Wikipedia:Tinget

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Innhold 1 Summer of articles, – betalte artikler 2 Artikkelnavn 3 Samarbeidende prosjekter 4 Storbyer 5 Artikkel til Aktuelt? 6 Mal:8000 meters-topper 7 Administratorer 8 Wikikafé i Oslo 9 Bengali - verdens 6. største språk 10 Firma 10.1 Forsøk på oppsummering av debatten 11 Sletting av side man har laget 12 "Gjengitt med tillatelse" 13 Nord, sør, øst og vest 14 Kautokeinoopprøret 15 Anne Holt og Per-Kristian Foss 16 Besøkstall 17 Lisensbrudd fra Helenorge.no (TV2 Interaktiv) 18 Norske titler? 19 Helland 20 Omforladelse 21 Whitelisting av endringer 22 Kanskje på tide med en stilmal for japansk tegneserier? 23 Kan noen hjelpe?? 24 Antall transantlantiske slaver 25 Ikke-nøytral Nepalartikkel? 26 "Reklamebanner" for Wikipedia 27 Trossamfunn og Livssynssamfunn 28 Hurtigsslett 29 Kreditering i byline 30 Defaultsort 31 Rydding i gamle bilder 32 Geografikategorier 33 Treff i Stavanger 34 Ebedjesus 35 Språkform i artikkelnavn og overskrift 36 Morsom nøtt, hvor skal omdirigeringssiden apoteket peke? 37 Wikipedia's pop culture addiction 38 Opphavsrett igjen. 39 Kommunevalget 2003 40 Velkomsten 41 Inklusjonskriterier for Norske kor 42 kategori:Litterære personer 43 Kirke/kyrkje-forvirring 44 Feil navn i stedet for feilnavn ble helt feil 45 Antall endringer 46 Copyvio hos P4, kopiering av artikler fra moox 47 {{Slettet}} 47.1 Oslo 48 Artikkelnavn med flere betydninger 49 Wikipedia:Fem søyler 50 Bokomslag

Arkiv Før 2007 Arkiv fra før 2007 2007 Uke 1 2007 Uke 2 2007 Uke 3 2007 Uke 4 2007 Uke 5 2007 Uke 6 2007 Uke 7 2007 Uke 8 2007 Uke 9 2007 Uke 10 2007 Uke 11 2007 Uke 12 2007 Uke 13 2007 Uke 14 2007 Uke 15 2007

Tråder uten aktivitet siste uke Tråder merket med blir arkivert ved neste arkivkjøring Summer of articles, – betalte artikler Artikkel til Aktuelt? Mal:8000 meters-topper Administratorer Wikikafé i Oslo Bengali - verdens 6. største språk Sletting av side man har laget "Gjengitt med tillatelse" Kautokeinoopprøret Anne Holt og Per-Kristian Foss Besøkstall Helland

Klipprunden Klipp verden rundt (fler omtaler · lokale nyheter) Jeg har ingen kristen agenda, intervju med Claes Tande på nettstedet Fri Tanke. M av Mads Eriksen, stripe om hvorfor man ikke trenger å kjøpe leksikon) Sesam på mobilen, og i den sammenheng Wikipedia på mobilen Wikipedia Founder Discourages Academic Use of His Creation, hvor Jimbo uttaler at en skal være forsiktig med å bruke Wikipedia som primærkilde Wikipedia:DR-sport, et samarbeid mellom Danmarks radio og dansk wikipedia om et felles sportsleksikon Library of Congress, Holocaust Museum negotiate with Wikimedia, utrolige 40 terrabyte med data blir tilgjengelig hvis alt går i orden IT-avisen: Lag dine egne CNN-nyheter (CNN: exchange), om hvordan CNN har hengt seg på communityintegrasjon Gratis leksikon på nett, en artikkel i VG om Wikipedia, at det er gratis og hvordan det lages The Digital Learning Challenge: Obstacles to Educational Uses of Copyrighted Material in the Digital Age — A Foundational White Paper (pdf) Can History be Open Source? Wikipedia and the Future of the Past, et essay av Roy Rosenzweig Who (Really) Writes Wikipedia, om en blog av Aaron Swartz Wikimedia's First GC Prepares to Tread "Legal Minefield", et intervju med Bradford A. Patrick Nordmenn med pirat-kopier kan få fengsel og Skumle iTunes-regler – Nordmenn kan bli fengslet i USA, doktorgradstipendiat Georg Philip Krogs uttalelser om amerikansk opphavsrettslovgivning Juridisk uenighet om dine digitale rettigheter, Forbruker-rapportens spørrerunde til Kulturdepartementet, Jon Bing, kripos, IFPI og EFN om rettigheter knyttet til DVDer The Hive – artikkel i The Atlantic Monthly av Marshall Poe om Wikipedia. Grundig historie (på engelsk) av en som har opplevd slettediskusjon om sin autobiografiske enlinjes artikkel. Fremtiden er fantastisk – artikkel av Wilhelm Joys Andersen og Ida Sofie Søland Jackson. En kortere versjon kommer på trykk i det marxistiske tidsskriftet Rødt.

Skriv en kommentar

Veiledning

Om du vil:	Gå til:
Stille spørsmål om viten	Wikipedia:Orakelet
Kontakte Wikipedia	Wikipedia:Kontakt
Kontakte en bestemt bruker	Brukerens diskusjonsside
Diskutere en bestemt artikkel	Artikkelens diskusjonsside
Lese svar på vanlige spørsmål	Wikipedia:OSS
Lære hvordan man bruker Wikipedia	Hjelp:Portal
Rapportere tekniske feil	Helst direkte i Mediazilla. Sekundært på Wikipedia:Feilmelding.
Se hvilke avstemninger som er aktuelle	Aktuelt-seksjonen på Wikipedia:Portal
Foreslå en artikkel for sletting	Wikipedia:Sletting

[rediger] Summer of articles, – betalte artikler

Jeg trodde jeg hadde en klar mening helt til jeg ble spurt om dette var mulig. Hvis noen kommer med en liste av aktuelle artikler, stort sett greie å skrive og med kjent bakgrunnsmateriale og et ønske om at disse skrives mot betaling, hva mener vi da? Det vil fungere som en åpen konkurranse hvor deltagerne kan skrive det antall artikler de vil mot en fast pris per artikkel. Slike artikler må være vesentlig over de som stubbmerkes. For eksempel så kan en tenke seg at de bør opp på nivået til biografiene i «Årets hvem» slik de er i Hvem Hva Hvor. I tillegg til teksten slik den fremgår i dette eksemplet så bør en slik artikkel inneholde referanser, eksterne lenker, bibliogfrafier, etc. Artikkelen skal være kategorisert, påsatt iw-lenker og stavesjekket. Når artiklene legges inn i Wp er de fritt vilt på lik linje med alle andre, og artikler som må gjennom vesentlig opprydding vil bli diskvalifisert. Blir artikler godtatt får opplaster et honorar på «noen hundre». Med litt erfaring blir dette fort en pen timeslønn og vi får artikler som ellers ikke ville blitt skrevet. I og med at dette er artikler som må nyskrives starter de fleste på samme nivå, og antallet artikler vil antakeligvis være så stort at alle får like gode (elelr dårlige) muligheter til å skrive om det som interesserer dem. — Jeblad 22. mar 2007 kl. 19:46 (CET)

Jeg er positiv til det så lenge det er med på å gjøre wikipedia bedre, og det er hele poenget. Hva som motiverer folk til å skrive spesielle emner har jeg ingenting med, så lenge det er med på å gjøre wikipedia bedre. Med alt som følger med; referanser, objektivitet osv osv... Dersom et foretak e.l. tar kontakt med en person og ber om artikler, så er dette mellom disse to partene. Dersom et foretak setter ut en "skrivelønn" generellt, så syntes jeg at det godt kan være et prosjekt som flere kan være med på, og når foretaket, eller hva det nå enn er, er fornøyd med artikkelen så burde summen betales til Wikimedia Norge, eller hovedbidragsyteren. -- Atluxity 22. mar 2007 kl. 19:56 (CET)

Her er det ikke en greie mellom et foretak og en enkeltbruker, og heller ikke et lite antall artikler. — Jeblad 22. mar 2007 kl. 20:03 (CET)

Jeg synes både at det må aksepteres, og at det er positivt; det viktige er at det ikke legges noen form for redaksjonelt press på oss. Og det vil jo uansett ikke være tilfelle, når artikkelen legges ut er den uansett åpen for redigering av hvem som helst. En bransjeorganisasjon kan for eksempel være åpen for å betale for å få en generelt bedre dekning, om kraftbransjen vil betale for mer og bedre artikler om det de driver med, så hvorfor ikke? Det betyr ikke at vi er i lommene på de, det betyr bare at de ser at vi har et hull innen det området og de tilbyr penger for å få det dekket. For en slik bransjeorganisasjon kan det ha flere positive effekter, både får almenheten generelt og eventuelle nye arbeidstakere en større mulighet til å skaffe seg informasjon om bransjen, men organisasjonen kan og få et positiv image utad ved å sponse oss. Så jeg er for, men en selvfølgelig forutsetning er redaksjonell frihet og transparans rundt det hele. Ulf Larsen 22. mar 2007 kl. 20:11 (CET)

Hvor blir det av mer informasjon og mer diskusjon? Hva går dette konkret ut på, hvem tilbyr hva, hvilken organisasjon/bedrift står bak tilbudet? Og er dette ikke interessant for andre enn Atluxity, Jeblad og meg? Eller er det slik at Tinget har gått av moten, og man diskuterer i andre fora? Selv om jeg er klart for dette forslaget så er jeg svært forbauset over at det vekker så liten interesse, hva kan det komme av? Ulf Larsen 23. mar 2007 kl. 11:25 (CET)

Om noen betaler for at andre skriver og legger dette ut på Wikipedia har vel strengt tatt ikke noe med Wikipedia å gjøre. Det blir en sak mellom den enkelte bruker og de som betaler. Jeg er forøvrig meget overrasket at vi ennå ikke har opplevd et rush med artikler fra informasjonsmedarbeidere i forskjellige selskaper rundt omkring … nsaa 23. mar 2007 kl. 12:12 (CET)

Jeg synes det er greit om vi tar noen prinsippdiskusjoner før vi konkretiserer ovenfor aktuelle parter. — Jeblad 23. mar 2007 kl. 12:26 (CET)

Sikkert vel og bra å få betalt, og jeg er positiv til det, så lenge det ikke fører til at artikler produseres for pengenes skyld, men ut fra en geniun interesse og med vilje til å skape kvalitet og uavhengige artikler. Så lenge wikipedia fortsetter å være brukerstyrt, gratis, åpent og fritt, uten a- og b-lag av brukere, ser jeg ikke noe negativt med betaling. Sindre 23. mar 2007 kl. 12:31 (CET)

Det er umulig å se på en artikkel om den er skrevet på betalt tid eller på fritid. POV-pushing er uansett ikke tillatt på Wikipedia, så betalte reklamesider kommer til å få det like vanskelig som ubetalte vanitysider. Og som nevnt over, vil/kan det ikke legges redaksjonelle føringer, og artikkelen er fritt vilt etter publisering. Jeg kan ikke se noe problem her. - Soulkeeper 23. mar 2007 kl. 12:33 (CET)

Høres helt ok ut. Btd 23. mar 2007 kl. 12:40 (CET)

Ser ikke problemer med dette jeg heller.--Harry Wad (HTM) 23. mar 2007 kl. 13:30 (CET)

Jeg synes det er greit så lenge det altså ikke blir lagt føringer på hva som skal skrives. Altså at de som betaler får noen bestemmelse over det som blir skrevet, annet enn at det skal være korrekt og holde rimelig god standard. Men jeg tror vi må være våkne og følge med litt. Media blir neppe nådige mot Wikipedia hvis de får inntrykk av at bedrifter eller organisasjoner kan betale for artikler som gir dem positiv omtale på Wikipedia. Selv om det bare er inntrykket media får, og ikke det som faktisk skjer. Men klarer vi å unngå å gi noen det inntrykket, så er det selvsagt bare positivt med tiltak som gjør Wikipedia bedre. --Blue Elf 23. mar 2007 kl. 14:26 (CET)

Det bør vel stå noen dager før vi konkluderer, men så langt ser det positivt ut. Jeg tror også at dette er noe som kommer uansett, så vi kan like godt være åpne for det. Det er mulig det allerede eksisterer betalt artikkelproduksjon allerede, dvs at ulike organisasjoner/bedrifter betaler noen for å legge ut informasjon. Det som er viktig er at vi holder fast på de grunnleggende reglene (NPOV, kilder, ingen original forskning osv.) - og at man opparbeider sosial kapital her ved å bidra positivt med grundig arbeid.

Samtidig tror jeg ikke slik direkte artikkelproduksjon får så veldig stort omfang, det er allerede så mange som skriver her at det ikke virker spesielt nødvendig. Der jeg tror vi kan (og bør) få betalte stillinger/arbeid er i utviklingen av grunnlaget vårt; tilgang på bilder, spesielle typer arkivsøk, utvikling av programvaren (som igjen vil gi grunnlag for bedre kvalitet på artiklene, som stabil versjon osv.). Ett stort unntak for betalt artikkelproduksjon er de språk, tildels store, som idag nesten ikke har artikler. Det ville være et område hvor en større humanitær stiftelse eller NORAD eller liknende statlig bistandsorganisasjon med små midler kunne bidra til massiv kunnskapsoverføring. For å sette det på spissen: Wikipedia er fremdeles et nettsted av og for rike hvite mennesker, det burde ikke være slik!!! Hva om f.eks Erik Solheim fikk bevilget noen millioner og satt fart på oversettelse fra enwiki til singalesisk og tamilsk - et virkelig positivt bidrag til Sri Lanka i dagens tragiske situasjon. Ulf Larsen 23. mar 2007 kl. 16:48 (CET)

Stiller meg bak overstående innlegg. Så lenge wikipedias retningslinjer og regler følges, er det ett fett hvordan artiklene blir til. Så lenge det ikke fører til forskjellsbehandling av brukere eller favorisering av noe slag, burde det ikke være noe problem. Sindre 23. mar 2007 kl. 17:12 (CET)

Hvem skal få betalt for å lage artikler? Er det et begrenset antall? Hvis noen skal få betalt vil jeg også få betalt :S Noen kan ikke få mens andre ikke. Marcus 24. mar 2007 kl. 11:46 (CET)

Der tror jeg Marcus virkelig traff det som er det store potensielle problemet med dette. Hvis vi får noen som får betalt for sine redigeringer risikerer vi spørsmålet hvorfor skal jeg gjøre dette gratis når andre får betalt. Kunne det løses ved at noen spesielle emner ble betalt for? Tja, hvis det betales for å legge inn artikler om spesielle temaer risikerer vi en vridning i retning av slike emner. Vi kunne jo tenke oss at et sterkt selskap innen en sektor så det som ønskelig å få artikler inn om sine produkter, mens konkurrentene ikke fikk det.

Skissen som Ulf er inne på er noe helt annet. Da fortsetter :no som før mens f.x. samisk får drahjelp til å komme over et nivå som er nødvendig for å klare seg selv. Haros 24. mar 2007 kl. 11:59 (CET)

Marcus, hvorfor har jeg brukt over et årsverk her? Fordi det er gøy. Blir det noe mindre gøy for meg fordi om en eller annen betaler deg for å skrive en artikkel du kan noe om? Mitt svar er nei, jeg har det like morsomt. I tillegg får vi flere artikler, som er en fordel for alle. NB - jeg støtter Jeblad i dette, ikke fordi jeg «taler for min syke mor», men fordi jeg synes det er et bra initiativ. Det er faktisk større sjanse for at du og andre får betalt for artikkelskriving enn meg, fordi jeg har bra med penger allerede og fordi jeg helst vil velge artiklene mine fritt - blir mer morsomt da. Ulf Larsen 24. mar 2007 kl. 12:36 (CET)

Modellen som er foreslått gjør det helt åpent hvem som skriver disse artiklene. Det kan være Olga på Tolga, en guttunge på 10 eller en pensjonist på 100. Kanskje finnes det andre modeller som vil fungere bedre, men jeg ser ingen slike for øyeblikket. Det er noen minimumskrav

1. Hvem som bidrar på slike artikler må være åpent
2. Hvem som tilbyr slikt arbeid må være åpent
3. Artiklene må tilfredsstille gitte minimumskrav

— Jeblad 25. mar 2007 kl. 04:13 (CEST)

Jeg kan lett se farene ved det, men jeg håper og tror at dersom prosjektet med betaling viser seg å føre galt av sted, så kan vi si åpenhjertig og ærlig at nei, dette gikk ikke. Sindre 25. mar 2007 kl. 12:07 (CEST)

Virker som forslaget blir tatt positivt mot, er det mulig å få mer detaljer om forslaget? Ulf Larsen 25. mar 2007 kl. 19:53 (CEST)

Ulf, hvorfor har jeg brukt over et årsverk her? Fordi det er gøy. BLir det noe mincre gøy for meg fordi en eller annen blir betalt for å skrive en artikkel? Ja. Det er nemlig urettferdig, og jeg føler meg mer verdig enn at andre får betalt mens jeg ikke. Det blir på en måte rasistisk. På grunn av at en er professor og jeg skolegutt? (jeg synes ikke det er urettferdig nå altså, og jeg er ikke sur) Jeg trenger penger jeg og.. Men spm mitt. Hvem skal få pengene? Av hvem? Wikimedia Norge? Marcus 29. mar 2007 kl. 16:55 (CEST)

Hva rasisme har å gjøre med dette forstår jeg ikke. Og om du får penger mens jeg skriver gratis så er ihvertfall ikke det noe problem for meg. Hvor pengene kommer fra aner jeg ikke, og ser ikke ut som vi får noen info om det heller, så antar det var en spøk fra Jeblads side. Ulf Larsen 29. mar 2007 kl. 17:23 (CEST)

Nei det er ingen spøk, men det kan ta tid å få konkretisert det. Foreløpig er diskusjonen for å få konkretisert hva vi mener, og om det er sterke meninger imot. — Jeblad 2. apr 2007 kl. 10:43 (CEST)

Det er vanskelig å innta en rent prinsipiell holdnng i denne debatten, det hele kommer også an på tilbydernes (oppfattede) seriøsitet. Så hvilke aktører er det som har tatt kontakt med hensyn til betalt artikkelproduksjon? Guaca 3. apr 2007 kl. 13:26 (CEST)

jeg skal komem tilbake til det når det er litt mer konkret. personlig tror jeg det er for sent å få til noe for denne sommeren. — Jeblad 5. apr 2007 kl. 21:04 (CEST)

[rediger] Artikkelnavn

Har vi noen kjøreregler for navngivning av artikler? Skal man bruke originalspråkets navn eller oversette til forståelig norsk? Se feks artikkelen Państwowa Wyższa Szkoła Filmowa, Telewizyjna i Teatralna im. Leona Schillera. Et bedre artikkelnavn ville kanskje vært Leon Schiller statlige høyskole for film, fjernsyn og teater. Andre eksempel er Katolicki Uniwersytet Lubelski Jana Pawła II og Confédération Mondiale des Activités Subaquatiques. Ser at alle nasjonalbankene er oversatt til norsk (Polens nasjonalbank og ikke Narodowy Bank Polski). mali 30. mar 2007 kl. 21:58 (CEST)

Jeg tenkte akkurat på det samme. Kanskje vi skulle ha originalnavnet som artikkelnavn, og lage en redirect med norske bokstaver o.l. — MVH H92 (d · b · @) 30. mar 2007 kl. 21:59 (CEST)

Synes vi bør ha norsk som hovedartikkel og redir fra lokale språk. På sentralbankene har jeg stort sett lagd redirect også fra engelsk navn, rett og slett for å la utenlandske brukere få treff på norsk Wikipedia dersom de prøver å skrive inn engelsk artikkelnavn. Ssu 30. mar 2007 kl. 22:14 (CEST)

Norsk W må ha artikkelnavn på norsk. Kan det være noen tvil om det? krg 31. mar 2007 kl. 00:44 (CEST)

Jeg vil tro det går et skille et sted, særlig mhp egennavn. Universiteter, se f.eks. Kategori:Universiteter i USA er for meg i grenseland. Massachusetts Institute of Technology bør nok beholde engelsk tittel. Bank of England likeså. Derimot er Banka Slovenije oversatt til Slovenias bank. Mitt poeng er; det går et skille et sted, og skillet er ikke trivielt å definere. Ssu 31. mar 2007 kl. 12:36 (CEST)

Jeg er enig med Ssu. Det går et skille et sted, men jeg klarer ikke å definere det. Hovedregelen bør være at artikkelnavnet er norsk, men i spesielle tilfeller kan dette avvikes, som feks Massachusetts Institute of Technology, London Stock Exchange og Bank of England, da disse navnene er utbredt på norsk. Derimot bør feks polske universiteter og flyplasser ha norske navn og ikke polske. mali 31. mar 2007 kl. 12:48 (CEST)

Derimot har vi valgt Amerikas forente stater som hovedoppføring for USA, selv om USA er relativt innarbeidet... ;-) Jeg tror vi vil slite med å sette definerte skiller, som språk (engelsk og svensk er OK, men ikke polsk), type virksomhet (firmanavn vs navn på universitet) etc. Vi må nok ta vurderingen i det enkelte tilfelle. Ssu 31. mar 2007 kl. 15:04 (CEST)

Jeg klarer ikke å se noen opplagt grunn til utenlandske institusjoner skal ha utenlandske navn, University of Oxford bør være Universitet i Oxford hos oss, kanskje med originaltittelen i parantes rett etter. Likeledes med Englands bank og videre. På bokmålswikipedia må forventes bokmål. Pussig nok er norsk ganske enkelt når man venner seg til det. --Finn Bjørklid 31. mar 2007 kl. 16:48 (CEST)

Jeg er enig med deg, og ønsker norske navn. Jeg er imidlertid spent på hva vi skal kalle Federal Bureau of Investigation og Central Intelligence Agency. Disse er jo egennavn, på linje med University of Oxford. Ssu 31. mar 2007 kl. 17:03 (CEST)

Dette er en vanskelig problemstilling. «Føderalt Etterforskningsbyrå» blir nesten for dumt. Men det kan være OK, hvis man har en redirect som heter FBI, da. Samme med CIA. — MVH H92 (d · b · @) 3. apr 2007 kl. 10:45 (CEST)

Praksis på norsk Wikipedia er å bruke organisasjoners, læresteders m.v. egenbetegnelse, hvertfall når det gjelder Vest-Europa og Nord-Amerika. Det bør vi ikke endre på.

Universiteter bør spesielt ikke flyttes til norske oversettelser av navnene sine uten grunn. På nynorsk Wikipedia har de oversatt alt, og resultatetet er at det er blitt helt uforutsigelig hvor man finner en artikkel (eksempel: Det austerrikske sosialdemokratiske partiet, noe som ikke engang er en presis oversettelse).

Hvordan skal man oversette:

• Collège de France
• London School of Economics
• Hertie School of Government

Eksemplene på læresteder der en presis oversettelse er både umulig og meningsløs er tallrike. Det er gjerne mulig å oversette navn på mange forskjellige måter. Vi må ha et forutsigelig system. Ikke et system der det er tilfeldig hvilket navn et lærested ligger under. For vesteuropeiske og amerikanske læresteder er det uproblematisk å bruke deres egennavn, og det skaper flere problemer enn det løser å oversette dem til et tilfeldig navn. Det er også vanligst på norsk å referere til dem med deres eget navn, dette er praksis både i andre leksika (SNL), på Universitetet i Oslo sine hjemmesider m.v. Kph 3. apr 2007 kl. 10:34 (CEST)

Litt på siden (siden vi lager våre egne regler), men likevel interessant: Jeg sjekket hva de øvrige språkene bruker som benevnelse på Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Ikke overraskende er det kun svensk som bruker det norske navnet.

de:Technisch-Naturwissenschaftliche Universität Norwegens

en:Norwegian University of Science and Technology

fr:Université norvégienne de sciences et de technologie

nn:Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet

pl:Norweski Uniwersytet Nauki i Technologii

sv:Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

mali 3. apr 2007 kl. 10:46 (CEST)

Det er forskjell på internasjonale språk som engelsk, tysk, fransk, italiensk og spansk, og på mindre språk som norsk. NTNU bruker selv oversettelser av navnet sitt i internasjonale sammenhenger. Du kan gjerne sammenligne situasjonen med fjernsynsdubbing. I Skandinavia er vi vant til å forholde oss til andre språk og unngår å dubbe fjernsyn. På samme måte er det vanlig på norsk å bruke andre vesteuropeiske universiteters navn slik de skriver dem selv.

