«Nordstjernen» (korvett) (1864-1945)
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Intet bilde | |
| Karriere |  |
|---|---|
| Type | Korvett |
| Klasse | |
| Verft | Carljohansværns Værft i Horten. |
| Kjølstrekking | Ukjent |
| Sjøsatt | 19. august 1862 |
| Operativ | |
| Skjebne | Brukt som losjiskip fra 1899, senket av tyskerne en gang under 2. verdenskrig, funnet igjen i 1945, brukt som lekter og siden senket utenfor Bergen. |
| Søsterskip | |
| Tekniske data | |
| Deplasement | 1611 tonn |
| Lengde | 65,6 m |
| Bredde | 11,8 m |
| Dybde | 5,4 m |
| Bestykning | 6 x 16 riflede kanoner, 12 x 20 cm glattløpede kanoner. |
| Pansring | |
| Fly | |
| Framdrift | Seil, 1 600 indikerte hestekrefters dampmaskin, maks hastighet: 10 knop. (Dampdrift) |
| Rekkevidde | |
| Mannskap | 225 mann |
«Nordstjernen» har vært navnet på flere skip i den norske marinen. For en oversikt, se: «Nordstjernen» (skip)
«Nordstjernen» var en dampkorvett i den norske marines tjeneste fra den ble bygget og sjøsatt i 1864, til den ble ombygge til losjiskip i 1899 og lå ved Marineholmen i Bergen. Den ble siden overtatt av tyskerne under andre verdenskrig, og funnet igjen ved Det Naue utenfor Bergen, i sunket tilstand. Den ble siden hevet, og tatt i bruk som lekter av Norsk Bjergningskompani, som blant annet brukte den i Narvik. «Nordstjernen» hviler i dag på havets bunn i Herdlefjorden, hvor den ble senket en gang på 50-tallet.
«Nordstjernen» gjorde flere tokter til fjerne farvann. Norges handelsflåte tok seg betydelig opp i disse årene, og man fant det nødvendig å bruke midler på å vise det norske orlogsflagget i utlandet. «Nordstjernen» representerte Norge ved Suezkanalens åpning i 1869, i 1874 deltok den på tusenårsfesten på Island, hundreårsjubileet for USA i 1876, og ved verdensutstillingen i Philadelphia i 1876.
Hun ble brukt som kadettskip i 1894-1898, og ble altså ombygget til losjiskip i 1899. Den funksjonen hadde «Nordstjernen» frem til 2. verdenskrig, da tyskerne brukte henne som losjiskip for krigsfanger som bygget flyplassen på Herdla.
[rediger] Se også
[rediger] Litteratur
Viceadmiral C. Sparre (red.) (opplysninger hentet fra Fartøier, av kommandørkapt. Chr. Blom, underdirektør ved marinens hovedverfts skibsbyggeri): Norges Sjøforsvar 1814-1914 Aschehoug 1914.
