekernes og romernes storhetstid" (127)
• romarretten: "Romerretten definerte hva det ville si å være en fri mann, eller borger. Basisen for Romerretten var «Naturretten», en lære om hvilke iboende rettigheter et individ kunne sies å være i besittelse av, og som ingen hersker kunne sette seg ut over. Dette er forløperen til det vi etter opplysningstiden er blitt vant til å tenke på som «borgerrettigheter» og «menneskerettigheter»" (202)
• Rudolf Carnap: "Den kanskje mest berømte logiske positivisten er Rudolf Carnap (1 891-1970)" (501)
• samsvarsmetoden: "samsvarsmetoden («method of agreemenb). Tenk deg forskjellige situasjoner hvor B er konstant mens andre ting varierer. Hva

er årsaken til nettopp B? Det er naturlig å sporre om det ikke er noe ved omstendighetene som også er konstant mens omstendighetene for øvrig varierer. Dersom man kan identifisere et trekk A som er det eneste som går igjen i alle tilfeller hvor B opptrer, så kan A utpekes som årsak til B" (393)

• samvariasjonsmetoden: "samvariasjonsmetoden («method of concomitant variation»). Ifølge denne skal man variere en variabel A for å se hvordan en annen variabel B endrer seg. Målet er å finne en systematisk sammenheng mellom de to" (392)
• Sandra Harding: "amerikanske filosofen og kvinnerettighetsforkjemperen Sandra Harding tar opp spørsmålet om hva feministisk epistemologi er i boken Whose Science? Whose knowledge? fra 1991" (475)
• seinantikken: "Senantikken, eller den hellenistisk-romerske perioden, strekker seg fra ca. 300 f.Kr. til ca. 400 e.Kr." (106)
• Sigmund Freud: "ble født i 1856 i den t$jekkiske delen av det østerrikskungarske imperiet. Han døde i eksil i London i 1939 ... begynte Freud utdanningen sin innenfor medisin. I 1873 reiste han til Wien for å studere, og med denne byen vil hans navn alltid være forbundet. Her tilbrakte Freud det meste av sitt liv, og her formulerte han sine revolusjonerende teorier" (328), "så Freud det som sin oppgave å undergrave kristendommen" (331)
• Simone de Beauvoir: "Forfatteren og filosofen Simone de Beauvoir (1908-1986) er et godt eksempel på hvordan den franske eksistensialismen fikk et konkret politisk innhold", "hovedverk Det annet kjønn fra 1948 tar Simone de Beauvoir" (465)
• skilnadsmetoden: "forskjellsmetoden («method of difference»), nemlig å gløre tilfellene så like som mulig, bortsett fra faktoren som skal undersøkes" (393)
• sofistane: "Talekunsten (retorikken) var deres verktoy. Denne ferdigheten, talekunst, tok sofistene betaling for å lære bort.", "en form for betalte lærere." (34)
• Sokrates: "Sokrates orienterte seg helt og holdent mot samtalen, har vi ikke noe skriftlig materiale etter ham. Det vi har å holde oss til er vitnesbyrd fra samtidige, fremfor alt Platons dialoger, hvor Sokrates figurerer som Platons talerør. Derfor er det vanskelig å avgjøre nøyaktig hvilke synspunkter som skal tilskrives læreren, og hvilke som skyldes eleven." (33-34), "(470-399 f.Kr.)", "Ifølge Platon var Sokrates en filosof i den sanne betydningen av ordet, nemlig en som har kjærlighet til visdom. Sokrates forsøkte aldri å tjene noe på sine intellektuelle ferdigheter, men insisterte på at tenkningen var en verdi i seg selv." (34), "Sokrates' metode var samtalen, dialogen.", "I stil med eleatene avdekket han raskt manglene og selvmotsigelsene i samtalepartnerens påstand.", "Han slo ikke fast doktriner, men tvang andre til å tenke selv. Dette kalles «den sokratiske metoden»" (35), "han ble han stilt for retten, dvs. overlevert til folkeforsamlingens dom, anklaget for å «undergrave statens religion og forføre ungdommen»." (35-36), "Sokrates fikk dødsstraff." (36)
• sosialdarwinisme: "Innholdsmessig var sosialdarwinismen snarere en forløper enn en konsekvens av darwinismen. Den kan betraktes som en slags ge neralisering av de liberalistiske økonomiske teoriene som var populære under den industrielle revolusjon, med vekt på konkurranse og frihandel. Sannsynligvis var slike oppfatninger en viktig inspirasjonskilde for Darwins egen teori. Men sosialdarwinismen hentet på sin side støtte fra

evolusjonsteorien. Den kan gjenfinnes som et element i mange forskjellige tankeretninger og politiske bevegelser - ikke bare liberalistiske, men også fascistiske. Sosialdarwinismen illustrerer hvor problematisk det er å argumentere fra biologi til samfunn" (302)