Svensk Wikipedia bruker den norske skrivemåten for NTNU fordi norsk er et språk svensker har et forhold til. Nordmenn har også et forhold til andre skandinaviske språk og de store europeiske språkene. Det bør ikke hete Universitetet i København, men Københavns Universitet. Det bør heller ikke hete økonomihøyskolen i London, men London School of Economics. Det bør ikke hete Det frie universitetet i Berlin, men Freie Universität Berlin. Kph 3. apr 2007 kl. 10:57 (CEST)

Det er jeg helt enig med deg i. Egennavn er egennavn. Man kan imidlertid gjerne legge en redirect med norske titler også. — MVH H92 (d · b · @) 3. apr 2007 kl. 11:06 (CEST)

Redirect fra norske navn som også er i bruk er fornuftig (Humboldt-universitetet er f.eks. omdirigering til Humboldt-Universität zu Berlin). Kph 3. apr 2007 kl. 11:09 (CEST)

Jepp, det er no' sånt no' som er best! — MVH H92 (d · b · @) 3. apr 2007 kl. 11:20 (CEST)

Den er forsåvidt god, men jeg har kost meg med slike fenomener som Salon des Indépendants og importert en mengde rødlenker til franske og engelske lokaler og kunstnere, hvor «vårutstillingen i Paris» er oversatt til engelsk, mens «høstsalonen» ikke er det. Bare å søke på navn med cirkonflexer, graver og aigúer er en avansert jobb, det er galt nok med umlaut, så jeg anbefaler oversettelser i parentes etter fattig språkbegavelse og flest mulig umulige redirecter. God påske!--Bjørn som tegner 3. apr 2007 kl. 12:19 (CEST)

Jeg har lagt til noen universitet o.a. og valgte da følgende navn Copenhagen Business School (offisielt), Institut for Miljøvurdering (offisielt), Max Planck-instituttet (oversatt), Max-Planck-Institut für demografische Forschung (offisielt), Liste over Max Planck-institutt (MPI) (oversatt). Alså en herlig blanding. Dette er forferdelig vanskelig. Jeg har sørget for at det er satt opp mange redirects både fra originalspråk, en ca. norsk ovesettelse og engelsk oversettelse (som ofte er definert). nsaa 3. apr 2007 kl. 12:37 (CEST)

I norsk sammenheng bruker vi stadig mer engelsk. På Island er det vanlig å lage islandske ord for nye ord som hos oss ofte blir engelske. Så lenge vi har en norsk Wikipedia synes jeg vi må passe på at den er på norsk og ikke på engelsk. Hvis vi ikke passer på språket vårt glir vi vel over til situasjonen i Irland at gaelisk er nesten helt ute av vanlig bruk. Jeg synes det må være viktig at de engelske/amerikanske institusjonene oppføres under norsk oversettelse med sitt engelske navn i parentes og med redirect fra det engelse navnet. Dette burde vel også gjelde alle utenlandske institusjoner som har andre og mer fremmede språk for oss. Shannon Internasjonale Flyplass har vært igjennom samme debatt på diskusjonssiden. --Reodor 9. apr 2007 kl. 19:10 (CEST)

[rediger] Samarbeidende prosjekter

Det er ytret ønske fra noen kulturaktører om å få en mer omfattende lenking både til og fra Wikipedia. Før vi setter igang med noe slikt så bør vi ha en viss enighet om hva omfang vi ønsker og hva som skal være føringer på lenkingen. Eksempler på slik omfattende lenking er for eksempel lenking fra kirkeartikler til kirken.no og til nettutgaven av Norges kirker. Andre aktører kan være lenking av forfatterartikler til disses biosider på Dagbladets forfattersider, eller kulturnett sine tilsvarende sider. Hvis vi skal få til dette må det legges litt arbeid i det, og deler av arbeidet må automatiseres. Jeg vil presisere at enkelte av disse aktørene gjør store mengder stoff tilgjengelig for Wikipedia, og at de allerede i stort omfang lenker til oss. — Jeblad 1. apr 2007 kl. 17:57 (CEST)

Hvilke kulturaktører er dette snakk om? Hilsen Flerstemt. — Dette usignerte innlegget ble skrevet av Flerstemt (diskusjon · bidrag)

Dette høres umiddelbart ut som markedsføring. Valg av lenker må vel gjøres ut fra redaksjonelle vurderinger av hva som passer i et objektivt leksikon, og ikke ut fra et ønske om gjentjenester til nettsteder som tar kontakt. Grautgryta 1. apr 2007 kl. 18:38 (CEST)

Foreslår at vi gjør oss ferdig med «Summer of articles» før vi drar nye kaniner opp av hatten [1]. Ulf Larsen 1. apr 2007 kl. 20:35 (CEST)

Det er helt utrolig at en har besluttet å legge Norges kirker på nett. Dette er det beste som er skrevet om kirkene av noen av våre beste fagfolk som har brukt store deler av sitt yrkesaktive liv på å skrive disse verkene. De fleste av disse verkene er utsolgt og å kalle en lenking til dette materiale markedsføring faller på sin egen urimelighet. --Nina 1. apr 2007 kl. 20:48 (CEST)

Hvis dette er stoff som kan og bør brukes som kilde i artiklene er det helt naturlig og helt uproblematisk om det lenkes til disse. Så på en av dem, og det er mye stoff som vil fungere glimrende som kilde og videre lesning for spesielt interesserte. Det er ikke sikkert at all slik lenking er like greit, men til Norges kirker på nett er det helt uproblematisk. Haros 1. apr 2007 kl. 21:07 (CEST)

Jeg kan ikek se at det skal være noen forskjell på om det er 5, 50 eller 500 lenker til et nettsted, men på et eller annet antall så regner jeg med noen begynner å rynke på nesa. For å konkretisere, Kulturnett er for øyeblikket av de beste portalene på kulturstoff, men hvis vi skal bruke denne portalen alle steder der stoffet er aktuelt så ender vi lett på over 10 000 lenker til dette nettstedet alene. — Jeblad 2. apr 2007 kl. 10:51 (CEST)

Problemet er ikke antall lenker til et nettsted, men hvilken vurdering som ligger til grunn for å inkludere en lenke til nettstedet. Valg av lenker må gjøres ut fra redaksjonelle vurderinger av hva som passer i et objektivt leksikon, og vurdert for hver enkelt artikkel. Valg av lenker må ikke gjøres ut fra et ønske om gjentjenester til nettsteder som tar kontakt, eller som støtte til nettsteder som bidragsyteren liker. Således brukes lenker fra Wikipedia til andre nettsteder primært som kildehenvisning, og ikke som markedsføring av nettsteder som bidragsyteren personlig plukker ut. Markedsføring er forøvrig eksplisitt forbudt på Wikipedia. Grautgryta 2. apr 2007 kl. 18:23 (CEST)

Jeg tror det ligger en god faglig vurdering bak disse lenkene. Når det gjelder Norges kirker så er det en av de beste kildene som finnes. I arbeid med artikler er jeg i den priviligerte situasjon at jeg har tilgang til alle de bøkene som er trykket på papir og kan 100% gå god for deres faglige kvalitet. Forfattere er f. eks. Håkon Christie en av våre dyktigste skribenter om kirker og kirkearkitektur. Jeg kan heller ikke se noe problematisk i å lenke til kulturnett noe jeg har gjort utallige ganger for hånd da disse sidene inneholder god og relevant informasjon for et leksikon. --Nina 2. apr 2007 kl. 18:32 (CEST)

Det vurderes om det skal settes opp en programvareagent (bot) for å systematisk lenke artikler i Kulturnett til artikler i Wikipedia og motsatt. Det vil bli satt opp noen kriterier som må oppfylles for at en slik lenking blir satt opp, blant annet krav til redaksjonelt innhold både på Kulturnett og på Wikipedia. En sekundær bot vil monitorere endringer og om nødvendig fjerne lenker på motstående nettsted om slike fjernes, I praksis betyr dette at sletter vi en lenke til Kulturnett i en artikkel så dropper også kulturnett sin dyplenke til det aktuelle språket og målformen på Wikipedia. Hvuis alle versjoner fjerner lenkingen vil oppføringen fjernes fra Kulturnett. For et eksempel på hvordan dette kan fremstå i Kulturnett, se Rolf Groven. Legg merke til at eksempelsiden kun lenker til nynorskpedia. Jeg antar at Kulturnett vil lenke til både nynorsk, samisk og bokmål. — Jeblad 12. apr 2007 kl. 20:55 (CEST)

[rediger] Storbyer

Når vi skal oppgi folketallet i større byer er det vanlig å oppgi to forskjellige tall, et for bykjernen og et for bykjernen og området rundt (se for eksempel London). I mange av artiklene kalles det siste området storbyområdet, i Londons tilfelle har det også en egen artikkel, Stor-London. Er storbyområdet et riktig ord, eller har vi en bedre begrep på norsk? Og hvordan defineres det, er det innen kommunegrensene eller inkluderer det nabokommuner med mye pendling inn til bykjernen? --Helt 2. apr 2007 kl. 10:38 (CEST)

Storby eller storbyregion er trolig korrekt begrep, og det er lite å sammenlikne med her innen Norge, med unntak av Stor-Oslo da, som brukes både om tettstedet Oslo og om byregionen Oslo. Begrepet Stor-Oslo går i begge tilfelle langt utover kommunegrensene. Tettstedet er det sammenhengende bebygde området, mens byregionen Oslo kan regne med Moss og Drammen. krg 10. apr 2007 kl. 16:32 (CEST)

[rediger] Artikkel til Aktuelt?

Jeg har en artikkel jeg vil anbefale til Aktuelt på forsida.

Det gjelder at den nye overgangsregjeringa i Nepal er oppretta, med maoistpartiet som medlemmer. Dette blir behandla som en stor internasjonal nyhet. Det er nevnt i norske media, men jeg har ikke sett noen stor og grundig bakgrunnsartikkel.

Her ær'n:

http://no.wikipedia.org/wiki/Nepals_overgangsregjering_2007

Åssen gjør jeg detta? Gir jeg bare beskjed her eller skal jeg "egentlig" ta kontakt med en redaksjon? Hvem tar stilling til det?

Hvis The Powers That Be skulle finne ut at de vil ha'n, sier de evt. fra til meg dersom de ønsker endringer, omredigering?

Med hilsen - enda et dumt spørsmål fra Tronogrim 2. apr 2007 kl. 13:24 (CEST)

Kunne det se slik ut? --Helt 2. apr 2007 kl. 13:36 (CEST)

Fint! Men jeg gjentar mitt dumme spørsmål:

HVIS jeg har noe som jeg syns er nyhetsverdig, kan jeg da legge det inn i denne malen sjøl? Eller skal jeg henvende meg til noen som har et slags redaktøransvar?

Fortsatt BesteHexer Tronogrim 2. apr 2007 kl. 19:14 (CEST)

Ja du kan redigere den informasjonen. Og alle sider du kan redigere har du rett til å redigere. Det kan vel riktignok være at noen vil reagere hvis aktuelt blir helt overtatt av nyheter fra Nepal. Haros 2. apr 2007 kl. 19:20 (CEST)

Hadde ikke tenkt å putte inn så mye om Nepal egentlig, men ideen er kanskje god .-)= Jeg liker ikke å skrive om helt dagsaktuelle ting, du trenger som regel noen dager før mudderet legger seg. Sist jeg var i Aktuelt var for 11 måneder sida, da diktaturet til kong Gyanendra brøyt sammen. Jeg tenkte litt på å skrive til Aktuelt to ganger seinere: I november 2006, da fredsavtalen mellom regjeringa og maoistene etter 10 års borgerkrig blei undertekna, og i mars i år, da minst 28 mennesker blei slått ihjel på et folkemøte i byen Gaur - noe som førte til spekulasjoner om at krigen skulle bryte løs igjen. Begge deler var verdensnyheter. Men begge ganger syntes jeg ikke jeg hadde grunnlag for å skrive noe årntli før jeg mente det var for gammalt for Aktuelt.

Neste gang jeg TRUR det kan værra noe å skrive er fra valget på grunnlovsgivende forsamling, som nå etter planen skal komme 20 juni. Nepalera har venta på det sia februar 1951. HVIS det blir no av teller jeg på knappene på å være i Kathmandu, og KANSKJE skrive no til Aktuelt.

Hva syns folk om ei sånn prioritering? (For mye Nepal, hm?)

Ærlig talt trur jeg det er mer sansynlig at jeg snubler over noe anna. Ettersom jeg er nyhetshund og nattravn, at det bryter ut krig mot Iran ved 5-tida om mårran, fx. Eller at noen finner en ny dvergplanet, større enn Pluto. Men jeg har ingen planer om å kaste meg over Aktuelt. Bestehexer Tronogrim 5. apr 2007 kl. 00:58 (CEST)

Du kan legge det inn selv. Men det er flere som følger opp forsiden og passer på, og evt. gjør endringer som måtte være nødvendige. Det som legges inn må oppfylle kriteriene for aktuelle saker: ha en fyldig og oppdatert omtale og være av stor nok interesse. Kph 2. apr 2007 kl. 19:23 (CEST)

Jeg tror ikke vi har noen som hevder at de redaktører lengre, men vi burde muligens ha noen som fulgte opp enkelte nyhetsrienterte sider. 213.187.175.58 2. apr 2007 kl. 23:03 (CEST)

Noen av de som følger opp forsiden som kan gjøre noe med dette? — Jeblad 3. apr 2007 kl. 09:15 (CEST)

Selv synes jeg artikkelen var tung å lese fordi den er skrevet på radikalt bokmål. Artikler som linkes til fra forsiden bør ha en viss standard. Erik 5. apr 2007 kl. 17:16 (CEST)

Kjære Erik: Radikalt bokmål er LOV på denne Wikipediaen, i likhet med konservativt riksmål. Jeg mener du tar fullstendig feil når du blander det med STANDARDEN på artiklene. Som du sjøl sier på sida di er du i ferd med å bli Unge Høyremann. Det er helt iorden for meg (jeg har tilmed vært invitert foredragsholder i ledelsen for UH). Men jeg syns du går over grensa og driver med politisk kritikk når du blander inn ditt språkpolitiske syn, eventuelt hva du liker og ikke liker av språknormalisering, i vurderinga av hva som er KVALITET (standard!) her.

Bare for informasjonens skyld: Det er forska på språket mitt på Oslo Universitet. Ei av de sakene de fant var at jeg hadde ekstremt høy lix (tror jeg det het) som er et mål for lettleselighet. Dette er altså ikke min konklusjon, men deres. (Så hvis du har problemer med å lese meg, skyldes det KANSKJE at du trenger mere lesetrening ..?)

Sjøl kan jeg strengt tatt ikke fordra konservativt riksmål. (I tillegg syns jeg former som dog, ei, påpeke, agenda, er en uting i norsk skriftlig anno 2007!) Dette skreiv jeg da jeg var ny her på Wikipedia. Hadde jeg vært redaktør eller språkvasker av et manus (jobber jeg har levd av!) ville jeg stryki sånt med hard rødblyant.

Men jeg lærte fort nok at avtalen vi har inngått for å få til dette strålende leksikonet, betyr at vi setter sånt tilside. Lev og la leve. Radikalt bokmål OG konservativt riksmål OG alt imellom. Nå ær'e sånn at hvis jeg retter en artikkel som er (på!)begynt på konservativt riksmål, FORTSETTER jeg på konservativt riksmål. Jeg håper du lærer deg å gjørra det samme hvis du retter en artikkel på radikalt bokmål. RESPEKT, unge venn!

Jeg har gode venner, forfattere, som skriver på konservativt riksmål, som jeg rekner som svært gode forfattere i tillegg. (Thorvald Steen, fx.) Jeg ville aldri drømme om å hevde at det de skriver er dårlig fordi de velger å bruke ei normalisering jeg ikke liker.

Så, kjære Erik: HVIS du har kritikk av STANDARDEN i artikkelen min om Nepals overgangsregjering 2007, så kom med den! Jeg har stor nytte av kritikk, og har retta mange artikler her (for ikke å snakke om andre artikler, bøker, radioprogrammer, foredrag osv.) ut fra det. På forhånd takk! Men ikke bland radikalt bokmål inn i det, er du snill!

Med aller vennligste hexer Tronogrim 5. apr 2007 kl. 19:15 (CEST) (forresten halvt nordtrønder .-)=

Støttes! Selv skriver jeg vel tilnærmet riksmål, og holder meg derfor stort sett unna retting av Tronds artikler, men radikalt bokmål er like kurant som riksmål her. Det er innholdet det kommer an på. Ulf Larsen 5. apr 2007 kl. 20:01 (CEST)

Vel, Tronogrim, det var en kraftig salve mot en ung bruker som IKKE klaget på standarden på artikkelen din, men som sa at etter hans mening var det tungt å lese radikalt bokmål. Selv om det er forsket på språket ditt, endrer det nok like lite hans opplevelse som hans opplevelse endrer ditt språk. :-) --Harald Haugland 6. apr 2007 kl. 19:08 (CEST)[[]]

Jeg har sjøl vært ung og visst alt. Nå har jeg det privilegium å værra gammal og sur! Herregud, mannen skal leve 50 år lengre enn meg. Du må da skjønne jeg er sur for det! .-)= medbestexer til alle Tronogrim 6. apr 2007 kl. 20:11 (CEST)

[rediger] Mal:8000 meters-topper

Jeg har gjort endel arbeid på fjell i Himalaya og Karakoram, deriblant noen av verdens 14 8000-metere. Jeg ser på de andre wikiene at de har en mal på 8000-metere på sidene. Kan noen lage en slik for oss også (jeg vet ikke hvordan man oppretter maler). Mvh 80.213.143.215 3. apr 2007 kl. 13:20 (CEST)

Jeg skal hjelpe deg med det ikveld når jeg er hjemme fra jobb. Haros 3. apr 2007 kl. 13:27 (CEST)

På forhånd takk! Raskt levert:) 80.213.143.215 3. apr 2007 kl. 13:31 (CEST)

Er det denne du tenker på en:Template:GeoSouthAsia? nsaa 3. apr 2007 kl. 13:36 (CEST)

Nei, noe mer i retning av denne, nederst på siden: http://sv.wikipedia.org/wiki/Nanga_Parbat 80.213.143.215 3. apr 2007 kl. 13:41 (CEST)

Flott. Da oppretter nok noen no:Mal:8000m-topper med IW til sv:Mall:8000m_toppar. nsaa 3. apr 2007 kl. 13:49 (CEST)

Klarte ikke dy meg og opprettet malen {{8000m-topper}}. nsaa 3. apr 2007 kl. 14:20 (CEST)

Takk. Veldig bra! 80.213.143.215 3. apr 2007 kl. 14:28 (CEST)

Vi har ikke en liten, fjellaktig illustrasjon å legge øverst i venstre hjørne..? :-) Ssu 3. apr 2007 kl. 17:36 (CEST)

Jeg har lagt inn et bilde. Hadde tenkt å legge det inn da jeg sa jeg skulle hjelpe med å lage en slik mal. Haros 3. apr 2007 kl. 17:51 (CEST)

Meget bra! Ssu 3. apr 2007 kl. 17:52 (CEST)

En liten tabell med Nepals 8 fjelltopper over 8 000 meter (åssen visste gud det?) ligger på Nepals geografi. Denne diskusjonen fikk meg til å sjekke om alle lå i kategori:Nepals geografi, det viste seg at bare 7 av dem lå der. Pinlig! Det er retta nå.

Jeg har ambisjoner for at norsk Wikipedia skal være nyttig for norske fjellklatrere (som fx samler på topper!) som drar til Nepal. Sånn at de raskt kan finne hvor berømte og/eller interessante topper ligger når de lurer på det. Dessuten for flatlandstullinger som klatrer Karl Johans gate, sånne som meg.

Så da jeg leste denne diskusjonen, gikk jeg inn i artikkelen om Mount Everest og la inn geografiske opplysninger om i hvilken administrative del av Nepal den ligger, + en peker til et kart over distriktet til Mount Everest. (Sjekk historikken og se hva jeg gjorde!)

Jeg skal klare å få inn tilsvarende på andre topper over 8 000 i Nepal åsså, evt på topper over 7 000, som det er en god del av, og andre spennende topper ettersom de dukker opp. Men hvis noen av dere virkelige fjelleksperter har lyst til å gjøre det, er noen ressursjer her:

Nepal - kart med høye topper

Sammenlikn det med et eller begge disse, og du finner ut i hvilket av Nepals 75 distrikter de ligger:

Nepalkart med soner og distrikter

Administrativt kart over Nepal]

På det administrative kartet ligger lenker til lokalkart til alle Nepals 75 distrikter. Det er her jeg fant kartet jeg lenka på sida om Mount Everest.

Et sted der det KANSKJE går an å sjekke distrikter for å se om fjelltoppen virkelig ligger der, er denne Kategori-sida på Engelsk Wikipedia, som har alle Nepals 75 distrikter i administrativ rekkefølge. Mange av artiklene er små, men KANSKJE de har med om fjelltoppen ligger der. Desverre er jeg redd for at den oftest ikke gjør det:

http://en.wikipedia.org/wiki/Category:Districts_of_Nepal

Alternativet mitt, hvis jeg er usikker, er kreativ googling (fjelltoppen + distriktet det ser ut for meg som om det er, naturparken den er i o.l.)

Vi skal få til artikler om alle 75 distrikter på Norsk Wikipedia åsså, sjølsagt, og der kan dere være sikre på at 8 000 meters toppene skal være i riktig distrikt! (Lavere topper åsså!) Men foreløpig har vi bare såvidt plassert 30 (sjøl om mange av dem er mer utfyllende enn de engelske artiklene). Desverre er det mest lavere distrikter - der er det flere folk, store byer og det skjer mer:

http://no.wikipedia.org/wiki/Kategori:Distrikt_i_Nepal

Kos deg hvis du legger inn nye artikler om høye fjell i Nepal! Men hvis du syns dette er for plundrete, KAN du gjørra det på latmannsmåten: legg en beskjed til Tronogrim - så gjør han det.

Forresten, det ligger forresten 11 andre topper over 6 000 m i Solukhumbu distrikt, hvorav 10 (alle utenom Numbur, 6957 m) innafor Sagarmatha naturpark. Det inkluderer 2 8000 m topper: Lhotse og Cho Oyu. I begge de tilfellene er det bare å klippe det Tronogrim la inn i Mount Everest-artikkelen og legge det inn.

beste fjellhilsen til guden inne i deg! Tronogrim 5. apr 2007 kl. 00:44 (CEST)

PS: Hvor mange topper trenger vi for å lage en egen kategori: Fjelltopper i Nepal? Tronogrim 5. apr 2007 kl. 01:04 (CEST)

Hjelp:Kategorier sier at en kategori bør ha mellom 10 og 200 artikler. Personlig synes jeg kategorier kan ha (noe) færre enn 10 også, og at 200 er altfor mye. Ellers tror jeg at kategorien "fjelltopper i..." bør hete "fjell i..." ;-) Ssu 5. apr 2007 kl. 08:37 (CEST)

[rediger] Administratorer

Nå blir jeg sikkert upopulær, men noe bør ta dette opp mener jeg.

Vi har vel sånn ca 70 administratorer her på Wp, men de er da ikke aktive alle sammen? Slik som ”reglene” er nå er jo en administrator utnevnelsen på livstid, ref: ” Det er presedens for at tidligere administratorer som er aktive brukere, og som tidligere har trukket seg som administratorer, normalt når som helst kan få gjenopprettet administratorrettighetene” Dette virker meget besynderlig, ikke står det noe om hvordan noen mister sine rettigheter heller. Noen av den har jeg aldri ”sett”, ikke kjenner vi de som er ”borte” heller, bør det være slik da? Bruker de denne tittelen som et ”bevis” utad siden de ikke bruker den her på Wp? Bør det ikke kreves en vis aktivitet her inne for at man skal få fortsette som administrator? Om noen vet at de blir borte for en tid kan de jo eventuelt søke om ”permisjon” (svangerskap og lignende) Jeg syns heller ikke at det skal være noen automatikk i at de som har vært administratorer skal få den tilbake uten videre.

Vi har noen administratorer/byråkrater her i dag som gjør en enorm innsatts, men de er ganske få. Det virker jo ikke som det er så store jobben om det faktisk var 70+ som gjorde jobben, men det er vel heller 10-15 stykker av dem som utgjør den virkelige administrator gruppen.

Ros til de som er her for oss nesten 24/7, men fjern de uaktive så vi kan se hvem som er reelle administratorer. Ikke fyll på med flere helle før dette er avklart.--Harry Wad (HTM) 3. apr 2007 kl. 16:03 (CEST)

En liten oppklaring: Alle administratorer som er "inaktive" mister administrator-flagget. Definisjonen på "inaktiv" finnes på WP:A. Administratorer som har mistet flagget på dette grunnlaget skal kunne få det tilbake hvis de blir aktive igjen, uten videre diskusjon. - Soulkeeper 3. apr 2007 kl. 16:08 (CEST)

Vi har fine og fungerende regler. Flere administratorer har blitt fjernet på grunn av inaktivitet. Wikipedia er et frivillig prosjekt, der mange bare bidrar i faser. Vi skal ikke følge etter folk med pisk og fintelle bidrag. Vi skal være glade for de bidragene vi får. Er folk så godt som helt inaktive så forblir de ikke administratorer etter dagens regler. Vi bør fortsette å ha en romslig og inkluderende praksis. Kph 3. apr 2007 kl. 16:09 (CEST)

For å se hvem som er aktiv til enhver tid finnes dette verktøyet. Det er nyttig om en har bruk for hjelp --Nina 3. apr 2007 kl. 16:19 (CEST)

Byråkraten Bruker:Ljalvik har slettet sin egen brukerside. Dundyna 3. apr 2007 kl. 16:29 (CEST)

Ljalvik har sagt at han ønsker å trekke seg som administrator og byråkrat. Vi får se hva som skjer i denne saken. Jeg hadde håpet han ville la seg overtale til å fortsette, selv om han ikke har like mye tid til Wikipedia. Kph 3. apr 2007 kl. 16:42 (CEST)

• Jo da sikkert fine og gode regler, men som dere vet så er vi på Wikipedia, der kan regler forandres. Jeg ser ikke at det er fornuftig eller fornuftig at folk kan komme tilbake etter 2-3 års ”hvile” fra Wp og få tilbake sin admin-status automatisk. Jeg regner meg at mange rutiner forandres her inne hele tiden. Kriteriene for administratorene kan jo også forandres. Jeg mener at det må settes noen grenser for dette også. Muligens bør de ha noen hundre redigeringer før de får den tilbake. Eller mener dere at det er greit at man er borte i 10 år også, eller vil dere ikke ha noen grenser for dette? Hva mener de som ikke er administratorer/byråkrater? Hvor er forresten reglene om hvordan man mister administratorrettighetene for godt, for det må vel finnes slike regler? Jeg er bare nysgjerrig og litt kunnskapshungrig på slike ting om Wp også.--Harry Wad (HTM) 3. apr 2007 kl. 17:43 (CEST)

Vi løser ting mens vi går. Det viktigste er ikke å ha regler for alt, særlig ikke for hypotetiske situasjoner, men finne løsninger som flest mulig er fornøyde med. Administratorer er folk som har bidratt lenge på Wikipedia og som vi kjenner. Har de vært inaktive og ønsker å bli aktive igjen er det bare fint. Kph 3. apr 2007 kl. 17:47 (CEST)

Ja om du har bestemt at slik er det og slik skal det være så må jeg jo bøye meg for det, selv om jeg mener at det ikke er holdbart.--Harry Wad (HTM) 3. apr 2007 kl. 18:07 (CEST)

Kan ikke se av diskusjonen ovenfor at dette er noe Kph har bestemt. Jeg mener det er godt holdbart å ikke ha regler for alle hypotetiske situasjoner, og ønsker gjerne at inaktive administratorer blir aktive igjen, uten å måtte renomineres for å få adm. verktøy. FinnR 3. apr 2007 kl. 18:11 (CEST)

Det er nok fornuftig å være forsiktige med å la administratorer som kommer tilbake etter mange års inaktivitet få admin-statusen sin tilbake helt umiddelbart, men temaet er enda ikke aktuelt. Premature beslutninger koster mye arbeid, og de kan fort lede feil vei hvis premissene endres underveis. Derfor tror jeg det beste er å utsette diskusjonen til det blir nødvendig å ta den. - Soulkeeper 3. apr 2007 kl. 18:21 (CEST)

Ja dette var et svar jeg også kunne svelge Soulkeeper, jeg er litt opphengt i regler.--Harry Wad (HTM) 3. apr 2007 kl. 18:25 (CEST)Ja også er jeg "litt" kranglete med Kph i dag.--Harry Wad (HTM) 3. apr 2007 kl. 18:32 (CEST)

Hvis det er et problem med de reglene som finnes for inaktive administratorer så skyldes det at vi sitter med regler som ble laget for en tid siden hvor forholdene var mindre. Hvis vi nå skulle spikre regler for hypotetiske situasjoner risikerer vi at vi lager regler som ikke passer den dagen denne situasjonen dukker opp. Det er ikke gunstig å ha for firkantede regler. Haros 3. apr 2007 kl. 18:36 (CEST)

Spørsmålet er vel også hvor hypotetisk dette er, hvor lenge har den lengste vært inaktiv?--Harry Wad (HTM) 3. apr 2007 kl. 18:41 (CEST)

Det tror jeg du kan undersøke selv (finnes så vidt jeg vet ingen snarvei) - Se på listen over administratorer, sammenhold med dette verktøyet og sjekk de gjenstående enkeltvis. Ctande 3. apr 2007 kl. 19:24 (CEST)

Harry har et poeng, men samtidig undres jeg - hvor mye ser en vanlig dødlig bruker av våre sovende admins? De er jo ikke her & der, og kan derfor heller ikke spørres, kritiseres, roses (når skjedde forresten det....?). Men Harry - bruk verktøyet som Ctande viser til over og kom med et forslag om hvem vi skal tuppe ut, da er du konstruktiv. Mvh - Ulf Larsen 3. apr 2007 kl. 21:03 (CEST)

Det ser ut som om noen har veldig lyst å bli administrator. Er det så at prosjektet trenger fler? For meg ser det ut som om de som er aktive til enhver tid er veldig flinke til å rydde. At noen har de ekstra knappene er vel ikke noe problem. Problemet er vel at brukere som ikke har dem ser på administratorrollen som status. --Informasjon 3. apr 2007 kl. 21:06 (CEST)

Det der syns jeg var et usaklig innlegg og en avsporing. Å være admin er en drittjobb - men en kan ikke bare gjøre det som er morsomt. Men - de som har de ekstra verktøyene har fått de for å bruke de. Når de ikke blir brukt bør de inndras og eventuelt overdras til andre. Det er ikke verre enn det. Ulf Larsen 3. apr 2007 kl. 21:19 (CEST)

Å være admin er ingen drittjobb, men det er klart man som admin setter av mer tid til vedlikehold, rydding, revertering av vandalisme, innlegging av velkomstmeldinger hos nye brukere, blokkering av vandaler og slikt, men hvordan man fordeler tiden sin mellom disse oppgavene og ren skriving av nye artikler er opp til hver enkelt. Ssu 3. apr 2007 kl. 21:36 (CEST)

Informasjon: Se Wikipedia:Sokkedukker#Bruk av sokkedukker til «skitne jobber», du bør skrive under eget brukernavn. Kjetil r 4. apr 2007 kl. 07:30 (CEST)

• Jeg syns Informasjon er litt "nærsynt" og navlebeskuende, ikke vet jeg hvem h*n er heller, er det slikt her inne at man ikke kan diskutere hvordan ting fungerer her inne? Da er det vel heller administratorene som er redd for forandringer. For ved alle diskusjoner om forandringer får man tilsvarende svar "dette er diskutert før" eventuelt "det er allerede bestemt". Jeg trodde faktisk retningslinjene på Wp var litt annerledes. Jeg administrerer allerede en del nettsteder så jeg vet ekstraarbeidet slikt medfører. Selv har jeg ikke tid til mer enn allerede driver med på Wp så en slik ekstra belastning ønsker ikke jeg. Men jeg må si at jeg faktisk sitter med en litt uggen følelse i magen etter slike diskusjoner som dette. Admin har faktisk ikke mer "makt" enn oss "vanlige" bidragsytere i slike saker. Slike "kvasse" svar kan bidra til virkelig store forandringer her inne. Jeg kommer med konkrete spørsmål og forslag på en seriøs måte, derfor forlanger jeg det også tilbake. Jeg legger faktisk ned en del timer her inne jeg også, noe jeg hadde planlagt å fortsette med. Jeg akter også å fortsette med spørsmål vedrørende drift, regler og rutiner her inne. De som ikke tolererer dette bør eventuelt ikke svare på mine spørsmål. Jeg tror nemlig jeg er i min fulle rett til dette etter retningslinjene til Wp, om noen mener noe annet så vis meg det. Slik tirrer faktisk noe i meg, da kommer en del følelser og misstanker snikende, jeg blir faktisk temmelig nysgjerrig på om det ligger noe annet bak slike svar. Jeg må ellers si at jeg berømme en del av administratorene her inne og den utrolige jobben de gjør--Harry Wad (HTM) 3. apr 2007 kl. 22:03 (CEST)

Vi har hatt enkelte tilfeller der administratorer har utviklet eierforhold til prosjektet og oppført seg deretter. Det ødelegger motivasjonen for andre som også ønsker å bidra, ingen tvil om det. Storeulv 3. apr 2007 kl. 22:50 (CEST)

Greit nok og unskyld! Men trenger prosjektet flere administratorer? Tror her er ca 64 administratorer og over halvparten har vært aktiv det siste døgnet ut fra verktøyet som ble publisert. Det bør være slik at administratorer blir utnevnt når der er et behov på prosjektet. --Informasjon 3. apr 2007 kl. 22:15 (CEST)

Bruker Informasjon - les det Harry skriver. Om vi har bruk for flere admin? Om vi har 64 så betyr vel det lite så lenge et fåtall av de er aktive. Harry har et poeng - skal man være ryddegutt så får man bruke kosten man har fått utdelt, ellers blir den inndratt. Og til Ssu - helt greit at du ikke syns admin er en drittjobb, men jeg kvitter meg gjerne med min adminstatus og konsentrerer meg om å skrive og oversette. Ulf Larsen 3. apr 2007 kl. 22:35 (CEST

Flott. Storeulv 3. apr 2007 kl. 22:50 (CEST)

Du vil gjerne bli kvitt Ulf som admin? Snakker om positiv innstilling. Noorse 3. apr 2007 kl. 22:59 (CEST)

(redigeringskonflikt, fikk ikke helt med meg det rett ovenfor, men poster det jeg skrev.. La meg understreke at jeg støtter Ulf som admin) Nå tar debatten av, og blir mindre og mindre konstruktiv. Å være admin er ingen drittjobb, Ulf. Og Hr. Wad, hva vil du egentlig? Om det er noen som ikke er aktive, hvem skader de? Er du virkelig uenig i den offisielle definisjonen av «inaktiv»? Og en ting må være klart: det er ikke nok administratorer, det er ikke løsningen å sette et tak for dette antallet. Jeg er også enig i Kph, vi løser problemene mens vi går. Ingen problemer har forekommet ennå, har de? Jeg synes vi har fine og fungerende regler. Marcus 3. apr 2007 kl. 23:01 (CEST)

Selvfølgelig ser jeg på dette som et problem nå, ellers så hadde jeg tatt dette senere. Min styrke er å lete opp informasjon og skaffe stoff og bilder. Dette er det jeg ønsker å drive med her inne. Rydding og forbedring av stubber er også artig. Men dette er ting jeg ikke trenger en administratorstatus til, men vi trenger gode administratorer her på Wp, folk som er her. Administrator statusen skal ikke gies som en ”premie” for aktive brukere, men gies til de som virkelig vil gjøre denne krevende jobben. Jeg forventer at en administrator bør ha et minimum av 100 redigeringer i måneden, om h*n ikke har ”søkt” om permisjon. Om h*n ikke er aktiv på 6 måneder uten informasjon mener jeg h*n ikke oppfyller sine forpliktelser og den tilliten h*n faktisk har fått. Noe annet er om man på forhånd for eksempel sier at ”jeg må ha fri i 8 måneder, for jeg skal til India eller lignende ”. Da kan man lettere se hvem som er Admin og hvem som ”leker” Admin. Jeg tror en del syns det er stas å si ”jeg er Admin på Wikipedia”, men de glemmer å si at de ikke gjør noe særlig. Det bør med andre ord settes krav til Admin, om de da ikke vil være admin så får vi finne andre. Når jeg kontakter en admin får jeg nesten øyeblikkelig svar, men det er jo de samme som svarer hele tiden. (jeg klager ikke på dem da) Det virker jo bare merkelig at jeg bare ser 10-15 av 70 administratorer. Jeg har faktisk vært her inne ganske lenge, men det er de samme som gjør jobben hele tiden. Dette er min bedømming av forholdet her inne, det at vi jobber på frivillig basis er hel irrelevant i denne sammenhengen. ”folk jobber gratis så vi kan ikke kreve” er noe tull. Hvorfor er dere så red for at dere skal miste administrasjonsstatusen deres om dere ikke gidder å gjøre noe her inne på 6 måneder? Det virker nemlig sånn. Har vi 15 aktive administratorer her inne så har vi 15 administratorer IKKE 70 eller 65. Så får vi heller finne flere som vil gjøre en innsats, ikke vente på at noen av de 50-60 andre skal våkne. Når jeg velger en administrator vil jeg gjerne velge en som vil være aktiv, ikke en som bare leter etter en ”tittel”. Jeg tror faktisk ”strengere” regler kan føre til flere aktive administratorer, for da er nemlig ikke dette ei sovepute.--Harry Wad (HTM) 3. apr 2007 kl. 23:30 (CEST)

Det er admins som jeg mer enn gjerne ser at fortsetter selv om de er inaktive for en periode. Problemet er at en del andre har så liten aktivitet at jeg seriøst lurer på om de har noen reell interesse av å bidra på prosjektet. Kanskje bør vi se på totalaktiviteten til en admin og ikke bare på hvor lenge det er siden han eller hun bidro sist, og ikke minst hvordan vedkommende omgås andre. Det fremstår for meg som et djevelens alternativ å bli stående uten erfarne admins som ljalvik og isteden få inn en serie uerfarne med liten evne til å håndtere konfliktsituasjoner. — Jeblad 3. apr 2007 kl. 23:23 (CEST)

Ja enig med deg der, slike kan jo søke om permisjon, de vil jo uansett ikke få noe problem med et nyvalg, alternativt kan vi finne løsninger i spesielle tilfeller. Vet at dette ikke er så enkelt, men jeg tror det finnes løsninger på slike tilfeller også.--Harry Wad (HTM) 3. apr 2007 kl. 23:32 (CEST)

Jeg var administrator for en periode og hadde dermed noen ekstra funksjoner, men valgte selv å trekke meg fra det vervet fordi jeg følte jeg ikke benyttet disse verktøyene så ofte som jeg burde. Det vil neppe skade administratorer å gi seg selv en liten selvevaluering en gang i blant, hvor man går seg selv i sømmene og evaluerer om man virkelig har bruk for de ekstra funksjonene. Man kan faktisk drive både oppryddningsarbeid og artikkelskriving samt delta i viktige diskusjoner uten disse. Hva status som administrator angår så er det minst like status å hevde at man er «artikkelforfatter» eller «bidragsyter» mener jeg. Mvh Beagle84 3. apr 2007 kl. 23:48 (CEST)

ja det mener jeg også, men det er jo sammen vi lager Wp. Så alle er vel like viktige. Men nå må jeg gjøre noe annet viktig enn å krangle, har en del som jeg må skrive her inne i påsken.--Harry Wad (HTM) 4. apr 2007 kl. 00:04 (CEST)

Jeg er enig i mye av det Harry skriver.

Jeg synes grunnlaget for «det er presedens for at tidligere administratorer som er aktive brukere, og som tidligere har trukket seg som administratorer, normalt når som helst kan få gjenopprettet administratorrettighetene» er noe tynn, da det er kun én sak som er grunnlaget for denne presedensen, og hun var bare borte et par stille sommermåneder. Jeg vil nok synes det er noe pussig om Bruker:Christian List stikker innom igjen og ber om å få adminrettighetene automatisk gjenopprettet (jeg har selvsagt ikke noe personlig i mot ham, men det er flere år siden han var innom).

Det er nok en del her som må kunne kalles «legacy»-admins, fordi de var aktive i 2004-05 men i liten grad siden (på den tiden var vel ikke kravene til å bli admin spesielt store). Man må jo kunne spørre seg om disse passer med definisjonen «administratorer er medlemmer av Wikipedia som er kjent med prosjektets retningslinjer». Er det et problem at man har slike? Tja, det skader jo ikke direkte, men jeg mistenker at noen av disse kun vil beholde adminstatusen for å ha en «fjær i hatten».

Se også Wikipedia-diskusjon:Administratorer, der noe av det samme har blitt tatt opp. Det er kanskje på tide med en runde med de-adminnominasjoner igjen? Kjetil r 4. apr 2007 kl. 07:44 (CEST)

Christian List, utvikler fra dansk Wikipedia, er ikke noe spesielt treffende eksempel. Han var her og hjalp til i oppstartfasen og formidlet kontakt med Brion i forbindelse med oppgraderingen. Han hjalp også til med en del av den nødvendige opprydningen etter oppgraderingen. Dessuten står det «aktive brukere». Det vil si at tidligere administratorer først må bli «aktive» før vi gjenoppretter adminstatus. Et mer relevant eksempel kunne være f.eks. Beagle84 eller BjarteSorensen. Kph 4. apr 2007 kl. 12:26 (CEST)

Ah, jeg overså dette med at de må være aktive. Da er ikke regelen spesielt problematisk lenger. Kjetil r 4. apr 2007 kl. 19:17 (CEST)

En fare med å bli for få er at vi blir veldig utsatt ved ferieavviklinger. Blir vi for få så må vi begynne å sette opp vaktlister for å ta unna i perioder, men kanskje er en vaktliste et gode uansett? En annen mulighet er å lage en løsning hvor en listefører hvem som har hatt aktivitet siste 5-10 minuttene av administratorene. 213.187.175.58 4. apr 2007 kl. 07:52 (CEST)

Her finner man en liste over admins som er aktive akkurat nå, sortert på tidspunkt. Det er en lenke til denne fra WP:A. Kjetil r 4. apr 2007 kl. 08:10 (CEST)

Den lenken Kjetil gir her, ble gitt tidlig i tråden av Nina. Vi har allerede en slik tool. Noorse 4. apr 2007 kl. 08:56 (CEST)

Faktisk 3-4 ganger... Så velkommen etter, Kjetil =P Marcus 4. apr 2007 kl. 09:50 (CEST)

Heh, jeg antok automatisk at det var Sysop activity folk hadde lenket til. Jeg får lære meg å lese lenkene folk poster. Kjetil r 4. apr 2007 kl. 16:24 (CEST)

Jeg liker ikke denne siden og synes det er massivt information overkill. — Jeblad 4. apr 2007 kl. 17:06 (CEST)

Enig, egentlig skjønner jeg ingenting. Hva er vitsen med å sortere alfabetisk, hvorfor ikke sortere etter hvem som er aktiv? Sysop activity er jo ganske grei da. Marcus 4. apr 2007 kl. 20:26 (CEST)

Grautgryta - kan du ikke heller kalle meg Frode i stedet for Helland. Du skjønner her finns en uhelbredelig snobb som har knabbet etternavnet mitt som nickname, endatil han heter noe helt annet. Jeg vil nødig han skal få skylden for mine krumspring. Han kan være en sart sjel.--Frode Inge Helland 6. apr 2007 kl. 15:05 (CEST)

[rediger] Wikikafé i Oslo

Neste Wikikafé i Oslo blir 10. april. Dette er en tirsdag og ikke den vanlige onsdagen. — Jeblad 4. apr 2007 kl. 16:51 (CEST)

Jeg kommer! :-] — John Erling Blad (no) 4. apr 2007 kl. 18:57 (CEST)

Er i Stockholm, men håper dere kommer et stykke lenger i diskusjonen rundt etablering av en lokal forening. Ikke for å mase - men tror tiden er overmoden for dette og at det kan utløse betydelige midler. Det vil sikkert Chris Nyborg også kunne få mer info om når han forhåpningsfullt snart får tatt et møte med regjeringens IT ansvarlige, som han har på programmet. Ha en fin kveld! Ulf Larsen 4. apr 2007 kl. 19:12 (CEST)

Jeg skjønner ikke.. En lokal forening? Marcus 4. apr 2007 kl. 20:24 (CEST)

En lokal forening er en norsk oversettelse (endelig) av local chapter som vi snakket om tidligere her. Skjønner godt at du ble forvirret. Slik er det med engelske begreper innblandet i norsk: det er som å servere sild flambert med jordbærsaus. --Finn Bjørklid 5. apr 2007 kl. 02:04 (CEST)

Namme! — Jeblad 5. apr 2007 kl. 10:57 (CEST)

[rediger] Bengali - verdens 6. største språk

-har kun 15 tusen artikler på Wikipedia, på tross av at det er 230 millioner mennesker som har det som morsmål [2]. Det er samtidig offisielt språk i Bangladesh. Hva om vi kontakter Telenor, som eier landets største teleselskap Grameen Phone og forhører oss om en wikioffensiv i landet? Si at Telenor gir en million Euro (et pent, rundt tall) og at vi for den summen klarer å hyre ett tusen lokale som dels oversetter fra enwiki til Bengali og dels skriver nye artikler for landet - kan bli 1 000 x 5 artikler pr dag x 300 dager (ett år) = 1 500 000 artikler altså ett hundre ganger flere artikler på kort tid.

Med ett slag får en kvart milliard et svært omfattende leksikon på sitt eget språk, og Telenor får billig reklame. Ikke i form av bannere på våre sider, men redaksjonell omtale av prosjektet. Er det en god ide, skal jeg maile og/eller kontakte Telenor? Ulf Larsen 4. apr 2007 kl. 19:55 (CEST)

Jeg er fremdeles skeptisk til å betale folk for å arbeide med Wikipedia. Wikipedia er skapt gjennom entusiasme og frivillig innsats. Jeg vet ikke om penger kan erstatte entusiasme og genuin interesse, og særlig ikke i u-land. Jeg føler Wikipedia er noe som må utvikle seg naturlig. Kph 4. apr 2007 kl. 20:11 (CEST)

helt enig. Det er moralsk forkastelig at noen bidragsytere skal få mens andre ikke får. (Ezzex ikke innlogget).

Enig med kamerat Ezzex, det er helt absurd at de rike bengalerne skal får penger for å redigere når vi fattige nordmenn som knapt nok har til smør på brødet må gjøre det uten betaling. 207.234.209.59 7. apr 2007 kl. 08:16 (CEST)

Det er forståelig at man er skeptisk, men ikke alle land er like. Se artikkel om utviklingen av den lokale wikien [3]. Vårt privilegium er jo at vi har så forbannet god råd og tid til å hygge oss med å skrive artikler. I andre deler av verden er livet vanligvis hardere, og de som kanskje kan - har ikke råd. Ved et bidrag på f.eks ett tusen euro kan kanskje en student ta seg et friår for å jobbe heltid med dette + få penger til å betale for seg på en nettcafe - eller en arbeidsløs akademiker får en jobb med det. Ulf Larsen 4. apr 2007 kl. 20:19 (CEST)

Jeg tror at det er effektiv uhjelp å gi folk muligheten til å erverve kunskap på sitt eget morsmål. I vesten ser vi på dette som en fritidssyssel, kanskje er det så viktig at det bør fortrenge annen aktivitet i en del U-land. da må det betaling til. — Jeblad 4. apr 2007 kl. 20:21 (CEST)

Bengali-Wikipediaen har økt fra 500 artikler uten særlig innhold ved årrsskiftet 2005-2006. Ærlig talt syns jeg det ser ut som om den øker veldig bra, inklusive statistikken for brukere. Fortsetter den sånn er den oppe i 20-30 000 i løpet av et år, og da begynner den virkelig å ta av og bli nyttig. "God sirkel" - virkning - den billigste og mest tilgjengelige ensyklopediaen på det store bengalske kulturspråket, som dermed trekker til enda flere brukere og skrivere,

Bengal er et gammalt intellektuelt samfunn med over 2000 år gamle universiteter, og tilsammen et enormt antall studenter og intellektuelle. Jeg tror denne Wikipediaen har alle muligheter til å ta av UTEN slik hjelp. Jeg har tilmed en mistanke om at det kan virke negativt, for jeg tror det bare er et spørsmål om tid før bengali-wikipediaen har 5 000 - 15 000 registrerte brukere åsså. Som vi veit, det er gratiskultur som VIRKELIG har fått Wikipedia til å bli stort.

Jeg hakke no mot at Telenor eller andre gir penger til wikipediaprosjekter i 3. verden, men jeg tror dette forslaget er litt korttenkt og spontant. God vilje, men undervurdering av de enorme intellektuelle ressursjene i Øst- og Vestbengalen, og ikke helt riktig vurdering av hva som er mest nyttig nå.

Forresten er jeg mye mer bekymra for HINDI-Wikipediaen. 10 000 artikler, det ække så dårlig som en start det heller - bare at det er veldig mye juks, tomme årstall, enlinjes-stubber osv. Se på stat for "depth" - det er NESTEN alltid en indikator på at noe er gærent. Lav depth, jukseWikipedia! En annen god indikator er mange artikler, men veldig få brukere. (Nepal Bhasa, Wikipediaen for det gamle språket i Kathmandudalen, REIN BLØFF, desverre!) Likkavæl tror jeg en bra Indisk Wikipedia vil være der i løpet av et år eller tre, åsså!

Sjøl om jeg er uenig med forslaget, syns jeg det er fint at det blir lagt fram. Enig i intensjonen, og vi trenger å diskutere sånt! Bestehexer Tronogrim 4. apr 2007 kl. 23:36 (CEST)

bestehexer

Grunnen til at jeg foreslo denne spesielle koblingen (Telenor + Bengali) er at Telenor som kjent er tungt engasjert i Bangladesh gjennom Grameen Phone, følgelig kunne de muligens være åpne for å bidra. Er ellers enig med Trond i at det er andre språkversjoner med mange brukere som er like dårlig dekket, har tidligere tatt opp Swahili. Trond har ellers tydeligvis ikke noe prinsipielt mot at noen kan skrive artikler mot betaling, mens Kph er negativ til det.