• teknokrati: "Samfunnet blir et gigantisk laboratorium hvor målet er å produsere mest mulig lykke for flest mulig. Dette er hva man kaller for en teknokratisk holdning. Målet er å kalkulere seg frem til et idealsamfunn. Teknokratiet er forfeilet ut ifra en borgerlig offentlighetstankegang, fordi det glør mennesket til en slags laboratorierotte" (480)
• teleologi: "alle ting forsgker å virkeliggjøre sin form, realisere seg selv, så å si. Selv livløse ting streber etter å finne sin ((naturlige plass» i tilværelsen. Hos Aristoteles kan altså all forandring sammenlignes med vekst. Frøet spirer og slår ut i blomst; barnet vokser og blir til et menneske. Dette kalles et teleologisk syn på forandring. Forandringer skjer med hensyn til et formål, eller telos som det heter på gresk." (71)
• Tertullian: "Kirkefaderen Tertullian, som levde fra ca. år 160 til 220 e.Kr." (113)
• Thales: "betraktet som den første filosofen er Thales fra havnebyen Milet (Miletos) på kysten av Lille-Asia, nærmere bestemt området kjent som Ionia. Thales etterlot seg imidlertid ingen skrifter, så vi har bare indirekte kjennskap til hans filosofi. Blant de viktigste kildene er den senere filosofen Aristoteles (kap. 3), som har Thales med i en oversikt over sine forgjengere", "reiste Thales til Egypt, hvor han studerte hos de lokale prestene. Thales spådde en solformørkelse, og ut fra det og andre biografiske opplysninger har man konkludert med at han var aktiv i begynnelsen av det 6. århundre før vår tidsregning. Astronomer har fastslått at en solformørkelse inntraff i året 585 f.Kr., og man antar at det var denne Thales forutså." (17), "var en dyktig matematiker. Han regnes som den første som brukte bevisførsel til å underbygge matematiske påstander", "mest berømte utsagnet som tillegges Thales er «alt er vann». Han anså vann for å være urstoffet som alle andre stoff til syvende og sist var oppstått fra", "Ifølge Aristoteles inngikk det i Thales' teori at jorden var flat og omgitt av et grenseløst hav." (18)
• Theodor Adorno: "tyske filosofen Theodor Adorno ( 1903-1 969)" (349)
• Thomas Aquinas: "(1225-1274). Thomas skapte en syntese av aristotelisk filosofi og kristne doktriner - det man gjerne kaller det aristoteliskthomistiske verdensbildet - som ble stående som den dominerende tankeretningen i resten av middelalderen (nærmere bestemt høy- og senmiddelalder) ... Thomas ble kanonisert allerede i 1323. Thomas ble født i landsbyen Aquino i nærheten av Napoli ... adelssønn som han var" (118)
• Thomas Hobbes: "Briten Thomas Hobbes la frem sin samfunnsfilosofi i verket Leviathan fra 1651. Hobbes ble født i 1588, ifølge ham selv for tidlig på grunn av sjokket moren hans fikk da hun hørte at den spanske armadaen var på vei for å invadere England" (194), "Det sies at han spilte tennis til han var over 70, og han publiserte både en selvbiografi på latinske vers, og oversettelser av Homer, nær opp til sin død i 1679" (195)
• Thomas Kuhn: "levde fra 1922 til 1996. Etter studier i fysikk begynte han å interessere seg for vitenskapshistorie", "Kuhn kritiserte filosofer, inkludert Popper, som hadde en tilbøyelighet til å betrakte vitenskapsteori som et spørsmål om logisk refleksjon. Ifølge Kuhn bør vitenskapsteorien basere seg mindre på' abstrakte logiske overveielser, og mer på studier av hvordan vitenskapen i realiteten har utviklet seg", "Kuhns hovedverk The Structure of Scientijic Revolutions fra 1962" (415)
• Tycho Brahe: "Tycho Brahe (1546-1601) ble født i Danmark og studerte astronomi i Sveits og Tyskland, fØr han slo seg ned for å arbeide i Uranienborg, ikke langt fra Helsingør, Spesialiteten til Tycho var verken teori eller kalkulasjon, men pur observasjon." (141), "Under et

engasjement hos keiseren i Praha, tok han til seg en læregutt ved navn Johannes Kepler" (142)

• utilitarismen: "Utilitarismens to mest kjente talsmenn, J. Bentham og J.S. Mill" (280), "Utilitarismen kan forstås som et forsøk på å

formulere etiske og sosiale problemstillinger på en slik måte at de tilfredsstiller kravene til empirisk kunnskap. Målet var å grunnlegge moral- og samfunnstenkning på målbare stgrrelser, og dermed kvitte seg med overtro og fordommer på disse områdene", "Utilitarismen er det fremste eksemplet på det vi kaller en konsekvensetikk", "Utilitarismen er et av de mest innflytelsesrike - og omdiskuterte - moralske systemer som har vært lansert. Grunnleggeren regnes for å være Jeremy Bentham" (311), "Noe skjematisk kan man oppsummere utilitarismen i tre prinsipper: 1. Hva som avgjør om en handling eller beslutning fra et moralsk synspunkt er god eller ikke, er hvilke konsekvenser den har; 2. Det som er viktig når vi skal vurdere om konsekvensene er dårlige eller gode, er hvilken grad av lykke eller ulykke de medfører; 3. Når vi skal vurdere summen av lykke eller ulykke, så teller alle mennesker likt" (317)

• verdirelativisme: "Hva som er rett og galt avhenger av hvor man lever - det som er rett for ett samfunn eller en gruppering vil forkastes av andre." (37)
• Walter Benjamin: "Kulturkritikeren Walter Benjamin (1892-1940)" (337)
• Wilhelm Dilthey: "tyskeren Wilhelm Dilthey (1833-191 1) tok tak i da han forsøkte å utvikle et generelt metodegrunnlag for umanvitenskapene" (431)
• Zenon: "Særlig Parmenides' elev Zenon er berømt for argumentene han produserte for å vise at bevegelse egentlig er umulig. Dette kalles for Zenons paradokser.", "To av de mest kjente resonnementene hans er «Achilles og skilpadden» og «den flyvende pil»" (24)