Spørsmålet om betalt artikkelskriving, eller i det hele tatt betalt arbeid for Wikipedia blir stadig mer aktuelt, se også Jeblads innspill om «summer of articles». Det viktige her etter min mening er om noen krever modifisering av lisensen for artiklene, innvirkning på innholdet og/eller logo på våre nettsider - eventuelle slike krav må avvises. Lisensen står fast, vi skriver et åpent leksikon og viker ikke en tomme på det. Ei heller innholdet, det er vi som skriver her som bestemmer hva som skal med og hvordan det skal presenteres, ikke en eventuell oppdragsgiver. Om for eksempel LO/DNA gir en million for å få bedre dekning av fagbevegelsen og arbeiderbevegelsen så er det vi som bestemmer hva som skal stå i de artiklene. Logo på våre sider er heller ikke aktuelt - vi har ikke reklame og skal heller ikke ha det. At det blir kjent at et firma har støttet oss er noe annet, det har allerede skjedd ved at Yahoo har donert 20 servere som står i en rack i deres driftssenter i Korea, bra for oss og sannsynligvis bra for de.

Jeg mener og at vi må ha en rimelig grad av enighet om dette for å gjøre det; om Kph og Tronogrim fastholder sin motstand så får forslaget ligge, samme gjelder vel Jeblads forslag om «summer of articles». Jeg håper imidlertid at det er mulig å snu skepsisen. At våre viktigste bidragsytere er oss frivillige er det ingen tvil om, men innen noen områder tror jeg vi ved betalte bidrag raskt kan nå en «kritisk masse» artikler som hever den aktuelle wikipediautgaven fra en kuriositet til noe en faktisk kan bruke.

I det store og det hele er Wikipedia idag (i likhet med internett) et fenomen for de rike i verden, vesten og lommer av velstående i den tredje verden. Med betalte bidragsytere kan vi være med å bidra til at folk der kan ha tilgang til et godt leksikon - når det etterhvert kommer seg på nett. Dette er ikke bare snakk om private midler, offentlige midler (bistandsmidler) bør også kunne brukes til dette, en svært kosteffektiv kunnskapsoverføring I-land - U-land.

Mitt siste argument, er at vi bør være åpne for betalt artikkelskriving, fordi jeg er overbevist at det finnes - allerede. Store firma og organisasjoner har sikkert sine informasjonsansvarlige inne her og bidrar - og de får betalt for det. Ved å gå mot betalte bidrag kommer vi da i den situasjonen at de som holder munn om det lønnes uansett - og det stoffet vi tilbyr blir vridd, både nasjonalt og globalt. Ulf Larsen 5. apr 2007 kl. 09:09 (CEST)

Kjære Kaptein Ulf! Jeg oppfatter ikke oss som så veldig uenige.

Nåre gjelder bengalsk, 2 poenger:

1) Det fins faktisk svære intellektuelle ressurser der. VELDIG mange på universiteter, skoler osv med Internettforbindelse, dårlig råd - men god tid. Se på Wikipediaene på indonesisk, tyrkisk, etterhvert arabisk, persisk osv. De holder på å komme veldig godt etter, sjøl om de ikke er backa av rike hvite vestlige land.

2) Vanskeligheta med å støtte med penger er: Åssen da? Hvem skal være kontrollapparatet, utbetalerapparatet osv.? Jeg har vært i utkanten av hjelpearbeid (fx i ØstEuropa etter 1990) og opplevd at entusiaster som kom kjørende nedover med lastebillass med innsamla greier ikke hadde tenkt over det i det hele tatt.

Nåre gjelder skriving for penger, går det en annen diskusjon om det. Jeg veit faktisk om folk som skriver Wikipediartikler for penger i museer og statsinstitusjoner - men formelt står de sjøl for det, og artiklene må følge akkurat samme regler som alle andre artikler. Vi kan ikke forby eller hindre sånt, og det kommer til å bli mer utbredt ettersom Wikipedias betydning vokser.

Likevel mener jeg at det som har SKAPT suksessen er det betydelige gratisarbeidet som gjørras av alle oss gærninger. Hvis DET blir vekk, visner og dør Wikipedia. Betalte innlegg kan i beste fall bli glasur på kransekaka. Trur jeg.

med vennlige hexer Tronogrim 6. apr 2007 kl. 00:16 (CEST)

For å ta det siste først, helt enig med deg at betalt arbeid for wikipedia med all sannsynlighet blir glasuren. Samtidig ser jeg ikke noen motsetning mellom eventuelt betalte bidrag og gratisarbeid; jeg har det akkurat like morsomt med å skrive her selv om du får betalt. Det går tre ulike diskusjoner om å skrive for penger, og ser ut som det er en stor nok motstand mot det til at det ikke er aktuelt. Det kan jeg leve utmerket med, men syns det er litt synd - da jeg ikke oppfatter det som det sentrale i wikipedia, se også mine innlegg i debatten om «firma».

At det å gi er vanskelig er jeg helt enig i, og mulig man sikter seg inn mot noe som er vanskelig eller meningsløst (arbeidsløse intellektuelle som har mye tid uansett). Men det kunne kanskje vært så enkelt som at mulige skribenter der nede har kunnskapene, tiden, men ikke pengene til å betale for internetcafe? En kunne startet med en liten wikicafe, leid en koordinator i en måned, et hjørne i en lokal internettcafe, latt ordet gå rundt + kanskje et par velplasserte annonser.

Vi var på samme foredrag som Jimmy holdt i Bergen og det var en positiv overraskelse, fordi han var så opptatt av den 3. verden. Selv om ulike lokale wikier vokser bra så er fremdeles wikipedia av og for hvite mennesker i rike land. Med tanke på hvor mange hundretalls milliarder som går i sluket bistand så syns jeg det kan være verdt å prøve noen millioner på denne fronten.

Helt til sist, om jeg skulle overbevise deg og andre og HVIS vi skulle fått noen kroner av Telenor og/eller Norad, så bør vi ikke gå i fellen som andre har gjort, med å opprette egen butikk. Det er mange gode bistandsorganisasjoner, og ingen grunn til å begynne noe nytt. Vi kunne sikkert fått en avtale med Folkehjelpen, Kirkens Nødhjelp eller andre som har ekspertise og lokale kontakter i området, de kunne da stått for logistikk og administrasjon. Vår jobb kunne vært å koble en bistandsorganisasjon med lokale wikipedanter der nede. Ulf Larsen 6. apr 2007 kl. 08:34 (CEST)

[rediger] Firma

Er det ulovlig for et firma å lage en brukerkonto på Wikipedia? Eventuelt hvor står dette. — Dette usignerte innlegget ble skrevet av Harrywad (diskusjon · bidrag)

Missa signaturen enda en gang.--Harry Wad (HTM) 4. apr 2007 kl. 21:12 (CEST)

Magefølelsen MIN sier at noe noen ganger ikke er helt OK, selv om det ikke er forbudt. Jeg ser absolutt at det blir et paradoks: Alle ansatte i f. eks. Hydro(ganske mange) med hver sin konto her, men ingen felles. Men jeg melder pass når det gjelder hvor og hvorfor firmakontoen ikke føles riktig. Med all respekt for HW, som er en dyktig og god skribent: la denne ligge selv om du eventuelt skulle ha rett. Der kan komme andre i det sporet som ikke er så flinke på skitt og kanel. MVH --Bjørn som tegner 4. apr 2007 kl. 21:51 (CEST)

ja.--Harry Wad (HTM) 4. apr 2007 kl. 21:58 (CEST)

Vi har en praksis for at vi ikke tillater navn på firmaer, organisasjoner o.l. som brukernavn. Kph 4. apr 2007 kl. 22:03 (CEST)

Jeg tror det blir veldig problematisk med felleskontoer med den enkle formen for pålogg med passord som Wikipedia bruker. Hvis det fantes mekanismer for signert pålogg fra et firma så ville ting muligens stille seg annerledes. Det enkleste for alle parter er å ha personlige kontoer, og om noen gjør spesielle ting i forbindelse med Wikipedia for et firma så bør de flagge dette på brukersiden. Selv har jeg skrevet en håndfull artikler for firmaer og institusjoner, og helt bevist valgt å ikke ta betalt for artikler. Mange her inne har firmaer, men svært få bruker disse i forbindelse med arbeid på Wikipedia. Det er slik jeg ser det her hovedproblemet dukker opp; skal vi akseptere at brukerkontoer brukes til å markedsføre tjenester på Wikipedia selv om det er så marginalt som å bruke et brukernavn som er sammenfallende med et firmanavn, eller skal vi flytte alt slikt ut av Wikipedia? Et beslektet problem er at hvis noen bruker Wikipedia til slikt så må vi også på en eller annen måte kvalitetssikre de tjenester disse tilbyr. — Jeblad 4. apr 2007 kl. 22:08 (CEST)

Det må vi ikke. Den som skriver, må stå inne for kvaliteten i det han gjør selv. Jeg tror egentlig ikke det er så lett å selge slik artikler, for de må skrives med forbehold om at andre kan redigere dem. Jeg kan ikke se for meg at den som skriver artikkelen i utgangspunktet, skal være vaktbikkje for utviklingen av den, selv om man har den på overvåkningsliste. Med andre ord, verken Wikipedia Norge eller den opprinnelige forfatteren kan gi noen garanti, artikkelen kan til og med bli slettet om noen finner at den ikke holder mål. --Harald Haugland 4. apr 2007 kl. 22:25 (CEST)

Jeg tror vi har hatt et par brukere som har skrevet her inne på oppdrag. Noen av dem var såpass på kanten at de ble blokkert og en del artikler gikk til sletting. Dette tror jeg kan vise seg å bli et veldig reelt problem for håpefulle som vil skrive mot betaling. — Jeblad 4. apr 2007 kl. 22:37 (CEST)

Tror vel det dreier seg om flere enn et par, ser forøvrig ikke noe problemer med dette så lenge det er åpenhet om dette.--Harry Wad (HTM) 4. apr 2007 kl. 22:49 (CEST)

Så lenge alle retningslinjer rundt wikipedia blir fulgt så ser jeg ikke problemet... Så lenge artikkelen er verifiserbar, aktuell, objektiv, osv osv så burde det ikke være noe problem. Dette har jeg sagt før, og sier igjen. Sist vi diskuterte dette var vel de fleste enige i dette? -- Atluxity 4. apr 2007 kl. 23:05 (CEST)

Vi må jo uansett kvalitetssikre det som legges inn her, så dette forandrer egentlig ikke så mye. Ssu 4. apr 2007 kl. 23:22 (CEST)

Dette er helt utrolig! At noen skal skrive mot betaling fra oppdragsgiver - og ingen ser noe prisipielt galt i det. Hele tillitsforholdet som Wikipedia møysommelig har bygget opp, og som må vedlikeholdes kontinuerlig, settes på spill. Den som betalere for en artikkel vil gjerne ha valuta for pengene. Dette er i selve utgangspunktet helt forkastelig. Jeg finner det helt utrolig at saken i det hele tatt kommer opp. Siden Harry er pressemann så begynner jeg å lure på om det er vanlig å betale for nyhetsoppslag i dagspressen - ikke at avisen betaler journalisten, men nyhetsobjektet. Jeg har, ærlig talt, vanskelig for å tro at en slik utrolig frimodighet som her legges for dagen uten videre av kommer av seg selv. Jeg håper inderlig at dette bare er ren naivitet og ikke noe annet. Hele problemstillingen er skadelig for Wikipedia om dette blir kjent. Kanskje dette i seg selv er en nyhet til salgs?--Frode Inge Helland 4. apr 2007 kl. 23:37 (CEST)

Spørsmålet var vel opprinnelig om firma kan ha én felles konto. Jeg oppfatter felles konto og skriving mot betaling som to forskjellige debatter. Svaret mitt gjaldt felles konto for et firma... Ssu 4. apr 2007 kl. 23:56 (CEST)

Det med felles konto er en teknisk sak. Det er formålet med den som er avgjørende.--Frode Inge Helland 5. apr 2007 kl. 00:01 (CEST)

Nei spørsmålet dreide seg ikke om en felleskonto for et firma eller betalte artikler , spørsmålet var da ganske enkelt: ”Er det ulovlig for et firma å lage en brukerkonto på Wikipedia? ”. Et ja eller nei hadde holdt i massevis, eventuelt om svaret var nei så ba jeg om en henvisning til hvor dette står skrevet. Alt det andre i debatten spurte jeg ikke om. Ikke kan jeg se at jeg har fått et direkte svar på spørsmålet heller. Om ingen kan svare meg et ja eller nei så er det jo ikke rart at jeg også lurer.--Harry Wad (HTM) 5. apr 2007 kl. 03:49 (CEST)

Wikipedia:Om sier at "Det spesielle med Wikipedia er at «hvem som helst når som helst kan redigere en hvilken som helst artikkel»". Grunnen til at du får svar på mer enn (eller andre ting enn) det du spør om kan være at de som leser spørsmålet ditt lurer på bakgrunnen for spørsmålet ditt, og hvordan denne kontoen er tenkt brukt. Man kan også kverulere, og si at spørsmålet ditt ikke gir noen mening, siden et firma ikke kan opprette konto (teknisk), men en ansatt hos et firma kan gjøre det. Et firma kan jo ikke skrive artikler heller, men personer kan skrive. Det betyr at enhver (person) kan opprette konto hos Wikipedia, uansett om denne personen er ansatt i et firma eller ikke. Denne brukerens bidrag vil, som alle andre bidrag, kvalitetssjekkes av enhver annen bruker på Wikipedia. Jeg blir nysgjerrig på bakgrunnen for spørsmålet ditt, kan du si mer om dette? Ssu 5. apr 2007 kl. 11:40 (CEST)

Jo en person kan være et firma, et firma er en juridisk person, firmaet har da ansvar for hva firmaet gjør, altså firmaet er juridisk ansvarlig for det som blir skrevet. Om vi her i husstanden skriver på Wp privat uten at vi lager en konto er vi da 5 personer som har samme IP. Det er da ingen person som Wp kan ha en dialog med, vi bryter heller ingen regler på Wp. Jeg ser ingen steder at det er krav om en ”konto” eller et krav om at alle på Wp skal ha forskjellige IP-adresser. Om det plutselig er nye regler på Wp bør dette tydeligere fremkomme, jeg ser heller ikke at det er slike regler på en.Wp heller. Hvor er det du finner disse reglene da? --Harry Wad (HTM) 5. apr 2007 kl. 11:59 (CEST)

Da misforstod du hva jeg forsøkte å skrive. Poenget mitt er at dersom du oppretter en konto, så sitter du, som fysisk person, og oppretter denne kontoen. Dersom du benytter denne kontoen som konsulent er dette greit. Dersom du bruker den som privatperson er dette greit. Dersom du lar en annen person låne kontoen din kan ingen hindre deg. En bruker (egentlig: et brukernavn) vurderes da på basis av sine bidrag. Dersom disse er innenfor en viss kvalitetsstandard vil denne kontoen leve. Dersom brukeren/-navnet leverer bidrag som er på kanten av hva som er objektivt, vil denne få henvendelser fra andre brukere, evt en advarsel dersom det går over stokk og stein, og i ekstreme tilfeller kan en konto sperres. Ssu 5. apr 2007 kl. 13:17 (CEST)

Hmmm, nå tror jeg at jeg har mistet noe.... Det du sier her er altså at det er greit med en ”felleskonto” altså en som flere bruker bare det en ”ansvarlig”? Så jeg kan da la 5 personer publisere med min konto, for det regnes alltid som mine bidrag, og er det noe galt så får jeg smekken? Ja det var faktisk slik jeg også har lest og tolket reglene, derfor ble jeg litt forvirret her. :-)--Harry Wad (HTM) 5. apr 2007 kl. 13:28 (CEST)

Se Hjelp:Hvordan_logge_inn; Brukernavn er personlige og skal brukes av bare en person. Felleskontoer der derfor uønsket. Jeg må derfor presisere at dette ikke er ønsket, selv om det er teknisk mulig (å dele konto). Men igjen - hva er det du forsøker å oppnå? Hvorfor ønsker du en konto som brukes av flere? Jeg ser ikke hensikten med dette. Ssu 5. apr 2007 kl. 13:53 (CEST)

Nei det er det du som sier, det jeg sier er at her i huset blir IPn brukt av flere personer, derfor blir dette regnet som en "felleskonto", samtidig sier jeg heller ikke et jeg vil noen vei. Jeg må på nytt beklage at jeg spør om retningslinjer og regler her inne, motviljen mot å svare er jo merkbar. Isteden for svar får jeg spørsmål om hva jeg mener eller hvor jeg vill med spørsmålene. Det måtte da være enklere her å faktisk bare svare på et enkelt spørsmål.--Harry Wad (HTM) 5. apr 2007 kl. 14:07 (CEST)

Da er vel svaret "Nei" på spørsmålet om flere kan dele en konto. På spørsmålet om flere kan dele en ip-adresse er svaret "Ja" (dvs. at man ikke logger på, men bidrar anonymt, noe som fortsatt er tillatt). Ssu 5. apr 2007 kl. 14:15 (CEST)

Ja, jeg tror nemlig at det er viktig at dette blir presisert, vi er i en ganske god utvikling med stadig nye brukere. Med flere artikler og brukere tror jeg ikke dette blir siste gang saken er oppe. La meg se om jeg har oppfattet det riktig, 1. et firma kan ha en konto, men det skal ikke bruke firmanavnet som brukernavn eller ha flere brukere på kontoen. 2. en konto kan kun brukes av en bruker, noe annet er ulovlig. 3. ubegrenset antall brukere kan bruke samme IP-adresse. Stemmer dette?--Harry Wad (HTM) 5. apr 2007 kl. 14:45 (CEST)

2 og 3: korrekt. 1 er jeg ikke 100% sikker på, oppfordrer andre til å bistå her. (Men jeg ser ingen hindring for pkt. 1) Ssu 5. apr 2007 kl. 14:59 (CEST)

Ja jeg tror vi må være 100 % sikker på at alle ”tolker” reglene likt, slikt bør det ikke være tvil om.--Harry Wad (HTM) 5. apr 2007 kl. 15:07 (CEST)

Ettersom alle kontoer skal være personlige, dvs. knyttet til én person, blir det litt meningsløst å diskutere om et firma kan ha en konto, og særlig ettersom det ikke er tillatt å bruke firmanavn i kontonavnet eller gi inntrykk av at kontoen disponeres av eller reprentererer mer enn en person. Kph 5. apr 2007 kl. 15:12 (CEST)

Nei jeg syns ikke det er meningsløst, ellers så ser jeg ikke den reglen du henviser til, "gi inntrykk av at kontoen disponeres av eller reprentererer mer enn en person". Jeg tror jeg må være blid som ikke har sett dette. Selvfølgelig kan en firmakonto representere en spesifikk person. Man kan også forklare ting på brukersiden.--Harry Wad (HTM) 5. apr 2007 kl. 16:22 (CEST)

Jeg tror du bør ta en litt mindre kjepphøy tone. Wikipedia har noen regler som er skrevet ned og mange som ikke er det. I de fleste tilfeller er det vår praksis som er avgjørende. Du har fått forklart hva som er vår praksis. Forbudet mot flerbrukerkontoer o.l. er hevdvunnen praksis. Dersom du absolutt vil ha et ja/nei svar er svaret på spørsmålet: Nei, firmaer kan ikke ha kontoer. Personer kan ha kontoer. Og selv om vi snakker om enkeltmannsforetak så er det personen og ikke foretaket som vil kunne ha en konto på Wikipedia. Kph 6. apr 2007 kl. 03:59 (CEST)

Nå må du gi deg, jeg har henvent meg på mail angående dette, men fikk ikke svar, det var før jeg skrev her på tinget. Jeg presiserte at vi også burde ta dette via mail så vi slapp lange diskusjoner her, men det var faktisk ikke ønskelig. Nå er det altså jeg som blir advart for at jeg diskuterer her. Om vesentlige deler av regelverket er ”skult” for vanlige eller nye brukere må man forvente spørsmål. Det burde da være lovlig å be om utdypende svar eller ”referanser” til tidligere diskusjoner eller nedskrevne regler? Eller er dette også nå en uskreven regel om at man ikke bør gjøre slikt? På meg virker det som de fleste reglene ikke er nedskrevne, eller i alle fall er skulte. Dette kan da føre til at folk bryter regler for det at vi ikke vet at de eksisterer. Jeg leste alle reglene nøye her inne før jeg åpnet en konto og var her mange måneder, men dette har jeg ikke oppfattet. Muligens bør det komme klarere fram i innledningen på Wp at det er flere regler som ikke er nedskrevne og som kan ha stor innvirkning på for den enkelte bruker. Selv trodde jeg når jeg startet på Wp at jeg hadde forstått reglene på nn.Wp, en.Wp, se.Wp og no.Wp. Noe som jeg nå forstår tydeligvis var feil. Jeg beklager sterkt at diskusjonen ble lagt på Tinget istedenfor via mail som var mitt ønske.--Harry Wad (HTM) 6. apr 2007 kl. 05:15 (CEST)

Tinget er ikke "feil forum" for en slik diskusjon heller. Det kan jo tenkes at den du sendte mail til ikke ønsket å diskutere dette på mail, eller det kan være andre årsaker. Kph har et poeng, at så lenge kun én bruker kan bruke en konto blir debatten om et firma kan ha konto meningsløs. Det er du som oppretter kontoen, og om du gjør det som privatperson eller som konsulent er uvesentlig. Du kan til og med ha to kontoer; én som du bruker på fritiden din og én som du bruker andre sammenhenger. Men kontoen er og blir din. Jeg synes diskusjonen om firmakonto kan legges død. Diskusjonen om å gjøre (flere) regler og etablert praksis mer synlig kan vi videreføre i det vide og brede, men vi kan også avslutte denne med beskjed til (oss) administratorer om å ta en gjennomgang av skrevne regler og tydeliggjøre regelverket. OK? Husk at det er sjelden slike diskusjoner dukker opp, dette tyder på at det meste man trenger å vite finnes skriftlig... Ssu 6. apr 2007 kl. 11:00 (CEST)

• Ja Frode Inge Helland her er det naivitet, selvfølgelig betaler noen så at nyheter blir skrevet. Forfattere og historikere tar seg også betalt. Jeg har faktisk også hørt at noen lærere både får betalt for å undervise og for forberedelser, ja sågar at det blir sponset kurs og læremidler i skolen. Selvfølgelig mottar også Wikipedia penger, det er vanlig at det er sponsorer på større seminarer og lignende. Det er også personer som tar seg betalt for kunnskapen de opparbeider seg på Wp. Jeg tror du blander sammen to viktige ting her, betale for å være oppført på Wikipedia og betale for at noen skal skrive om deg på Wikipedia. Personen, firmaet eller duppeditten som det skrives om skal jo være ”notabel” uansett. La meg ta et eksempel: Hadsel kommune syns artikkelen om dem på Wikipedia er mangelfull og ønsker derfor at den forbedret.
• Alternativ 1. De må opplære en av de ansatte så h*n kan gjøre jobben, denne personen får da betalt for å skrive på Wikipedia. Noe som sikkert blir ganske dyrt for kommunen (denne personen jobber jo heller ikke gratis). Slutter denne personen må de opplære en annen, så de kan sørge for at ting er oppdatert.
• Alternativ 2. De betaler bruker X som har erfaring fra Wp til denne jobben, de kan sende e-post med oppdateringer og opplysninger. Noe som sikkert blir mye billigere for dem.
• Uansett alternativ er det betalt for skrivingen her på Wp, noe som jo er horribelt for noen her inne. For Wp kan dette føre dette mer presise artikler, for Hadsel kommune sitter jo inne med kilder, bilder og annen nyttig informasjon. Eller mener du at vi bør slette Hadsel kommune om noen får betalt for skrivingen? Eller syns du dem heller bør vente til noen av bidragsyterne "forbarmer" seg over Hadsel om noen år? Jeg sitter igjen med et spørsmål, hva er viktigst at opplysningen om kommunen er bra eller om noen er betalt for jobben? (La men presisere, Hadsel kommune er bare brukt som et eksempel, de har ikke kontaktet meg eller noen andre som jeg vet om.) Jeg vet også om brukere her som bruker av sin arbeidstid når de ”arbeider” på Wp. De får jo dermed også betalt for mye av tiden de bruker her det de da skriver er betalt. Jeg mener en åpenhet om dette er mer ”stuerent” en at det er som i dag, nå skriver folk mot betaling i det skjulte. Men la oss heller lukke øynene for da ser vi det jo ikke, muligens er dette løsningen på alle verdens problemer, men jeg tror ikke problemene forsvinner av den grunn.--Harry Wad (HTM) 5. apr 2007 kl. 06:43 (CEST)

Det å tro at man kan hindre at noen får betalt for å skrive ved å forby det minner om hvordan enkelte politikere tror at man kan forhindre narkotikamisbruk og prostitusjon ved å forby disse tingene. Erfaringsmessig oppnår man lite med å tvinge virksomheter man ikke liker under jorden, det er som regel bedre med full åpenhet. Om rådmannen i Hadsel synes det er fornuftig bruk av skattebetalernes midler å betale en som kan WP-systemet noen tusenlapper for å utvide artikkelen om kommunen ser jeg ikke det helt store problemet, ei heller hvordan vi skal kunne klare å stoppe det om vi vil forby det. En bedre artikkel om Hadsel er jo også noe Wikipedia vil tjene på. Retningslinjene våre om objektivietet vil jo uansett gjelde, selv om artikkelen skrives mot betaling. Kjetil r 5. apr 2007 kl. 06:56 (CEST)

Ja tenk om noen kunne forbarme seg over den saminke Wp og betale 4-5 personer for at de skulle skriver der på heltid, jeg skal garantere at dette hadde stor betydning for tusener av mennesker. Tenk om noen kunne betale for at folk lærte opp skoleelever i bruk av Wp, både søking og skriving. Tenk om noen kunne betale for at vi hadde ”upopulær” kulturstoff her slikt som ingen gidder å skrive om. Ja, tenk om! Men dette vil vel bare ødelegge Wp.--Harry Wad (HTM) 5. apr 2007 kl. 07:24 (CEST)

Kph skriver at vi har praksis for at vi ikke tillater navn på firmaer, organisasjoner o.l. som brukernavn. Er dette for å unngå at selve brukernavnet er f.eks. Norsk Hydro, slik at dette oppfattes som snikreklame, eller er det for å unngå brukerkontoer som flere har tilgang til? Førstnevnte støtter jeg, sistnevnte er jeg mer i tvil om. Ssu 5. apr 2007 kl. 09:33 (CEST)

Firmanavn som brukernavn kan både oppfattes som en form for reklame, og dessuten skal brukernavn være personlige. Et brukernavn av typen «Scandinavian Airlines System» gir inntrykk av å representere dette firmaet, uten at vi kan verifisere at det stemmer. I tillegg gir det inntrykk av at flere personer står bak kontoen, noe som ikke er tillatt. Også brukernavnet «WengerWad» gir inntrykk av at minst to personer står bak kontoen. Kph 5. apr 2007 kl. 12:32 (CEST)

Koker argumentene for uvesenet ned til at man da får mer presise artikler? Det å tro at alt blir bedre når der er penger i bildet - er ikke det litt naivt. Dette med kvaliteten kjøper jeg ikke. Artikkelen om Hadsel kommune kunne bygget på de samme opplysninger uten at de måtte betale noen for å skrive. Det er fristende å sitere Luther om å bygge reir i håret. Å trekke in at lærere får betalt for å gjøre jobben sin sier ikke så lite om tankegangen her - eller rettere: Mangel på sådan. Kunnskapsforlaget betaler sine medarbeidere for å skrive - det er ikke de som blir omtalt som betaler. Jeg finner dette helt utrolig. Hvem vil stole på et oppslagsverk der men kan betale seg inn. Det er ikke vel ansett her i Wikipedia og skrive om seg selv. Men betale fordel at noen gjør det er altså helt OK.

Dobbeltmoral. Nei, heller fullstendig mangel.Vi burde heller være verne om Wikipedias nøytralitet og objektivitet i stedet for å ta helt av ved tanken på å få fylle lommene. --Frode Inge Helland 5. apr 2007 kl. 10:33 (CEST)

Men hvorfor har du ikke gjort noe med den da? Du ser jo at den ikke er bra, det er jo også kommuner som er verre enn Hadsel, når er du ferdig med dem da--Harry Wad (HTM) 5. apr 2007 kl. 10:52 (CEST)

Du er vel nærmere til å gjøre det. Uten betaling.--Frode Inge Helland 5. apr 2007 kl. 10:57 (CEST)

Før denne debatten sporer av - er Hadsel en skrekkelig dårlig skrevet artikkel?? Ssu 5. apr 2007 kl. 11:07 (CEST)

Hadsel er vel ikke dårligere enn mange andre kommuneartikler. Men Stokmarknes kunne godt vært utvidet litt... Men Hadsel var vel bare et tilfeldig eksempel. --Blue Elf 5. apr 2007 kl. 13:35 (CEST)

Det kan virke som en side argumenterer for at brukere kan skrive for betaling, en annen side at det finnes materiale vi ønsker men hvor arbeidet er formidabelt, og en tredje som ikke liker at betalte oppdrag kommer fra de som skal omtales. Det siste er vel rimelig klar tekstreklame og bør vel ikke skje. Det første er så generelt at jeg tror det er vanskelig å gi et ja/nei -svar. Alternativ nummer to tror jeg er Hadsel hvis de ønsker en beskrivelse av kommunen med alle dens særtrekk. Forfattere står jo ofte ovenfor denne problemstillingen, se bare på alle bygdebøkene som skrives på oppdrag fra de enkelte kommunene. — Jeblad 5. apr 2007 kl. 10:56 (CEST)

Akkurat er det er jeg blitt gjort oppmerksom på Bruker:Startsmart som legger inn reklameartikler i søkk og kav. En av våre idealister?--Frode Inge Helland 5. apr 2007 kl. 11:00 (CEST)

Jeg tror at noen fremdeles ikke ser skogen for bare trær. Jeg har snakket om at de skal få betale seg inn, jeg snakker om at de betaler for at noen skal bruke tid på dem. Ta meg, jeg har planlagt ca 40 artikler her i påsken, noe nye og noen som jeg utvider eller rydder. Ellers så bruker jeg fridtiden min her inne, resten av tiden må jeg fakturere. Den tiden kan jeg altså ikke gjøre noe her på Wp for da jobber jeg. Om jeg oppdaterer en kundes hjemmeside tar jeg meg altså betalt for det, dette gjøres da i arbeidstiden. Om en kunde skulle betale meg for oppdateringer på Wp hadde jeg også gjort det i arbeidstiden, i arbeidstiden må jeg faktisk ta meg betalt. Fritiden min vil jeg selv styre, mye av den tiden bruker jeg her inne. Om jeg ikke produserer får jeg ikke penger, jeg har ikke fast lønn noe som mange andre har her inne. Inntekt jeg får for skriving blir ikke en ”tilleggslønn” men bare en del av den lønnen jeg må ha. Om en med fast lønn skriver betalte artikler her inne blir det et tillegg til lønnen. På samme måte som jeg frivillig og gratis har undervist ungdom i min fritid, så mener ikke jeg at lærere skal undervise gratis i sin arbeidstid. Jeg kommer aldri til å ta meg betalt for ting jeg gjør her inne i min fritid heller. Men om jeg får en forespørsmål fra en kommune vil jeg ta dette som en del av arbeidstiden min, de betaler meg da for at jeg skal hjelpe dem med en bedre artikkel her på Wp. Ellers hadde jeg ikke orket å skrive om en slik kommune siden det ikke er av interesse for meg eller gir meg et ”kick”. Jeg har blitt ”pålagt” en kommune fra en bruker her inne, men det er bare sånn for artighet i påsken. Selvfølgelig ville artikkelen om denne kommunen blitt bedre om jeg hadde et kundeforhold til den, jeg hadde jo da ”forlangt” temmelig mye bakgrunnsmateriell og frigivelse av bilder med mer. Det at noen ikke tror at andre kan opptre redelig og med samme krav til kvalitet om det er penger med i bilde må gjenspeile egne normer eller dårlig moral. Jeg har eller ikke slike problemer og tror dermed andre også kan greie det. Så det hjelper ikke hvor mange ganger folk her snakker om at folk skal betale seg inn eller at noen skal fylle sine lommer, det blir ikke mer sant av den grunnen.

Og hvem er så jeg, som følger sine interesser og gjør dem til et martyium som kan utholdes mot betaling. Dette er intet mindre enn kommersialisering av WP.--Frode Inge Helland 5. apr 2007 kl. 11:52 (CEST)

Jeg vet jo ikke om du får betalt, det vet jo ikke andre heller.--Harry Wad (HTM) 5. apr 2007 kl. 11:57 (CEST)

Nei, tyv tror hver mann stjeler.--Frode Inge Helland 5. apr 2007 kl. 12:06 (CEST)

Ja det var vel du som startet med å tro om andre. Når du betviler min moral og integritet må du forvente at jeg svarer deg tilbake. Jeg har faktisk samme rett til å betvile din ærlighet som du har rett til å betvile min. Så jeg kan jo på samme måte som deg mistenke hva som ligger bak det du sier, er det et røykteppe for at ingen skal misstenke at du faktisk tar deg betalt eller at du presser opp prisen, eller mener du det faktisk.--Harry Wad (HTM) 5. apr 2007 kl. 12:09 (CEST)

Jeg tror ingenting, jeg bare registrer og reagerer på at noen argumenterer for - og - innrømmer at de tar i mot betaling. Jeg har gitt uttrykk for at jeg finner det forkastelig og på lengre sikt ødeleggende for WP's anseelse. Bare fortsett å så mistanker du, så får du spredd oppmereksomheten. Et velkjent og lite ansett knep.--Frode Inge Helland 5. apr 2007 kl. 12:16 (CEST)

Vi har krav på at artiklene skal være leksikalsk interessante, nøytrale og alle artikler er i prinsipp åpne for redigering av andre. Med det bør vi ha endel verktøy for å kontrollere eventuelle bidrag fra noen som får betalt for å skrive. Jeg synes Frode Inge skyter noe over målet i sin argumentasjon overfor Harry og syns Harry har noen gode poenger. Jeg tror også at dette ikke er et spørsmål om ja eller nei - tror at artikler skrevet for betaling finnes her allerede. Det viktige er etter min mening ikke å stenge ute slikt, men å holde fast på våre prinsipper; NPOV, GFDL og ingen særbehandling selv om noen har fått betalt for å skrive. Jeg ser også flere positive sider ved at man kan betale noen, Harry nevner samisk wikipedia - i et innlegg over har jeg selv lagt frem et forslag om å kontakte Telenor for å be om penger til å betale folk i Bangladesh for å skrive til Bengali wikipedia. Ulf Larsen 5. apr 2007 kl. 12:14 (CEST)

Jeg skal prøve å holde fast ved utgangspunktet: Vi kan ikke hindre at folk skriver mot betaling. Men vi kan la være å legalisere det. Det som er bygget opp gjennom flere år kan raskt bli revet ned igjen. Vårt troverdighetsproblem henger sammen med troen på at WP-apparatet er i stand til å fange opp og korrigere feil og slagside ved artiklene. Denne troen vil bli alvorlig svekket nå man vet at WP-apparatet har legalisert en praksis som åpner for at man kan skrive på oppdrag mot betaling. Det er ikke bare evnen som vil bli gjenstand for tvil men også viljen. Og det er enda mer ødeleggende. --Frode Inge Helland 5. apr 2007 kl. 12:53 (CEST)

Det står ikke skrevet at det ikke kan skrives mot betaling, det har aldri vært nevnt at dette er forbudt eller at det ikke forekommer. Alle vet jo at det har blitt gjort hele tiden noe annet er litt naivt å tro. Det som må presiseres og understrekes med bred penn er at INGEN kan betale seg inn på Wp. Det er da vi mister troverdigheten, men om vi ”bestemte” at aktive bidragsytere som plutselig skriver noen artikler mot betaling måtte bruke egne kontoer for slikt, styrkes vel heller troverdigheten mener jeg. For slike artikler vil bli nøyere gransket og vurdert en andre artikler fra den samme brukeren. Jeg ville heller aldri ha påtatt meg å skrive om en ”sak” som jeg viste ikke var riktig her her. Dermed ser jeg egentlig ikke den store betydningen for Wp om jeg skriver om Hadsel gratis eller mot betaling. Den store feilen her inne er vel at jeg vil gjøre slikt åpen så alle kan vite om det. Jeg tror det er en fordel om vi vet hvilken artikkel som er betalt for. Jeg forstår at flere vil holde dette skjult. Jeg forstår også de som er helt imot slik betaling. Men det er altså ikke ulovlig eller går i mot retningslinjene ved oppstartingen av Wikipedia. --Harry Wad (HTM) 5. apr 2007 kl. 14:17 (CEST)

Vi har folk på hele skalaen fra de som med et sjokk måtte innse for et år siden at Wikipedia faktisk gikk på servere som noen hadde betalt for, jeg er ikke helt sikker på hvordan de så for seg at disse websidene ble produsert uten servere, og til motsatte ytterlighet hvor faktisk noen har prøvd å gjøre butikk på kjøp og salg av adminkontoer. Sist jeg hørte for snart ett år siden så ble en adminkonto på bokmålspedia verdsatt til 35 000 og en på engelsk wp til 100 000. Jeg tror prisene er opp 100% siden den gang. Ett eller annet sted mellom disse ytterlighetene bør vi kunne finne et rimelig felles ståsted. Jeg tror ikke at artikler skal kunne kjøpes og bli noens eiendom er no som er akseptabelt for noen. Det er også litt uaktuelt å stikke hodet i sanden å tro at det ikke er noen som blir betalt for å skrive artikler på Wp, til det er antallet firmaer som er «banebrytende» og som har omtale her inne litt for stort. Er det noen som har idéer om hvordan vi trekker grensene? Er oppdrag fra nonprofitt-organisasjoner akseptabelt? Skal en kreve at oppdrag gjelder ubetalende 3. person? Hva med et museum, de er ikke alle offentlig eid? Hvis Coca-Cola betaler for promotering av et nytt produkt så er det over grensen vil jeg tro? Eller er det noen som ikke er enig i det? 213.187.175.58 5. apr 2007 kl. 14:29 (CEST)

Hvis et firma/selskap tar kontakt med meg og tilbyr å betale for en artikkel om dem så ville jeg sannsynligvis takket ja til å skrive den hvis jeg anslo at artikkelen kan forsvares å ha her, samtidig som jeg ville forsikret meg om vi kunne få frigitt eventuelle bilder og illustrasjoner, MEN jeg ville ikke ha tatt imot betaling for dette. Selv om det er uvesentlig, så tror jeg neppe det kan være snakk om store summer. Poenget mitt er likevel at vi må fokusere på enkeltbidragene og om de holder mål iht de retningslinjer og stilmanualer som er fastsatte, og ikke om bakgrunnen til bidraget. Jeg tror fortsatt godt opp mot 99,99% av bidragene her er gjort av ren interesse av bidragsytere som bruker fritiden sin for å bygge et leksikon. Jeg synes også synd på de firmaer og selskaper som har betalt noen for å skrive en artikkel om seg når de bare kunne ha spurt undertegnede pent om å gjøre jobben gratis (forhåpentligvis) etter de nevnte retningslinjer og stilmanualer. Mvh Beagle84 5. apr 2007 kl. 14:55 (CEST)

Jeg syns faktisk Coca-Cola har fått god valuta her inne uansett om de betaler eller ikke. Personlig syns jeg vi er for slapphente med store selskap, de får jo nesten en egen artikkel for alle produktene sine. Et eksempel Caffeine Free Coca Cola light slikt mener jeg ødelegger Wps anseelse. Slikt burde jo flettes, men det virker som at folk på Wp er redde for Coca-Cola. Eller er det noen som muligens får betalt……--Harry Wad (HTM) 5. apr 2007 kl. 15:01 (CEST)

Du synser. Har du sjekket slettediskusjonene f.eks? Spesial:Whatlinkshere/Coca-Cola Ta en titt her, og syns videre. Noorse 5. apr 2007 kl. 15:07 (CEST)

Jeg tror nok det er mer ett tilfelle av at ikke alle er klar over retningslinjer og praksis rundt dette med produkter. Det nevnte produktet i innlegget over er flettet nå. Mvh Beagle84 5. apr 2007 kl. 15:11 (CEST)

jeg har lest dette, jeg har ogdå deltatt i diskusjonen, jeg husker at noen kjempet, da mener jeg ikke nødvendigvis den som starter artikkelen. Man kan jo se at andre har en annen praksis enn oss. Der er det mange prudukter med egne artikler. http://en.wikipedia.org/wiki/Coca-Cola . CC var bare et eksempel--Harry Wad (HTM) 5. apr 2007 kl. 15:17 (CEST)

Jeg mener fortsatt at en:Nestea, en:Coca-Cola Zero o.a. i norsk språkdrakt bør beholdes, men det er en annen diskusjon. nsaa 5. apr 2007 kl. 15:25 (CEST)

Hvem er det som skriver om pris på adminkonto, og hvor har vedkommende det fra? Er totalt ukjent for meg. Vi har ellers tre ulike debatter her nå som i og for seg dreier seg om samme, skal man kunne få lønn for å holde på med dette?

(En adminkonto på engelsk wp ble lagt ut for salg og blokkert ifjor vår. Adminkontoer på bokmålspedia ble ifjor vår og sommer estimert til å ha en verdi på 35Kkr av flere forskjellige kilder. — Jeblad 5. apr 2007 kl. 16:47 (CEST))

For min del kan vi gjerne knesette prinsippet om at alt her er gratis, men hva gjør vi da med de snart 10 som arbeider for stiftelsen i Florida? Lønn er lønn. Igjen, jeg ser ikke det store problemet med at noen får betalt for dette - det er ikke det som er kjernen i Wikipedia. Kjernen slik jeg ser det er vårt mål om å bringe gratis (as in speech - not as in beer) kunnskap av høy kvalitet og sannhetsgehalt til flest mulig. Det fordrer at:

• Vi holder fast på GFDL
• Vi holder fast på NPOV
• Vi fortsetter vår transparante praksis

I tillegg så bør vi absolutt holde fast ved at vi er reklamefrie. Ulf Larsen 5. apr 2007 kl. 15:17 (CEST)

Si meg, er det ikke en ganske stor, prinsipiell forskjell på noen teknikere som jobber på serverne i Florida og den skogen av brukere som finner det opportunt å slå mynt på skrive for hvem som helst i WP?--Frode Inge Helland 5. apr 2007 kl. 15:49 (CEST)

Har luftet problemstillingen om skriving betalt av oppdragsgivere blant kjente og kolleger som har et distansert til WP. Reaksjonen var et unisont "uhørt!". --Frode Inge Helland 5. apr 2007 kl. 16:13 (CEST)(Tilfelle det skulle ha interesse)

Lønn er lønn, og noen av de er vitterlig inne og jobber med artikler. Men om du Frode, som er arkitekt, blir spurt av den norske opera om å skrive eller utvide artikkelen om det nye bygget, og de vil betale deg for det - hva er galt med det? Det bygget fortjener vitterlig omtale, du har kompetanse til å skrive en god og balansert artikkel - og om så ikke så blir artikkelen enten raskt fjernet og/eller kraftig redigert. Wikipedia har ikke tapt noe - det verste som kan skje er at noen betaler mye penger for noe de enten hadde fått gratis (om de hadde hatt tålmodighet til å vente) eller at de ikke får det de forventet for sin betaling.

Sjekk punktene mine over, alle tre er viktige, grunnleggende og sikrer at vi kan fortsette å levere et leksikon som er gratis og har høy kvalitet. Det mener jeg er det essensielle her. Ulf Larsen 5. apr 2007 kl. 16:21 (CEST)

Selve tankegangen er gal om man tenker slik. Wikipedia taper da en del av uavhengigheten og troverdigheten når noen lar seg kjøpe - selv om det er vel & bra med at "artikkelen enten raskt fjernet og/eller kraftig redigert". Wikipedia taper dermed noe som ikke kan la seg kjøpe. Noe som kun oppbygges over tid. Ser dere ikke det?! Noorse 5. apr 2007 kl. 16:41 (CEST)

Frode, Noorse og andre som er mot betalte bidrag; jeg skriver her fordi det er morsomt, og fordi det kan være nyttig - samme motivering som de fleste her har vil jeg tro. Men ta eksemplet over med samisk wikipedia, om kulturdepartementet vil bridra med penger - hva er galt med at f.eks 10 samisktalende skriver artikler og får lønn for det? Eller bengali wikipedia, om Telenor eller Norad spytter i noen millioner, så en arbeidsløs akademiker får jobb med å utvide bengali wikipedia?

Jeg taler ikke «for min syke mor», (dvs sikter ikke mot å skrive her for penger) og for min del kan vi gjerne knesette at her er alt man bidrar med av innsats gratis. Jeg synes imidlertid at det vil være uheldig, unødvendig - og legge begrensninger på oss som ikke har sammenheng med våre overordnede mål. Det vi arbeider mot er fri kunnskap til alle - ikke kunnskap frikoblet fra lønnsmidler. Ulf Larsen 5. apr 2007 kl. 16:48 (CEST)

Det er da temmelig grove beskyldninger her, man lar seg ikke kjøpe selv om man skriver for betaling. Det har da aldri vært i Wps retningslinjer at man ikke kan bruke folk som får betaling. For å begrunne mit syn, Wp gir alle retten til å redigere og skrive artikler på Wp. Det er ikke noe, men ikke…. Wp gir meg den friheten til å sitte her naken eller påkledd, fattig eller rik. 7 år eller 70. med betaling eller ikke. Det er jo dette som er grunnideen, friheten, gratis i bruk, IKKE gratis i drift. Åpen for alle. Jeg føler at vi her prøver å forandre hele ideen bak Wp. --Harry Wad (HTM) 5. apr 2007 kl. 17:02 (CEST)

Til Ulf. Du har en feil i ditt innlegg: «mål om å bringe gratis (as in speech - not as in beer)». Enten mener du «mål om å bringe fri (as in speech - not as in beer)» ellers mener du «mål om å bringe gratis». Jeg tror du mener det første av disse to, og i så fall har du helt rett. Vårt formål er å skape fri (as in speech) informasjon. Det er dette lisensen vi bruker står for Haros 6. apr 2007 kl. 09:49 (CEST)

Det ser ut for meg som ene leiren her inne mener at alt materiale skal være på frivillig basis. Det blokkerer alt som kommer fra en aktør som må betale for å stille det til rådighet. Konsekvensen er at alt som bidras av tekst, film, lydopptak, bilder, kart, osv, må bidras av den enkelte vederlagsfritt både inn i Wikipedia og frem til bidragsyteren selv. Hvis ikke er det noen som har et økonomisk motiv. Det igjen betyr i praksis at ingen som ikke er bidragsyter kan frigi materiale for publisering her, man må vente til materialet faller i det fri, hvis ikke kan det være et bakenforliggende økonomisk motiv. Jeg tror ikke dette er akseptabelt for en stor andel av brukerne på bokmålspedia. Jeg tror imidlertid at det denne leiren egentlig mener er at frivillige bidragsytere skal få tilgang til materiale og så gjøre utvalget på selvstendig basis. men noen blir jo betalt for å stille materialet til disposisjon? Noe jeg ikke har forstått her? — Jeblad 5. apr 2007 kl. 16:59 (CEST)

Ulf, jeg skulle med glede skrevet en artikkel om Den Noske Opera. Men betaling hadde jeg sagt blankt nei til. Den store gleden ved å holde på med dette er nettopp at jeg ikke får noe for det utover å gjøre min tilværelse mer meningsfull. Jeg er dessuten med og motbeviser markedsfundamentalistens uhyrlige påstand om at det er egoisme og profittmaksimering som driver oss alle. Det har jeg også glede av. Jeg har drevet med ungdomsarbeid i årevis, bla. innenfor ballett og seiling - og aldri tatt fem øre for det. Et tilbud ville jeg tatt som en litt uforstandig og utilsiktet fornærmelse. Jeg var også sekretær i et stort idrettslag jeg aldri hadde vært medlem av. Noen arbeidet for mine unger i andre fora, så kunne jeg gjøre noe for andres. Da, jeg ikke maktet mer etter et år, fordi det gikk fra å være en fritidsaktivitet til en ni til fire-jobb, ble jeg skjelt ut på årsmøtet fordi jeg ikke satt i to år.

Nei, Ulf - denne diskusjonen om kroner, hvor prinsippene knapt er til stede finner jeg meget skuffende. --Frode Inge Helland 5. apr 2007 kl. 17:16 (CEST)

Til Harry: Ikke forsøk deg med å ta frem "grove beskylninger". Den som skriver på oppdrag er kjøpt og betalt. Så enkelt er det. Og har man litt moral oppe i alt dette så har den som betaler et rimelig krav på å får valuta for pengene. Man må være temmelig fartsblind for ikke å skjønne dette.--Frode Inge Helland 5. apr 2007 kl. 17:23 (CEST)

Syns både Frode og Harry bør dempe tonen og konsentrere seg om kjernen i dette. Til Frode, meg kan du gjerne karakterisere som en markedsfundalist - for det er jeg vitterlig, betyr det da at jeg ikke bør skrive her? Eller bør jeg la vær å skrive her fordi jeg er ateist? Eller bør Ctande slutte fordi han er katolikk? Jeg synes det er svært lite interessannt - har sagt det før og gjentar det gjerne, om en nazi med livstidsdom på Ullersmo vil bidra så gjerne for meg, vi vurderer artiklene hans - ikke hans livssyn - og vi har gode verktøy til å vurdere hans bidrag.

Og hva med spørsmålet jeg har stilt deg om samisk og bengalisk wikipedia? I mange u-land så er det arbeidsløshet blant intellektuelle, om Norad gir millioner til bengali wikipedia, er vi mot det? Og om det er akseptabelt - hvor går da grensen? Jeg tror endel her blander redaksjonell omtale og reklame. Ta Aftenposten, de har en stor stab betalte bidragsytere som skriver gode artikler, blant annet om næringsliv. Samme avis har annonser, ofte for samme bedrifter de skriver om på redaksjonell plass. Meg bekjent klarer Aftenposten denne balansegangen fint. Om de klarer det bør vi også klare å leve med at noen får betalt for å skrive her. Det viktige er ikke om noen får betalt, men at vi ikke kompromisser på våre prinsipper om fri kunnskap, NPOV og transparans - og ingen reklame, hverken betalt eller snikreklame. Ulf Larsen 5. apr 2007 kl. 17:39 (CEST)

Trampeklapp* Ulf--Harry Wad (HTM) 5. apr 2007 kl. 18:04 (CEST)

Det med samisk WP legger jeg meg ikke bort i. Et bengalsk WP er sikkert en god ide. Men det er ikke det vi diskuterer. Å trekke frem et av Indias fattigste områder hvor man må gjøre mange krumspring for å avhjelpe fattigdom og analfebetisme er en ren avsporing. Jeg tviler på om noen der får glede av WP før datamaskiner er tilgjengelig også for andre enn overklassen. Da var kanskje det en sak som burde ha høyere prioritet, men knapt nok noe for WP.

Kan vi ikke heller holde oss til saken og ta stilling hvordan vi skal forholde oss til WP her og nå. Vi befinner oss i en helt annen virkelighet, i et av verdens aller rikeste land. Bidragsyterne på WP er sannelig ikke av de dårligst utrustede og jeg vil tro at den typiske bidragsyter ikke sitter og skriver fra arbeidskontoret. Så de fleste gjør dette con amore og ikke av nød. Så derfor å prøve å blokkere uønsket argumentasjon med å henvise til fattige områder i India finner jeg ganske utilstedelig. Jeg har dessuten aldri kalt deg markedsfundamentalist. Så der er du nok litt overfølsom.

Jeg oppfatter Harrys tilsvar til Norse å ha en truende tone. Hun har ikke beskyldt ham for noe som som helst. Henvendelsen om å dempe tonen burde kanskje derfor også gis en alternativ adresse. Jeg har holdt meg til dem som forsvarer å skrive på oppdrag. Og jeg vil gjenta det igjen: Den som får betalt av utenforstående oppdragsgiver, arbeider for oppdragsiveren og ikke for Wikipedia. Da er man kjøpt og betalt. Er din pekefinger et dulgt forvarsel om blokkering? Kunne vært greit å vite. Jeg trenger også å kunne planlegge dagene.--Frode Inge Helland 5. apr 2007 kl. 18:16 (CEST)

Mitt ønske om at begge (både Harry og du Frode) roet ned diskusjonen var kun et vennlig råd; begge er solide bidragsytere og jeg syns vi bør klare å diskutere dette uten at det tar for mye av. Jeg tror ellers at det er såpass mange som er negative til forslaget at det ligger dødt. For min del er ikke dette noe problem og det tror jeg Harry også kan leve godt med. Jeg har heller ingen som helst tanke på å blokkere noen i denne diskusjonen.

Jeg syns imidlertid du bør se på og vurdere mine tanker over, gjerne også det forslaget jeg har lagt frem i avsnittet om wikipedia på Bengali. De har faktisk PCer der, også i India hvor Hindi er stort - men de har svært få artikler på de språkene, se gjerne denne listen [4]. Om det er massiv motstand mot lønnede bidrag til bokmåls/riksmålswikipedia er det greit, men vi er vitterlig innbyggere i et land som gir massive beløp til U-land. Dersom vi bestemmer oss for å arbeide for det så kunne kanskje noe av de midlene gå til å lønne wikipedanter i land hvor de lokale språks wikipedier har svært få artikler. Men for å avrunde for min del, dersom det er betydelig motstand mot å lønne noen - og det er det her nå, så har jeg det fremdeles like morsomt med å bidra til Wikipedia. Ulf Larsen 5. apr 2007 kl. 19:50 (CEST)

Jeg tror de færreste ser noe negativt i at folk får lønn for å skrive gode, objektive artikler. Jeg tror det er tonen til Helland som gjør at ingen orker å ytre seg i den retning. Grautgryta 5. apr 2007 kl. 20:11 (CEST)

Du går over streken her. NPOV er ikke enkelt, og enda mindre om du har en oppdragsgiver som puster deg i nakken. Tro er det i dette tilfellet bedre om du gjør i kirken. Noorse 6. apr 2007 kl. 13:54 (CEST)

Du går over streken her. Slengbemerkninger får du holde for deg selv. Det er liten tvil om at lønn fra f.eks. Fritt Ord ville vært et incentiv til å skrive gode, objektive artikler. Grautgryta 6. apr 2007 kl. 14:00 (CEST)

Dine personkarakteristikker er over streken og en diskusjonsteknikk som ikke bør benyttes. Noorse 6. apr 2007 kl. 14:08 (CEST)

Demp deg. Du og Helland vinner ikke diskusjonen ved å true de som er uenige med dere. Grautgryta 6. apr 2007 kl. 14:12 (CEST)

Vinne? LOL! Nok en diskusjonsteknikk misbrukt. Det er artig å diskutere med deg på denne måten! Noorse 6. apr 2007 kl. 14:18 (CEST)

Jeg er usikker når det gjelder det at folk får betaling for å skrive på Wikipedia. Jeg ser argumenter både for og imot det. Men som andre også har sagt, det viktigste er jo at artiklene tilfredsstiller de kravene Wikipedia har. Så lenge de gjør det, så kan det i grunnen være ett fett hvor artiklene kommer fra og hvorfor de er skrevet. Men hvis vi skal ha noen offisiell politikk på det med at folk får betalt for å skrive, så synes jeg det bør være at det skal være mest mulig åpent. Ikke at en skal merke hver artikkel med at "noen har fått betalt for å skrive dette", men jeg mener det bør være mest mulig kjent hvem som har fått betaling fra hvem for å skrive hvilken type artikler. Det kan nok føre med seg en del diskusjoner, men det blir garantert mer diskusjon hvis noen tror at noen har... uten at noen vet sikkert eller vil opplyse om det. Så kan en i så fall finne ut av hvor de opplysningene skal legges hen. --Blue Elf 5. apr 2007 kl. 20:46 (CEST)

Jeg tror vi må skille mellom to ting her:

1. Folk som skriver en artikkel om fagområdet sitt i arbeidstiden sin som en del av jobben - men også skriver om andre ting.

2. Folk som er ansatt på heltid for å skrive for wikipedia.

Jeg har få problemer med kat 1, men jeg har problemer med kat 2. Kat 1 bør tilstrebes. Jobber man med restaurering av kirker bør man kunne skrive om det - også i arbeidstiden om arbeidsgiver godkjenner det. Jobber man som lege bør man kunne skrive om medisin på wikipedia. Jobber man som historielærer bør man kunne skrive om historie - også om man gjør det i arbeidstiden - f.eks. som del av utarbeidelse av pensum. Dette selvsagt under krav om at materialet ikke skal inneholde reklame.

Derimot har jeg problemer med å ha ansatte som skriver for wikipedia på heltid. En viktig del av vikipedia er frivilligheten og den ekstra driven folk har når man gjør noe frivillig. Hvis det blir ansatt folk på heltid i wikipedia, så er det en fare for at det oppstår en overklasse av wikipedianere som mener at deres ord skal veie tyngre fordi de tross alt har det som jobb - ikke nødvendigvis uttalt men som en underliggende følelse. Og jeg tror at noe slikt kan kvele den frivillige draiven som de fleste av oss her har.

Vi kan jo ikke bestemme over hva firma og institusjoner skal bruke pengene sine på. Men vi kan si hvordan vi vil at det skal være. Og da kan vi f.eks. si at vi helst ikke ser at folk i lengre perioder ikke har som betalt jobb å lage artiklerer i fagfelt som arbeidsgiver spesifiserer til wikipedia. Og vi bør også ha som regel at folk som i perioder har lønnet arbeid med å lage materiale til wikipedia ikke skal ha admin-verv i wikipedia. Brukere som jobber heltid med å skive noe for wikipedia bør også skrive dette på brukersiden sin slik at det framgår at bruker:nn i periode så og så har skrevet artikkel sånn og sånn på oppdrag fra firma x. Dette for å sikre integriteten i wikipedia.

Jeg tror at mennesker har en tendens til å være partisk - bevisst eller ubevisst - til den som betaler lønna si, og at dette er noe vi må være obs på i denne diskusjonen.

Argumentasjonen «jeg ser ikke at noen støtter oss men jeg tror at det er fordi motstanderne er ufine og slemme» er ikke god diskusjonsteknikk. Det at dine mulige menigsfeller er tause kan bety at de ikke finnes. Mortendreier 6. apr 2007 kl. 13:46 (CEST)

Grautgryta,
Jeg kan ikke se at du har grunnlag for å påstå at Noorse er kommet med noe i retning av slengbemerkninger (hva nå det måtte bety). Hvis du skriver bedre for penger, sier du samtidig at du skriver dårligere hvis du ikke får. Da skriver du kanskje enda bedre for mye penger? Jeg vil tro at du skal få vente en stund før du hører noe fra "Fritt ord".--Frode Inge Helland 6. apr 2007 kl. 14:36 (CEST)

Helland, jeg kan bekrefte at jeg ville skrevet bedre artikler om jeg hadde fått lønn. Da hadde jeg nemlig kunnet sitte hele dagen, hver dag, og skrive flotte utfyllende artikler på Wikipedia. I stedet må jeg holde en annen jobb for å få penger til mat og husleie. Da blir det mindre tid til Wikipedia, og dermed svakere artikler. Grautgryta 6. apr 2007 kl. 14:45 (CEST)

Troverdigheten blåses vekk som dugg for solen hvis Wikipedia selger spalteplass. Mange lesere forsvinner hvis de skal lese et leksikon som er «sponset av Statoil» o.l.? Guaca 6. apr 2007 kl. 14:51 (CEST)

Hvem snakker om å selge spalteplass og sponsorer? Det har ingenting med dette å gjøre. Jeg kjenner flere som får lønn for å skrive på Wikipedia, blant annet en som får dagpenger fra NAV. Grautgryta 6. apr 2007 kl. 14:57 (CEST)

Grautgryta - kan du ikke heller kalle meg Frode i stedet for Helland. Du skjønner her finns en uhelbredelig snobb som har knabbet etternavnet mitt som nickname, endatil han heter noe helt annet. Jeg vil nødig han skal få skylden for mine krumspring. Han kan være en sart sjel.--Frode Inge Helland 6. apr 2007 kl. 15:07 (CEST) (dette innlegget havnet visst et annet sted først, men jeg finner det ikke igjen - på dene annen side: en god ting . .)

Har ikke noe imot at noen får betalt for å skrive her. Men jeg tenker på hva et firma har som intensjon bak det å betale noen for å skrive om firmaet her. Kan ikke finne noen annen grunn enn at firmaet vil markedsføre seg.

En bør da vurdere om det er greit at wikipedia fungerer som en slags kanal for å markedsføre bedrifter. AnneH 6. apr 2007 kl. 15:52 (CEST)

[rediger] Forsøk på oppsummering av debatten

Jeg gjør et første forsøk på å sammenfatte en debatt som jeg tror kan være viktig for oss, og ser da også på innlegg i de to andre debattene som berører samme tema, «Summer of articles, – betalte artikler» og «Bengali - verdens 6. største språk».

• Det er et antall tunge bidragsytere som er mot eller sterkt skeptisk til at noen skal kunne motta betaling for å produsere artikler for Wikipedia (Frode Inge Helland, Guaca, Tronogrim, Noorse, Marcus, Shauni), hvilket betyr at det ikke er aktuelt nå.
• Det står ikke noe om dette i våre hovedretningslinjer.
• Ingen i debatten har foreslått at firma/organisasjoner skal kunne kjøpe seg plass, og/eller reklame for seg eller sine produkter, ei heller at vi skal gå på akkord med våre retningslinjer.
• Betalt artikkelskriving kan være for det offentlige, firma, organisasjoner, stiftelser og privatpersoner; grenser og rammer settes av Wikipedia.
• Betalt artikkelskriving skjer sannsynligvis allerede i dag; dels ved at ulike ansatte offentlig og privat korrigerer og oppdaterer artikler knyttet til virksomheten og dels ved at utenforstående får betalt for å skrive artikler.
• Ved eventuell skriving av artikler for betaling bør det «flagges», hun/han bør altså legge en melding om det på artikkelens diskusjonsside.
• Bortsett fra en svært liten stab fast ansatte i Florida (idag under 10 personer) så har Wikipedia kommet dit det er idag ved frivillig, ubetalt innsats, og ingen ting tyder på at det vil skje en stor endring på dette fremover; det meste av det som gjøres på Wikimedia Foundations nettsteder vil altså gjøres på dugnad.

Så langt oppsummering (legg gjerne til faktiske punkter). Vi har hatt en diskusjon basert på teoretiske muligheter for at noen skal få betalt for å skrive artikler til Wikipedia/Wikimedia, endel mener dette er uproblematisk; andre mener det skaper ulike problemer og/eller truer kjernen av prosjektet.

Etter diskusjonen så langt undres jeg litt; hvis dette er så sentralt, hva annet er det jeg ikke har fått med meg? Jeg har deltatt her siden juni 2004, har lagt ned minst et årsverk og har tenkt å fortsette med det - ikke fordi jeg forventer å få betalt, men fordi det er gøy. Samtidig har noe av appellen med Wikipedia vært at det er så åpent, så få regler - og det sies eksplisitt i den siste av våre fem hovedregler.

Hvis vi ikke skal kunne betale noen for å arbeide med dette, hvis det er så viktig - hva annet av uformelle regler er da helt essensielt for prosjektet? Og om dette er så sentralt, er det kanskje på tide at vi legger det inn som en sjette regel? Ulf Larsen 6. apr 2007 kl. 20:16 (CEST)

Jeg synes etter å ha fulgt med i debatten at det er en god idé å legge dette til som en sjette regel. Shauni 6. apr 2007 kl. 20:32 (CEST)

Jeg har ikke et så kategorisk syn på dette som oppsummeringen gir inntrykk av. Kph 6. apr 2007 kl. 21:16 (CEST)

Såvidt jeg kan se så blokkerer denne oppsummeringen alt samarbeid med aktører hvor det må legges inn et betalt arbeid for at vi skal kunne nyttiggjøre oss stoffet. Dette betyr at vi kan glemme bilder av stortingspolitikere, vi kan glemme alt stoff fra Kulturnett som kan bli tilpasset vårt bruk, osv. Det betyr kort og godt at alle bidrag hvor noen må gjøre et betalt arbeid bortfaller. Jeg kommer ikke til å ta noen møter med institusjoner med dette som utgangspunkt. — Jeblad 6. apr 2007 kl. 21:02 (CEST)

Forandring av hovedreglene bør vel muligens også vurderes litt lenger enn noen dager i påsken, spesielt når så mange har fri.--Harry Wad (HTM) 6. apr 2007 kl. 21:10 (CEST)

Har jeg gått glipp av noe vesentlig? Jeg kan fortsatt ikke skjønne hvorfor det skulle være problematisk at noen fikk betalt for å gjøre oppdrag på vegne av andre, SÅ LENGE alle de normale retningslinjene for artikler på wp følges. -- Atluxity 6. apr 2007 kl. 21:36 (CEST)

Fjernet Kph fra listen over de som er mot. Dette er ikke noe forsøk på å låse debatten eller komme med en endelig konklusjon, men siden det faktisk er tre ulike tråder om dette og det har vært såpass mange innlegg på denne tråden fant jeg at det kunne være nyttig å forsøke å konkretisere noe av det som har kommet frem. For meg som er for at man skal kunne få betalt for å skrive, så er det også et paradoks at dette synes helt avgjørende for endel tunge bidragsytere - samtidig er det ikke noe sted (så langt jeg kan se) bestemt i våre regler, ei heller kan jeg se at det kan avledes av de reglene vi allerede har. Så dersom vi ender opp med å ha et de facto forbud mot å skrive for betaling (noe jeg ikke har store problemer med) så bør det etterhvert inn i våre hovedretningslinjer, syns jeg. Ulf Larsen 6. apr 2007 kl. 21:39 (CEST)

Men da bør det bli en seriøs avstemning om dette. Ikke alle har ville uttalt seg i denne debatten. --Harry Wad (HTM) 6. apr 2007 kl. 22:00 (CEST)

Helt enig med Atluxity over. Jeg ser ikke nødvendigheten med å utarbeide nye retningslinjer her fordi det er viktig å poengtere at hovedretningslinjene, som allerede er trukket opp, tillater all form for lønnet arbeid når det gjelder å bidra til wikipedia. Det er hovedretningslinjene i seg selv som skal beskytte mot uønskede bidrag og som alle, enten man eventuelt blir lønnet eller ikke, skal følge. Et bidrag fra en lønnet bruker er jo like kjærkomment som et bidrag fra en som gjør det på frivillig basis, for begge bidragene er til gode for wikipedia! Diskusjonen slik jeg ser den går mer på det moralske og etiske aspektet, og om det skal være riktig at noen får betalt mens alle andre ikke får det, eller om det er riktig å få betalt for å bidra i det hele tatt. Jeg velger å være realistisk når jeg prøver ut argumentet om det lar seg gjøre å lage et forbud mot å motta betaling for å produsere artikler for Wikipedia. Jeg er overbevist om at det vil være umulig å kontrollere dette, med mindre brukerne det gjelder er åpen om det, og hvilke garantier har vi for at dette ikke allerede skjer og har skjedd? Troverdigheten til en bruker som innrømmer dette vil jo være god eller dårlig alt ettersom uansett.

Men i bunn og grunn.. hva slags problemer gir dette wikipedia annet enn moralske, så lenge lønnede bidragsytere må holde seg til retningslinjer som alle andre? Vil det gagne wikipedia å ha regler mot lønnet arbeid når det (etter mitt argument) ikke vil ha noen effekt? Jeblad har f.eks noen innlegg over et tungt argument når det gjelder lønnet arbeid som er til gode for wikipedia og dette vil for eksempel bli rammet av evt. nye retningslinjer som forbyr lønnet arbeid. Min holdning til lønnet arbeid rettet mot wikipedia er at det er akseptabelt, fordi jeg nekter å tro at dette er utbredt i særlig grad og fordi jeg er overbevist om at 99,99% av bidragene uansett kommer fra frivillige bidragsytere samtidig som jeg mener at alle bidrag er gode bidrag så lenge de følger vedtatte retningslinjer. (Dette ble langt, men så kommenterer jeg dog ikke så ofte på Tinget likevel). Mvh Beagle84 6. apr 2007 kl. 23:53 (CEST)

Jeg står oppført som en av brukerne som er mot enhver form for betalte bidrag. Jeg har gitt uttrykk for dette tidligere, uten å begrunne synspunktet i særlig grad. Derfor dette:

• Jeg tror at alle organiserte ordninger med betalt artikkelskriving vil være skadelig for encyklopediens allmenne troverdighet (grunnlaget for at vi blir lest). Jeg tror at den overveiende majoriteten av bidragsyterne vil greie å manøvrere riktig i vanskelige farvann med utallige interessekonflikter, men jeg tviler på at omverdenen deler denne tiltroen. Jeg er redd vi kan oppleve overskrifter som «Sponsorsmurt nettleksikon», selv om situasjonen oppleves ganske annerledes fra vårt ståsted.

• Det store flertallet av norske medier har gitt sin tilslutning til Norsk Presseforbunds Vær Varsom-plakat. Paragraf 2, som omhandler pressens integritet og ansvar, inneholder en rekke viktige punkter som jeg oppfordrer alle og enhver til å lese nøye gjennom.

Minst av alt ønsker jeg å se at vi taper tiltro. For å vise at vi tar vern om redaktørkorpsets integritet og leksikonets troverdighet på alvor, bør vi kategorisk avvise alle former for avtalt, betalt artikkelskriving.

Med vennlig hilsen Guaca 7. apr 2007 kl. 01:15 (CEST)

Jeg tror vi må skille mellom artikkelskriving som er sponset og samarbeid med statlige institusjoner som arkiv, bibliotek og museer hvor vi kan få fri tillgang til stoff og bilder som noen nok får betalt for å produsere. --Nina 7. apr 2007 kl. 02:37 (CEST)

Tilsvar til Guaca, slik jeg forstår deg så bekymrer du deg for at noen skal kunne «kjøpe seg plass». Har føyd til et punkt til i oppsummeringen, dvs hvilke aktører som kan betale for artikkelskriving (offentlig, firma, organisasjoner, stiftelser og privatpersoner). Om du og andre føler det blir lettere så kan vi jo trekke grensen f.eks rundt det offentlige som Nina foreslår over. Med en slik grense mister vi imidlertid bidrag fra stiftelser som Fritt ord. Og selv om vi lar firma betale for artikkelskriving så er våre 5 hovedretningslinjer på plass. Artiklene skal være nøytrale, leksikalske og hele produksjonen er transparent - ved vår database som alle har tilgang til ser vi alle endringer. Hvis jeg får betalt for å skrive for rederforbundet så er det svært lett for deg (og andre) å se mine bidrag, og en eventuell systematisk vridring til fordel for oppdragsgiver i de.

Nå tror jeg ikke direkte bidrag fra bedrifter er så veldig sannsynlig, mest aktuelt tror jeg offentlige bidrag er, organisasjoner (fagbevegelsen vil kanskje betale for å få en bedre dekning av sitt område) og stiftelser med mye penger - som Fritt ord. Jeg tror også en slik ordning med at man får betalt for å jobbe med Wikipedia/Wikimedia er mest aktuell mot mindre wikier, som samisk, og det forslaget jeg har luftet over, om å prøve å få Telenor til å bidra med penger til utviklingen av Bengali Wikipedia.

Til sist, jeg - og andre som er åpne for eventuelle betalte bidrag, er nok like opptatt av vår troverdighet som du er. At vi har feil på artiklene fordi vi foreløbig er få kan våre lesere leve med, men ikke at det er misinformasjon her fordi noen har kjøpt seg plass. Men igjen - pressen har levd med dette dilemmaet i over 100 år, og har klart å løse det; skulle det da være umulig for oss?

Med mindre det kommer opp helt nye momenter i denne debatten så kommer jeg til å trekke meg ut av den, dels fordi den allerede er avgjort (nei til betalte bidrag) og dels fordi jeg mener de fleste aktuelle momenter har kommet frem - og jeg vil konsentrere meg om det jeg er her for - skrive artikler. Ulf Larsen 7. apr 2007 kl. 11:01 (CEST)

Jeg og flere andre oppfatter ikke dette som avgjort. Slik punktene står for øyeblikket mener jeg de setter bom for det meste av samarbeid med aktører hvor noen mottar lønn og det finner jeg uholdbart. — Jeblad 7. apr 2007 kl. 11:08 (CEST)

Jeg har ikke deltatt i diskusjonen fordi jeg ikke ser problemet. Vi har allerede retningslinjer for innhold. Btd 7. apr 2007 kl. 11:15 (CEST)

(redigeringskonflikt) Stiller meg bak Jeblad/Btd her. Dette er ikke avgjort. Jeg begynner nesten å få en litt vond smak i munnen. Selv er jeg motstander av at vi skal ha reklame (i hvert fall slik situasjonen er i dag), jeg er motstandere av at brukerkontoer benyttes til reklame for tjenester man tilbyr (f.eks. artikkelskriving her) o.a. Når det er sagt synes jeg det er litt håpløst at vi skal begynne å si noe om man skal kunne ta seg betalt for å skrive. Vi har blant annet et prinsipp om at vi kan opptre anonymt. Hvordan skal vi da evt. kunne kontrollere at noen ikke tar seg betalt for å skrive artikkel om firma X, om kirke Y, om museum Z eller person Æ (!)? Jeg synes at Wikipedia ikke skal ta stilling her. Vi skal fortsette å jobbe for et så nøytralt leksikon som mulig. Vi kan ikke hindre kommunister å skrive om kommunisme (hvor nøytralt blir det mon tro) (Les f.eks. denne pasasjen fra Nepal-artikkelen «Kongemakta [...] Fattigbønder, kvinner, folk fra lavkaster, nasjonale og religiøse minoriteter var skuffet over at de ikke mente revolusjonen gikk langt nok.» så ser man tendensene.), vi kan ikke hindre Hamas-sympatisører skrive om Hamas eller israelvenner legge inn stoff om bosetterne. Vi kan kun kontrollere artiklene (er de terrorister eller frigjøringshelter ...). Her må bare mange inn og kontrollere og sjekke alle artikler. Det er her skoen trykker. Ikke om det er betalt eller ei. Altså mitt standpunkt er at vi ikke skal ta stilling da det er meningsløst ref. anonyme brukere. Vi skal være nøytrale, bedrive en:NPOV etc. nsaa 7. apr 2007 kl. 11:28 (CEST)

Vel, jeg er enig med Jeblad, Btd og Nsaa - vi har allerede mekanismer for å kunne kontrollere og avvise artikler som er partiske og/eller kjøpt av oppdragsgiver - problemet her mer å sørge for å bruke de verktøyene. Når jeg da etterlyser en eventuell regel i forhold til betalte bidrag så er de mer fordi det tilsynelatende er en stor gruppe mot - uten at dette står skrevet noe sted. Om dette skal være forbudt så bør det i det minste stå skrevet noe sted - selv om jeg personlig er mot et slikt forbud og en slik regel. Ulf Larsen 7. apr 2007 kl. 12:01 (CEST)

Jeg tror ikke at det er en så stor gruppe som er imot at noen er lønnet for å skrive på Wp. Selv håper jeg på sikt at Wp blir så viktig at når kommuner og organisasjoner skal ansette informasjonsmedarbeidere tilføyer i stillingsutlysningen ”erfaring men Wikipedia er en fordel”. Om vi får regler mot betalt arbeid utestenger vi faktisk mange fra Wp, noe jeg ikke egentlig tror vi kan eller bør gjøre. Med slike regler kan ikke ansatte i en kommune oppdatere informasjonen om kommunen, så lenge de er på arbeid.(kan legge til 2463 andre eksempler) Vi som arbeider her ulønnet har ikke kapasiteten til å vedlikeholde/oppdatere alle artiklene, da er det fint om folk som faktisk jobber i kommunen eller de som artikkelen omtaler oppdaterer den med riktig informasjon. Når desken i Laagendalsposten oppdager at vi har feil redaktør eller adresse på avisen er det greit at de retter dette opp, selv om de faktisk får betalt for denne jobben. Kuratorer i gallerier vil muligens også oppdatere informasjon om kunstnere eller skrive artikler om kunstnere som kommer til Norge. Jeg tror det kan få uante skader og konsekvenser for no.Wp om vi nekter lønnede bidragsytere. Jeg tror heller ikke at folk helt har sett helheten i en slik ”lov” mot betalte bidragsytere. No.Wp bryter også en av pilarene i Wp om de utestenger folk av denne grunnen. Wp er åpen for ALLE til å skrive og redigere. Jeg syns det er ille at vi skal ”utestenge” brukere for hvem de er eller jobber med, ikke for hva de gjør her på Wp, dette bryter ikke bare med reglene på Wp, men viser også en skremmende utvikling. Jeg forstår virkelig ikke at vi skal starte med kvalitetssjekking av bidragsytere her inne, holder det ikke med å sjekke artikler? Når noen blir ”fersket” for lønnet arbeid skal disse da utestenges, eventuelt skal gode artikler de har skrevet slettes? Jeg ser for meg et utrolig merarbeid for Admin her inne, innhenting av bevis blir vel også ganske omfattende. Hvem påtar seg det juridiske ansvaret for slikt, Wikimedia Foundation? Hvorfor mener dere at no.Wp skal ha en særlov om hvem som skal bidra, jeg finner nemlig ingen andre som har slike lover.--Harry Wad (HTM) 7. apr 2007 kl. 15:25 (CEST)

Denne debatten er viktig, men jeg ser heller ikke så veldig mye nytt i den. Men jeg ser faktisk fram til å få litegrann mer fakta på bordet etter hvert. Det snakkes om at folk betales eller kan få betalt for å skrive på Wikipedia, og jeg leser at det skal ha blitt budt et stort beløp for en administratorkonto. (De to tingene har lite med hverandre å gjøre, men de handler begge om penger.) Men det er mye "kanskje" og "sannsynligvis" i det som skrives. Har for eksempel noen faktisk fått et reelt tilbud om penger for å skrive på Wikipedia, fra ideelle organisasjoner eller offentlige instanser? Jeg ser det som positivt (stort sett) om det skjer, men så langt virker det på meg som at det har vært mye skrik og lite ull. Hvis det virkelig begynner på bli god stemning for å gi penger til Wikipedia for å øke folkeopplysningen, så bør vi kanskje hive oss rundt og få startet Wikimedia Norge, slik at vi kan ha en form for apparat til å ta imot pengene og komme i gang med ting, mens interessen faktisk er der. Beklager om jeg høres utålmodig ut, for jeg er omtrent den tregeste i verden selv, men jeg bare synes det blir mye prat og litt store visjoner, og lite konkrete fakta. Blue Elf 7. apr 2007 kl. 17:00 (CEST)

Dels er det en del som har konkrete prosjekter, dels er det enkelte som ikke sier så mye om hva de driver med og dels er det noen som tror andre får en himla mengde betalt og det får de ikke selv så da skal ikke noen andre ha det heller. 87.248.12.194 7. apr 2007 kl. 19:07 (CEST)

Jeg tror ingen vil konkretisere dette slik situasjonen er nå, men historien med adminkontoen som ble forsøkt solgt er reell nok og kjent for de som har vært med en stund. Den aktuelle kontoen fikk rettighetene fjernet så fort det ble kjent for en steward hva som foregikk. — Jeblad 7. apr 2007 kl. 19:17 (CEST)

Dersom det er prosjekter på gang for betalt arbeid med artikler så synes jeg det er mest ryddig at det informeres om her på Tinget så tidlig som mulig. Dette er vårt høyeste forum og det er naturlig at informasjon legges her så tidlig som mulig. Hvem er forresten den anonyme bidragsyter 87.248.12.194 som tydeligvis kjenner endel til hva som foregår her? Anbefaler vedkommende å skaffe seg en konto og bruke den, da er det lettere for oss andre å forholde seg til hun/han. Det gjelder også andre uregistrerte som tidvis er innom - man får ikke mye grunnlag for å vurdere et innlegg når det er skrevet av en uregistrert bidragsyter. Ulf Larsen 7. apr 2007 kl. 19:51 (CEST)

Det er jo dumt av h*n om det er så mange fremtredende brukere som er imot betalte brukere. Det er også noen som er redd for ”forfølgelse” om de innrømmer at de er for betalte bidragsytere, ser man på hvordan noen fordømmer det og disse brukerne forstår jeg dem godt. Selv har jeg blitt beskyldt for å ville ødelegge Wp, og at jeg har gått fra å samarbeide til å motarbeide Wp. Selvfølgelig er det ikke alle som vil utsettes for slikt her inne. Nå må jeg også si at de som har ”angrepet” meg også vet at jeg tåler en støyt. Dette meg at folk skal måtte ”blottlegge” sin identitet for at de skal bli tatt alvorlig er nye ”regler” jeg heller ikke liker. Det er faktisk lovlig med full anonymitet her inne.--Harry Wad (HTM) 7. apr 2007 kl. 20:20 (CEST)

Greit nok Harry at en kan skrive her uten å ha en brukerid, men reagerer på noen som tilsynelatende har veldig god innsikt og så ikke er innlogget. Enten er vedkommende sløv og har ikke logget seg inn, ellers så følger man med utenfra. Ikke min smak. Og om noen er for eller mot noe så får de tørre å stå for det, dette er ikke Sovjet under Stalin. Ulf Larsen 7. apr 2007 kl. 20:30 (CEST)

Noen mener vel at det kan sammenlignes. Man trør da får ting uten at man må diskutere det her, eller ha en konto. Noen forventer faktisk at slik skal stemmes over, eller tar det som en selvfølgelig at man forholder seg til resten av Wp.--Harry Wad (HTM) 7. apr 2007 kl. 20:37 (CEST)

Jeg er ny her og har lest gjennom denne diskusjonen og er ganske forundret.

For meg ser det ut som om skillelinjene går mellom de som er for at institusjoner skal kunne stille materiale som er betalt for eventuelt produsert på oppdrag til rådighet for Wikipedia, og de som er for sponset eller betalt artikkelskriving. En tredje gruppe er mot all artikkelproduksjon som er betalt.

Foremidlingsinstitusjoners fremste oppgave er formidling og at de finner det interessant å formidle kunnskap gjennom wikipedia må en se på som positivt. I slike tilfeller vil det være store mengder artikler og de vil ikke ha noen slagside.

Men veldig mange er imot sponsete oppdrag der firmaer og andre betaler for enkelte artikler.

Jeg tror at det er uhyre viktig å skille mellom dette. Om wikipedia ikke samarbeider med formidlingsinstitusjonene vil helt klart kvaliteten bli dårligere. Om en betaler enkeltpersoner for å utføre oppgaver eller større prosjekt til felles glede kan vel ikke være så ille?

Å sponse enkeltindivid for å skrive om en bestemt virksomhet etc. ser jeg på som mer betenkelig uansett all kvalitetskontroll og omskriving av artikkelen . Bare det at en virksomhet har en oppføring på wikipedia kan være et konkurransefortrinn og å betale for dette er ikke bra for leksikonets anseelse. Som det ser ut av det som har skjedd her inne er det noen som ønsker å bruke egne kontoer til slik virksomhet. Om dette blir kjent i næringslivet vil det komme direkte henvendelser til disse personene om betalt artikkelproduksjon og dette er noe som en bør være imot. Å annerkjenne slik virksomhet åpent er imot det som er praksis på wikipedia selv om en ikke kan utelukke at slik virksomhet forekommer.

Jeg håper at de fleste ser at her er en stor forskjell i det først tilfellet et samarbeid om å formidle i det andre tilfellet privat næringsvirksomhet og markedsføring.--PaulCox 7. apr 2007 kl. 20:55 (CEST)

Ja jeg tror det er litt forvirring her, ingen er vel for reklame eller at noen skal kjøpe seg plass. Det som er interessant for meg er også hva Wikimedia Foundation sier til betalte bidragsytere.--Harry Wad (HTM) 7. apr 2007 kl. 21:02 (CEST)

Formidlingsinstitusjoner kan velge å bruke personer som er kjent med wikipedia til å utføre større oppgaver for institusjonen og så velge å frigi materiale for wikipedia, altså legge inn materiale som er produsert utenfor leksikonet og frigi det under wikipedias lisens. Er det noen som er i mot det? Her er en vesentlig forskjell.--PaulCox 7. apr 2007 kl. 21:08 (CEST)

Jeg er enig i at det kan være ulike former for betalte bidrag til wikipedia. Samtidig er det viktig å huske at selv om vi aksepterer at f.eks noen tar imot betaling for å skrive for noen, så gjelder våre regler selvfølgelig også for slik virksomhet. La meg ta et eksempel fra næringslivet; artikkelen om Langeled er fire linjer lang. Sammenlign den med f.eks Dragon Ball. Det siste er en tegneserie fra Japan, det første er et industriprosjekt til over 50 milliarder i Norge.

Jeg er ikke mot at det skrives om japanske tegneserier, men jeg er rimelig sikker på at vi har en overvekt av artikler innen bestemte områder fordi noen har en interesse der. Hva er galt med om Norsk Hydro tilbyr noen her en måneds betaling for å skrive en mer utfyllende artikkel om Langeled? Debatten om dette ser noen ganger til å automatisk gå ut fra at alle i næringslivet er gangstre som går over lik for å kjøpe seg plass. Vel, noen ganger er det overtramp (som eksemplet med avleggeren fra TV2 under), men min ringe påstand er at seriøse firma kun er ute etter å ha sin rettmessige plass her, og de er om nødvendig villig til å betale for det. Ingen vil kunne argumentere mot at vi godt kunne hatt 4-5 sider om Langeled, i stedet for de 4-5 linjer vi har i dag.

Så situasjonen kan være så enkel at jeg er informasjonsansvarlig i Norsk Hydro, jeg vil gjerne ha en rimelig dekning av vårt Langeledprosjekt i Wikipedia, og jeg tar kontakt for å betale noen for å ordne det. Jeg synes det må være fair enough, så lenge våre standard regler ikke settes til side - og ingen har argumentert for det. Ulf Larsen 7. apr 2007 kl. 21:15 (CEST)

Ja, eller om informasjonsansvarlig i Norsk Hydro selv eller noen ansatte hadde gjort det ser jeg ikke noe betenkelig i dette. Jeg har selv avvist slike oppdrag inntil jeg fikk dette diskutert her inne, selv om jeg selvfølgelig ikke hadde vært forpliktet til det. Dette var blant annet fra en kommune som ville ha sin artikkel bedre. De ville gjerne ha en fast avtale og person de kunne forholde seg til, de hadde nemlig ingen personer selv de kunne sette til dette.(altså også betalt arbeid) De hadde tidligere sendt e-post til noen her inne om ting de ville ha oppdatert, men ingen ting hadde skjedd med dette. Samme med en annen artikkel jeg har arbeidet på her inne, der fikk jeg fortalte samme historie da jeg kontaktet noen i familien for litt info. Selvfølgelig vil Norsk Hydro ha bra og korrekt informasjon om seg selv her, om de ikke syns det er bra betaler de selvfølgelig for at det blir gjort, tenk om de sa at Wp er bare en døgnflue og vi blåser i hva som står der. --Harry Wad (HTM) 7. apr 2007 kl. 21:44 (CEST)

Jeg er enig i argumentene mot reklame. Som fagorganisert journalist har jeg vært med på diskusjonen om informasjonsarbeidere, da de blei hivd ut av Norsk Journalistlag (og etter min mening var det riktig). Jeg er veldig skeptisk til at store bedrifter skal begynne å lønne folk for å forklare på Wikipedia at de er snille og bra, ikke forurenser osv. Jeg er heller ingen tilhenger av at Høyre (eller Rødt!) setter heltidsfolk på å skrive en storm av artikler om politikk før valget, fx.

MEN:

Vi Wikipedianere vil GJERNE at anerkjente FAGFOLK skal skrive artikler fx om naturvitenskap, historie osv. Da får vi jo åsså forsåvidt artikler fra folk som er LØNNA for å forsvare et syn. Nå har ikke jeg så mye imot om artikkelen om Månen IKKE skrives av en som først og fremst er glad i gul ost! Men jeg vil bare minne om at NOEN "lønna bidragsytere" er vi faktisk veldig for.

Jeg ser det på samme måten når fx. folk i museer som jobber med ei utstilling, bruker det arbeidet til å skrive om faget sitt. "Kom og se middelalderutstillinga på Nesodden museum" er ikke akkurat forma. Men en saklig artikkel om Nesodden museum, inklusive samlingene der, og en artikkel om middelalderen på Nesodden, syns jeg er helt fint. Sjøl om hun som skriver den, faktisk er lønna for å jobbe med sånt.

Dette er å se spørsmålet fra "den snille sida".

Vi har mellomformer her. Wikipedias veldig omfattende bruk gjør at hvis jeg nå var fx i fylkeskommunen i Nordland, eller i turistnæringa der, ville jeg synes at det var lurt om det blei skrivi MANGE artikler om Nordland. IKKE "turistete", men "Wikipedianske", om severdigheter, historia, feriemål, viktige industrier og andre plasser der det kan være jobbmuligheter osv.

Delvis veit jeg at sånt skjer (men jeg har bare hørt om det i liten målestokk). Delvis mener jeg at det er bare et spørsmål om tid før det blir STOOORT.

Se på statens informasjonsbehov fx? Staten har veldig store interesser i fx at vi leverer sjølangivelsen på internett. Artikler på Wikipedia som kan sluse folk dit, dekker BÅDE et behov for staten, men er åsså faktisk objektiv informasjon som er av minst like stor interesse for de fleste wikipedialesere som informasjon om det 3. fantomet eller enda et lite, sært, nedlagt kommunistparti i Nepal.

Endelig har vi spørsmål om "svart propaganda". Jeg er gammal nok til at jeg har sett noen sånne runder. Fx sendte Sovjet ut informasjoner til norske aviser, via "andre kilder", som prega det mange trodde i en del år. I nyere tid har vi "wheapons of mass destruction" og USAs (ofte nokså klumpete) forsøk på å skrive om nyere tids historie i Midt-Østen a la Bush. Jeg nevner dette for å peke på at det fins VELDIG store interesser her, som har interesse av å spre virkeligheta i sin utgave.

Min konklusjon, da:

Tror noen av oss at vi klarer å KONTROLLERE alt det der? At HVIS Wikipedia blir en enda større suksess enn det alt har blitt (og jeg trur vi er "DØMT AV SKJEBNEN" til å oppnå den suksessen) så vil sterke økonomiske interesser prøve å slenge seg på lasset, både "snille", "slemme" og "VELDIG hemmelige"? Ved hjelp av, bl.a., en del flinke, energiske og godt betalte skrivere?

Hva skal vi gjøre, da?

Det lureste jeg kan finne på, er å FORTSETTE Å STILLE SAMME KRAV TIL ARTIKLENE SOM NÅ!

Vi kan'ke vite om X eller Y er betalt for å skrive en artikkel. Men vi KAN vite åssen artikkelen SER UT, om den holder mål, eller fx tvert imot "lukter rart" osv.

I og for seg kan den godt lukte rart sjøl om folk IKKE er betalt for å skrive den (jeg trur fx ikke at de som har forsøkt å få inn at kjente politikere er pedofilidømt osv har vært betalt for det!)

Ellers får vi fortsette å lese pensjonister, frivilligfantomer, fjortiser og betalte skrivere mest mulig likt. Vi kan ikke nekte en professor i griseavl å skrive om griseavl (tvert imot vil vi gjerne ha mer av det, trur vi?). Men skriver hu tull, så setter vi ned foten likefullt.

Noen lurere forslag? med beste PåskeHexer til alle! Tronogrim 8. apr 2007 kl. 01:24 (CEST)

Jeg synes eksemplene til Ulf Larsen og Harry Wad her er helt greie og uproblematiske, og jeg synes Tron Øgrim sier mye fornuftig. Det som er viktigst er at artiklene tilfredsstiller Wikipedias krav (som sagt), ikke hvordan de er blitt til. Jeg synes det bør oppgis om noen har fått betalt for å skrive artikler, enten i profilen til folk eller på diskusjonssidene til de artiklene det gjelder. Jeg synes det er like naturlig som at jeg må si ifra på skikkelig vis hvis jeg med tillatelse publiserer en tekst her som noen andre har skrevet. Men jeg kan tenke meg at ikke så veldig mange er enig med meg i det, og det er altså ikke det viktigste for meg heller. (Nå ble det mye "jeg synes" her, men av og til synes man jo...) Blue Elf 8. apr 2007 kl. 01:43 (CEST)

Til Tronogrim; i forsøket på oppsummering skrev jeg blant annet: «Ingen i debatten har foreslått at firma/organisasjoner skal kunne kjøpe seg plass, og/eller reklame for seg eller sine produkter, ei heller at vi skal gå på akkord med våre retningslinjer.». Jeg vil tro at jeg og kunne skrevet noe som «Det er massiv motstand mot reklame på Wikipedia», eneste grunnen til at jeg ikke har gjort det er at det ikke har vært oppe i debatten, og derfor syns jeg ikke godt det bør inn i oppsummeringen.

Eksemplet med Langeled kontra Dragon Ball gjorde jeg for å vise en skjevhet i våre artikler, man kan like det eller ei men Langeled er et gigantprosjekt som vi burde hatt mer stoff om. For min del kan vi godt knesette et prinsipp om at ingen skal få betalt for å skrive her, men hva oppnår vi med det mht eksemplet Langeled? Dersom en får betalt for å skrive om det, så er artikkelen uansett fullt tilgjengelig for andre - som kan slette deler av stoffet, legge til stoff om miljøkonsekvenser, eventuelle bruddd på sikkerhetsbestemmelser under arbeidet, mulige uheldige koblinger med politikere for å få prosjektet gjennom osv. Som du selv skriver; Det lureste jeg kan finne på, er å FORTSETTE Å STILLE SAMME KRAV TIL ARTIKLENE SOM NÅ!.

Jeg tror også det er vårt beste vern for et best mulig leksikon, de kravene + de mulighetene vi alle har til å «se hverandre i korta». Du kan svært enkelt se hvilke artikler jeg er inne på og det er lett å se om jeg har en bestemt sak jeg ønsker å fremme - den åpenheten (transparans) er veldig bra. I oppsummeringen har jeg ellers satt deg, tronogrim som mot eller sterkt skeptisk til betalt artikkelskriving - det er kanskje feil, fjern det om du mener det ikke stemmer.

Min vurdering er at det er såpass mange mot betalt artikkelskriving at den ballen er lagt død en stund. Det syns jeg er litt synd, Norsk Hydros informasjonsansvarlige burde fått betale for å utvide artiklene sine, kommuner betalt for vedlikehold, statens informasjonstjeneste for sine områder, forskere og teknologer om sitt osv. Uansett vil jeg anta det skjer og har skjedd en stund, uten at noen sier noe høyt om det. Hele saken får ligge, inntil det eventuelt kommer mer konkrete tilbud i større skala på bordet - et slikt kunne være at Fritt ord finner ut at de i rettferdighetens navn vil matche sin gave til Store norske leksikon med å gi tilsvarende til oss - altså 10 millioner. Da kan det bli mye servere i Florida, mange realister som skriver om matematikk - eller begge deler. Ulf Larsen 8. apr 2007 kl. 04:18 (CEST)

Ulf Larsen . Når jeg leser det Tronogrim skriver er han jo like for dette som oss andre, han sier jo det samme som oss, men han er på listen over de som er imot. Jeg forstår ikke dette.--Harry Wad (HTM) 8. apr 2007 kl. 05:00 (CEST)

Ut fra hva Tronogrim skrev i debatten «Bengali - verdens 6. største språk» så antok jeg at han var mot betalte bidrag, men det vet han best selv og det var derfor jeg gjorde han oppmerksom på det.

Men ellers så er jeg uenig i konklusjonen, den ble liksom snudd på hode, for det har nemlig aldri vært ulovlig med betalte bidragsytere på Wikipedia, ikke på Wikimedia Foundation heller. Dermed må man si at siden et antall tunge bidragsytere er mot en forandring av dette er det uaktuelt å lage en lov som forbyr betalte bidragsytere på Wp. De som er imot en forandring av reglene til Wp om dette er vel blant annet (Jeblad, Mortendreier, Blue Elf, Ulf Larsen, Haros, Mortendreier, Atluxity, Beagle84, Nina, nsaa, Tronogrim, Harry Wad), hvor tunge de enkelte er vet jeg ikke. Dermed er det ikke konsensus for en slik forandring av reglene nå.--Harry Wad (HTM) 8. apr 2007 kl. 06:22 (CEST)

Vi har sedvane her for å følge en del uskrevne regler, og dette kan vel synes som en slik. En annen sak er at vi også prøver å nå konsensus, dersom vi ikke klarer å få med et meget klart flertall på en sak som mindretallet mener så sterkt om så bør det ligge inntil videre. Vi får heller ta det opp om det kommer konkrete saker. Ulf Larsen 8. apr 2007 kl. 08:52 (CEST)

Hva sier denne uskrevne reglen da? Hvem er det som bestemmer at det er en uskreven regel? Om man stadig skal henvise til en regel må den i alle fall kunne vises til en tidligere diskusjon. Min påstand er at en SKREVET regel godtar betalte bidragsytere, for reglen anerkjenner alle bidragsytere. Derfor må en skrevet regel gå foran en ”usynlig” uskrevet lov, som i tillegg bryter en av grunnpilarene på Wp. De som kommer inn per på no.Wp må tro at vi minimum forholder oss til dette. De som er imot enkelte bidragsytere her inne er etter min menig imot grunnlaget for Wikipedia, nemlig at alle skal kunne bidra på Wp.--Harry Wad (HTM) 8. apr 2007 kl. 20:33 (CEST)

Det er å skape fri informasjon (fri som i speech) som er formålet vårt her. Det er mange måter et firma, en institusjon, myndigheten eller andre kan bidra til det. Hvis museene lager sin egen museumsweb, og lisensierer den under gfdl er det uproblematisk for oss å kopiere innhold derfra og til oss. At noen har hatt betalt for å utvikle den webben er da helt likegyldig.

Den personen som i et bestemt tilfelle kunne ha fått oppdraget til å lage websiden kunne godt vært en av oss. Har vi da passert en magisk grense som gjør at det innholdet er blitt fyfy på Wikipedia. Etter min mening nei. Er det lisensiert med GFDL kan vi bruke det. Vi må passe på at vi forteller hvor vi har det fra osv, men det er innenfor det vi i alle fall skal passe på. Gjør det noen forskjell om det er samme som skrev den for museets egen web som også legger den inn hos oss? Nei, jeg kan ikke se at det heller ødelegger vår troverdighet.

Hva hvis den teksten som skulle til museets egen side ikke helt passer med det som vi skal ha? Så vedkommende skriver teksten om og legger den inn hos oss. Har da grensen blitt krysset. Ikke etter min mening. Ei heller har den det om denne teksten ikke legges ut offentlig på en webside hos museet etter min mening. Men da har faktisk en av våre brukere fått betalt for å gjøre noe skrivearbeide, ta noen bilder og publisere dem hos oss. Så lenge dette ikke er egen forskning ser jeg ikke noe problem med at det skjer.

Det vi trenger er regler for hvordan vi skal forholde oss til dette når det skjer. Det jeg vil sette opp som kriterier for slikt betalt arbeide er at det skal følge våre vanlige regler, ikke være reklame, ikke være original forskning osv. Jeg vil imidlertid ha ytterligere regler i en slik forbindelse. Hvis en betalt artikkel ikke er helt ferdig fra den som får betalt, slik at det må rettes noe i den av noen andre, skal den ganske enkelt slettes. Dette for å unngå at noen tar seg betalt og lar andre gjøre halve jobben. En slik artikkel skal altså ha et minstenivå som ligger langt høyere enn det minstenivå vi vanligvis har. Ingen stubber, ingen blindveier, ingen uencyklopedisk/opprydding kan godtas.

Etter min mening er det langt bedre at vi setter krav til at de som profesjonelt skriver her enn at de skriver her allikevel i det skjulte og uten at det settes krav til hvordan de arbeider. Haros 8. apr 2007 kl. 13:08 (CEST)

Når noen her begynner å bry seg med hvorfor noen skriver her inne istedenfor hva, ja da blander de seg faktisk inn i ting de ikke har noe med. Om Eidsvoll har betalt noen for rettelser eller ikke må da være uvesentlig, det er da artikkelens innhold som er viktig? Om det er så viktig for noen at de skal ha full kontroll over ting her inne tror jeg vi er havnet i feil retning med no.Wp. Jeg er her for jeg er enig og villig til å arbeide på Wp etter Wales retningslinjer, der alle kan bidra. Som det er poengtert her på no.Wp, Wikipedia forholder seg til Floridas rettssystem, og er ikke underlagt norske lover. Dessverre vet jeg ikke hvordan Floridas rettssystem forholder seg til dette, men jeg betviler sterkt at de godtar slik tolkning av ordet ”alle”, som tydeligvis noen her gjør. Jeg betviler også at folk vil godta at de gjør noe ”ulovlig” om de redigerer her inne om de har betalt. Jeg hevder derimot at no.Wp gjør noe ulovlig om vi lager en lov om at bidragsytere med betaling ikke kan bidra her inne, dette selvfølgelig etter Floridas rettssystem, som vi faktisk må forholde oss etter på no.Wp.--Harry Wad (HTM) 9. apr 2007 kl. 09:13 (CEST)

Norske statsborgere som skriver her forholder seg til norsk lov. Når det gjelder spørsmålet om betalt artikkelskriving vil jeg igjen si (selv om jeg prinsipielt er for det) at vi bør la det ligge inntil videre. Jeg mener vi har en praksis her for at vi forsøker å nå eniget om spørsmål, og det er ikke slik enighet om dette nå. Så jeg synes saken bør ligge inntil vi eventuelt får et konkret forslag vi må forholde oss til. Ulf Larsen 9. apr 2007 kl. 13:56 (CEST)

Jeg er imot at Wikipedia betaler folk for å skrive, men er enig med HarryWad i at alle bidrag her vurderes ut ifra kvalitet, og ikke bakenforliggende hensikt. At personer oppretter konto og skriver om det firmaet de jobber i ser jeg ikke problemet med. Personlig tror jeg vi vil kunne få gode bidrag fra næringslivet ved å henvende oss til f.eks. informasjonsansvarlige og påpeke svake artikler om deres firma, el.l. og så oppfordre dem til å komme med utfyllende informasjon. Og dette er gratis. Men en liten pekefinger, se Spesial:Contributions/Kugo, f.eks. Diplom-Is, disse bidragene beveger seg i grenseland mellom artikkel og reklame. Jeg tror vi vil få mange slike bidrag når næringslivet skriver om egne firma. Ssu 9. apr 2007 kl. 14:03 (CEST)

Bidragene til Bruker:Kugo viser vel hvor vanskelig det er å gi entydige og klare regler som faktisk blir lest og fulgt av brukere som blir litt for opptatt av et produkt. Vi bør være klar over at Wikipedia er blitt markedsplass nummer to for produktplasseringer, rett etter Hollywood. 213.187.175.58 9. apr 2007 kl. 14:55 (CEST) Rettelse, YouTube er kanskje enda mer utsatt.

Ja, Ulf Larsen etter både norsk lov og Wikipedias lov er dette tillat, hvorfor må DU eller Wp få konkrete spørsmål? Mener du faktisk at dette er ulovlig i da? Dette bør avklares, med et ja eller nei.--Harry Wad (HTM) 9. apr 2007 kl. 14:48 (CEST)

Du kan spørre noen et spørsmål, men du kan ikke kreve et svar. 213.187.175.58 9. apr 2007 kl. 14:55 (CEST)

Om jeg hadde fått et tilbud om et betalt oppdrag for å skrive på Wikipedia så hadde jeg sagt nei, og henvist til at spørsmålet ikke er avklart og at det er motstand mot det. Dersom det er noen som får et slikt tilbud så syns jeg uansett det bør informeres om det, på artikkelens diskusjonsside og eventuelt også på Tinget, ref. punktene med oppsummering av debatten. Ulf Larsen 9. apr 2007 kl. 17:44 (CEST)

Nei jeg forholder meg til de skrevene reglene og akter ikke diskutere mine kunder med noen før jeg sier ja eller nei, slikt regnes ikke som god forretningsskikk. Jeg forholder meg til Wikipedias grunnregel i dette spørsmålet, ikke en regel som bryter denne. Så får dere eventuelt utestenge meg av den grunnen, da kan jeg ta saken opp andresteder.--Harry Wad (HTM) 9. apr 2007 kl. 19:00 (CEST)

Har gravd litt rundt på vårt «moderprosjekt» enwiki og Signpost og har blant annet funnet disse retningslinjene for conflict of interest [5], se også disse artiklene i Signpost som utløste nevnte retningslinjer, [6] [7]. Det synes klart at Jimmy Wales og enwiki er mot betalte bidrag fra firma og mot etablering av firma som tar betalte oppdrag. I retningslinjene står blant annet:

«Financial - If you fit either of these descriptions:

1. you are receiving monetary or other benefits or considerations to edit Wikipedia as a representative of an organization (whether directly as an employee or contractor of that organization, or indirectly as an employee or contractor of a firm hired by that organization for public relations purposes); or,

2. you expect to derive monetary or other benefits or considerations from editing Wikipedia; for example, by being the owner, officer or other stakeholder of a company or other organisation about which you are writing;

then we very strongly encourage you to avoid editing Wikipedia in areas in which you appear to have a conflict of interest. Wikipedia's neutral point of view policy states that all articles must represent views fairly and without bias, and conflicts of interest do significantly and negatively affect Wikipedia's ability to fulfill this requirement.»

Hvordan man stiller seg til eventuelle oppdrag fra det offentlige finner jeg ikke noe om, ei heller om hvordan en ser på at f.eks offentlig og private ansatte skriver om sine respektive områder her. Jeg synes dette bør avklares videre med Wikimedia Foundation og håper at en av byråkratene kan ta på seg dette. Ulf Larsen 9. apr 2007 kl. 22:22 (CEST)

Det dette sier er at en må være varsom med hvordan en håndterer slike saker. Ved å være tydelig på hvor en står, både innad mot Wikipedia og utad mot oppdragsgiveren vil en unngå mange av konfliktene. Dette har ikke egentlig så mye med hvorvidt noe er betalte oppdrag men hvor en generelt har motstridende interesser. Slik kan like gjerne oppstå fordi noen i nær familie eller venner har interesse av at spesielle ting skrives, eller at noen unnlater å skrive noe på Wikipedia. Hvis en kun knytter dette til et økonomisk motiv så overforenkler en problemene. — Jeblad 9. apr 2007 kl. 23:07 (CEST)

Noen innspill etter diskusjoner på andre fora:

1. … on Wikipedia, a user may occasionally hold a contest in which money is involved – Det er verd å merke seg at dette allerede skjer
2. … There's nothing wrong with paying or being paid to make free content! – Hvis stoffet blir fritt så er det vanskelig å beholde en bias i stoffet
3. … Where there's a conflict of interest involved it gets dodgy -- you don't want someone paying to bias material – For å styre klar av dette må en ha dønn åpne forhold rundt dette
4. … there are a lot of good things that cane be done if you allow money to change hands – En god del ting forutsetter at noen blir betalt, et eksempel var produksjon av DVDer med leksikonmateriale
5. … its hard to write a rule that keeps out marketing people and lets in people who want to give incentives to write unbiased content – Dette er noe av problemet, vi har en del brukere som nå skriver rent promo-stoff, skal dette sidestilles med partnere som ønsker å gjøre kunnskap tilgjengelig på bred basis?

Mine kommentarer i kursiv. — Jeblad 10. apr 2007 kl. 00:16 (CEST)

Jeg har ikke sagt dette er enkelt, og det er en av grunnene til at jeg både foreslår at vi lar dette ligge en stund og sjekker med Wikimedia Foundation. Dersom en eller annen får en forespørsel som tilbyr betalt artikkelskriving så fastholder jeg at det bør luftes på artikkelens diskusjonsside og gjerne også her på Tinget. Dette er en omdiskutert sak - debattene over har vært blant de største på Tinget og viser at vi bør gå forsiktig frem. Ulf Larsen 10. apr 2007 kl. 00:25 (CEST)

Nei jeg er uenig i at man skal diskutere dette her på Tinget før man skriver artikler eller rettelser, så lenge artikkelen eller rettelsen er berettiget her på Wp. De som er mot betalte/lønnede bidragsytere får få dette avklart med Wikimedia Foundation. Man nå også få avklart eventuelle ”straffereaksjoner” mot bidragsytere og betaler om det blir bestemt at dette er ulovlig. De som eventuelt er uenig at bidragsytere kan utestenges ut ifra grunnregle og måten Wp har markedsført seg får da eventuelt se om de vil ta rettslige skitt. Ting er muligens ikke så enkle som noen mener vedrørende denne saken, her er det faktisk andre lover enn de på Wp som kommer inn i bilde, men slikt trenger man andre til å avgjøre enn folk her på tinget.--Harry Wad (HTM) 10. apr 2007 kl. 08:15 (CEST)

Minner om at trusler om rettslige skritt er grunn til blokkering. Ulf Larsen 10. apr 2007 kl. 08:28 (CEST)

Hvem har truet med det? Kommer du med beskyldninger her?--Harry Wad (HTM) 10. apr 2007 kl. 08:32 (CEST)

Wad, dropp den typen argumentasjon. Anse dette som et vennlig råd fra en som vil deg vel. Bønna 10. apr 2007 kl. 08:34 (CEST)

Å skrive her på Wikipedia er ingen menneskerett og jeg kan ikke se hvordan lover kommer til anvendelse der innholdet ikke er ulovelig på noen måte. Trusler om rettslige skritt er blokkeringsgrunn da det uansett realitetene bak en slik trussel om maktmidler oppstår en situasjon hvor enkeltbrukere ønsker å hevde sin rett på bekostning av andre. — Jeblad 10. apr 2007 kl. 08:36 (CEST)

Nei, selvfølgelig er det ingen menneskerett, hvordan lover kommer til anvendelse kan jeg jo ikke forklare nærmere for da blir jeg beskyldt for å komme med trusler, og blir truet om utestengning. Jeg har ikke truet med rettslige skritt, det at jeg blir beskylt for det anser jeg som en uberettiget beskyldning.--Harry Wad (HTM) 10. apr 2007 kl. 08:55 (CEST)

Jeg har ikke beskyldt deg for å true med rettslige skritt. Du skrev imidlertid følgende: «De som eventuelt er uenig at bidragsytere kan utestenges ut ifra grunnregle og måten Wp har markedsført seg får da eventuelt se om de vil ta rettslige skitt.». Jeg vurderte det da på sin plass å minne om at det å true med rettslige skritt er grunn for blokkering. Igjen - du truet ikke med det, men måten du nevnte det på syns jeg var vag, og jeg syns derfor det var fornuftig å minne om hvordan vi forholder oss til rettslige trusler. Ulf Larsen 10. apr 2007 kl. 15:39 (CEST)

[rediger] Sletting av side man har laget

Hvordan sletter jeg en side jeg har laget?— Dette usignerte innlegget ble skrevet av Anderzzz (diskusjon · bidrag) 7. apr 2007 kl. 00:07

Du kan bare tømme den, men den kan tlbakestlles. Antar det er en jobb for en admin. Snakk med en av dem, så ordner det seg sikkert--Frode Inge Helland 5. apr 2007 kl. 00:13 (CEST)

Skriv {{hurtigslett}} på siden, så vil noen snart slette den. Kjetil r 5. apr 2007 kl. 00:19 (CEST)

Det er ikke ideelt å tømme siden. Merk med malen ovenfor. Marcus 6. apr 2007 kl. 23:16 (CEST)

[rediger] "Gjengitt med tillatelse"

Noen artikler på Wikipedia har tekst som enten er kopiert fra andre nettsteder med tillatelse, eller som opphavsmannen/-kvinnen har lagt inn både på Wikipedia og andre nettsteder. Kunne det være en ide å enten lage en liten mal som kan legges i Wikipedia-artikkelen (på bunnen, kanskje?), som forteller at teksten er gjengitt med tillatelse, eller oppfordre folk til å nevne det på diskusjonssiden til artikkelen at teksten de har lagt inn er brukt med tillatelse? Da ville vi slippe å lure på om noen har kopiert tekst uten lov. Eller kanskje dette bare viser at jeg er en lat alv... --Blue Elf 5. apr 2007 kl. 15:34 (CEST)

Tekst kopiert fra et annet nettsted, med eller uten tillatelse, er generelt en uting for det alltid heftes en tvil ved den. Jeg synes heller ikke noe om at svenskene og engelsktalende kopier fra gamle leksika som er frigitt på sine respektive Wikier for da hefter det også en tvil ved teksten, at den er udatert eller dirkte feil. Dessuten bearbeides tekst i beste fall stadig vekk, og da er det ikke lenger en tekst kopiert fra et annet nettsted. En mal på siden vil da være feil, men det kan nevnes på diskusjonssiden hvor tekstens utgangspunkt kommer fra. --Finn Bjørklid 5. apr 2007 kl. 15:41 (CEST)

Hvis jeg skriver en tekst på en websiden (uten å gi fra meg opphavsrett) og velger selv å legge den ut på Wikipeida, så er den fult lovlig lagt ut. Den naturlige plassen for meg å nevne at jeg har skrevet teksten ville i så fall være i beskrivelsesfeltet for endringen. Da blir på en måte selve endringen tagget der hvor den er lagt inn som direkte kopi. Tror ikke en mal for dette er nødvendig. --Futti 5. apr 2007 kl. 16:03 (CEST)

Futtis løsning er helt grei, og jeg har brukt den selv, jfr loggen til artikkelen Ørland. --MHaugen 5. apr 2007 kl. 17:21 (CEST)

Jeg har også tatt en tekst som jeg tidligere har publisert på en nettside og lagt den inn lettere bearbeidet på Wikipedia, men jeg la igjen en beskjed på diskusjonssiden i tilfelle en annen kom over den og lurte. --Finn Bjørklid 6. apr 2007 kl. 04:43 (CEST)

Futtis løsning er den enkleste om det dreier seg om tekster en har skrevet selv, da den krever null byråkrati. For innlegging av tekster skrevet av folk som ikke er brukere (og i de tilfeller det er all grunn til å tro at noe er galt, f.eks. en klipp og lim fra dagbladet.no) bør man bruke OTRS. Kjetil r 6. apr 2007 kl. 04:58 (CEST)

På andre større Wikipedia-utgaver fungerer det slik at den som har rettighetene sender en e-post til OTRS der den skriver at den går med på GFDL, deretter settes malen template:ConfirmationOTRS inn på diskusjonssiden. Vi på no.wp bruker en slik fremgangsmåte for bilder pr. i dag, vi bør vel også gjøre det på samme viset for tekst (det er vel ikke noen grunn til å gjøre forskjell?) Kjetil r 6. apr 2007 kl. 04:55 (CEST)

[rediger] Nord, sør, øst og vest

Skal retningsord som nord, sør, øst og vest skrives med liten eller stor forbokstav; som f. eks: Sør-India eller sør-India? Hva blir mest riktig? Alexanderkg 6. apr 2007 kl. 00:36 (CEST)

Prøvde å bli litt klokere på språkrådet sine sider, men umiddelbart virket de enda mer forvirrende (se Himmelretninger og Geografiske navn). Men slik det ser ut under geografiske navn, heter det Sør–India og ikke sør–India. Forsåvidt det samme som jeg trodde på forhånd, men når spørsmålet kom opp, ble jeg usikker og måtte sjekke. Shauni 6. apr 2007 kl. 02:48 (CEST)

Stor bokstav og vanlig bindestrek. Btd 6. apr 2007 kl. 09:32 (CEST)

Hva med Sørøst-India? Alexanderkg 6. apr 2007 kl. 10:01 (CEST)

Samme.. Btd 6. apr 2007 kl. 10:06 (CEST)

Tenk på Sør-Trøndelag...--Kasperschei92 6. apr 2007 kl. 10:42 (CEST)

Valgfritt mellom Kystnorge eller Kyst-Norge.krg 12. apr 2007 kl. 13:33 (CEST)

[rediger] Kautokeinoopprøret

Artikkelen er ikke bra slik den nå fremstår, er det noen som vil forbarme seg over den? En oversettelse av den nynorske ville hjelpe radikalt, men selv denne er nok noe mangelfull. — Jeblad 6. apr 2007 kl. 10:56 (CEST)

Burde ikke dette vært tatt opp på artikkelens diskusjonsside? Blir mye meldinger på Tinget om viktige artikler som er dårlige skal få hver sin seksjon her. Ulf Larsen 6. apr 2007 kl. 12:21 (CEST)

Kvaliteten på denne siden er svært dårlig og den har stått med en notis om dette i lang tid. — Jeblad 6. apr 2007 kl. 16:13 (CEST)

[rediger] Anne Holt og Per-Kristian Foss

I artikkelen om Per-Kristian Foss står det at han var den første åpent homofile i regjering. Men hva med Anne Holt? Hun var minister i 1996/1997, før Per-Kristian Foss. Alexanderkg 6. apr 2007 kl. 12:02 (CEST)

Altså er en faktafeil avdekket? Alexanderkg 6. apr 2007 kl. 14:42 (CEST)

Slike saker bør tas opp på artiklenes diskusjonssider, eventuelt ved å legge en melding til de som har redigert på artikkelen - ellers blir det mye her på Tinget. Mvh - Ulf Larsen 6. apr 2007 kl. 16:00 (CEST)

Jeg har endret til en av de første..... i artikkelen. Jeg har før tatt tak i at det ikke bør stå først, størst, lengst, eldst etc. i artikler da dette kan bli misvisende over tid. --Nina 6. apr 2007 kl. 16:38 (CEST)

Bakover i tid, da, eller..tihi ;-) Btd 6. apr 2007 kl. 17:53 (CEST)

[rediger] Besøkstall

Jeg kan ikke finne at antall visninger/besøk fremkommer noe sted på artikkelsidene. Det kunne kanskje være interessant å vite. Det er gjort på andre wikier, så teknisk er det sikkert mulig. Ved å trekke fra antall redigeringer får man et bilde av hvor stort behovet er for informasjonen i ulike artikler--Frode Inge Helland 6. apr 2007 kl. 13:42 (CEST)

dette har jeg tidligere etterlyst. Skulle gjærne hatt en besøksteller ja (Ezzex ikke inlogget)

Jeg har også etterlyst noe sånt Alexanderkg 6. apr 2007 kl. 14:43 (CEST)

Vi har andre måter å måle hvilke sider som er mest populære på. Besøksteller bruker vi ikke fordi det belaster tjenerne unødvendig, og jeg synes i alle fall ikke slike tall skal stå på artikkelsidene. Kph 6. apr 2007 kl. 15:12 (CEST)

Kph har rett. Men kunne vi ikke hatt en besøksteller et eller annet sted (hovedsiden)? Vi må jo måle hvor mange som besøker oss, det er nyttig informasjon. Marcus 6. apr 2007 kl. 15:52 (CEST)

Det er en sideteller på WikiCharts. — Jeblad 6. apr 2007 kl. 16:09 (CEST)

Ja, men den måler bare de 1000 mest besøkte. Mer enn 99 % av artiklene vises ikke. Derfor holder ikke den tjenesten mål. Alexanderkg 6. apr 2007 kl. 20:15 (CEST)

«Dette verktøyet er fremdeles under testing! Resultatene kan være feil eller misledende!», «± 32%»; dette holder ikke! Ikke kom her å si at dette er en sideteller. Det verktøyet er mest for å se rekkefølgen. Marcus 6. apr 2007 kl. 21:59 (CEST)

Verktøyet bruker et javascript som rapporterer en side med en viss sannsynlighet. Dette gjør at det er vanskelig å spore enkeltbrukere, samtidig som det gir en tilstrekkelig sikkerhet ved månedsslutt til å si noe om trender. — Jeblad 7. apr 2007 kl. 03:00 (CEST)

En viktig faktor i valget av denne løsningen er at statistikken kan lages som en moderat jobb på en enkelt server. med andre ord så er den veldig kosteffektiv. Ulempen er at den blir veldig unøyaktig på artikler hvor det er liten trafikk. — Jeblad 7. apr 2007 kl. 09:23 (CEST)

[rediger] Lisensbrudd fra Helenorge.no (TV2 Interaktiv)

Nettstedet www.helenorge.no, en TV2 avlegger, bruker tekst og bilder fra wikipedia i utstrakt grad. Jeg kjenner tilnærmet ordrett igjen artikler om Arendal [8] og Kristiansand, [9]. Dette er vel i utgangspunkt OK, men jeg undrer på om nettstedets vilkår: «Kopiering av materiale fra helenorge.no for bruk annet sted skal kildehenvises | © 2007 activedestination as» er i tråd med de lisenser som ligger til grunn for «vårt» stoff? 91 6. apr 2007 kl. 15:18 (CEST)

Nei, det er et veldig klart lisensbrudd. Ringte TV2 Interaktiv og de mener at de ikke har noe med Helenorge.no. Ringte Tom Kr Hæsken og han hevder at han ikke har noe med siten, han sier han bare er deleier selv om han er oppført som kontaktperson og ber oss(!) ta kontakt på tirsdag. Den andre kontaktpersonen, Einar Carlsen, svarer ikke på oppført mobilnummer. Det er lagt igjen beskjed på sist nevntes telefonsvarer, med oppfordring om å ta kontakt snarest. Jeg foreslår at vi tar saken videre og og om de ikke kan rydde opp i løpet av uka foreslår jeg at Wikimedia Foudation orienteres. — Jeblad 6. apr 2007 kl. 15:27 (CEST)

På bunnen av forsiden står det «helenorge er en del av TV 2 Interaktivs nett-tilbud. Ansvarlig redaktør for TV 2 Interaktiv er: Gunnar Stavrum». Forøvrig er det jo litt rart at han du snakket med ikke kunne nevne det. 193.216.78.65 6. apr 2007 kl. 17:02 (CEST) ... urk. innlogging shcminnlogging. Einarr 6. apr 2007 kl. 17:06 (CEST)

Jeg har også ringt TV2 Interaktiv. — Jeblad 6. apr 2007 kl. 17:11 (CEST)

Utfra utforming av lisensnotisen nederst på sitens artikkelside om Arendal – Fakta om Arendal, så mener jeg det er lite rom for tvil om at de forannevnte personer er å anse som ansvarlige redaktører for nettstedet, og dermed riktig mottaker av en klage på lisensbrudd. — Jeblad 6. apr 2007 kl. 16:05 (CEST)

Har snakket med Einar Carlsen og de skal forsøke å rydde opp til uka. — Jeblad 6. apr 2007 kl. 18:32 (CEST)

Er ikke dette lisensbruddet en sak mellom brukerne som har skrevet artiklene og helenorge.no, på samme måte som for bildet diskutert litt lengre opp her? Kjetil r 6. apr 2007 kl. 19:37 (CEST)

Dette og forrige spørsmål reiser kanskje et interessant spørsmål. Grunnlaget for at vi unngår ulike søksmål i USA er så vidt jeg har forstått basert på at vi er å anse som selvstendige aktører; slik sett har Kjetil r rett i at vi selv må følge det opp. Samtidig er dette et et felles prosjekt, og vår tyngde overfor en stor medieaktør som TV2 er kun til stede om vi opptrer som felles prosjekt. Så hva gjør vi, og får det andre, utilsiktede konsekvenser for oss? Ulf Larsen 6. apr 2007 kl. 20:19 (CEST)

Lisensbrudd under GPL tas såvidt jeg vet av FSF om det er små prosjekter. Så langt har ingen vunnet over dem. I dette tilfellet vil jeg tro det hele baserer seg på misforståelser om hva som ligger i lisensen. Vi får se hva de gjør til uka. — Jeblad 6. apr 2007 kl. 20:33 (CEST)

All honnør til Jeblad for å følge opp saken så raskt og grundig – når det er konstatert at det er en sak. Bortsett fra her på wikipedia er jo Norge i dvale i påskehelgen – og dermed er det dessverre ikke å forvente at det skjer det noe før tirsdag. Imidlertid burde en profesjonell aktør kunne reagert umiddelbart – selv på en langfredag!

Siden TV2 og Gunnar Stavrum er involvert er jo dette en sak som normalt ville ha mediainteresse. Det kan lages mange tabloide overskrifter om en stor, kommersiell aktørs såpass omfattende bruk (misbruk/copyvio) av stoff og bilder fra wikipedia. Personlig synes jeg det bl.a er et artig poeng at de er betalt for å lage og publisere stoff, men velger klipp og lim fra oss som er ubetalte, frivillige (jfr. diverse diskusjoner her på Tinget).

Mediafokus på denne saken kunne være nyttig etter min vurdering for å få klarlagt og kommunisert de ideelle tanker som er underliggende og viktige for mange av oss og få fastslått at wikipedias frie lisenser ikke betyr at vi er ubetinget ”dumsnille” og gir lov til fri bruk (eller til å ta belegge bilder og tekst hentet fra wikipedia med copyright), men at vi krever tilsvarende lisensiering + relevant kildeangivelse ved videre bruk, om jeg har forstått det riktig. 91 6. apr 2007 kl. 22:03 (CEST)

Enig. Ville det ikke vært konstruktivt å snakke med en i pressen? God PR. Og at vi får sagt i fra om våre regler. Altså at det hjelper for fremtiden. Marcus 6. apr 2007 kl. 23:05 (CEST)

Her er et fint sted for å informere om slikt. http://www.journalisten.no/--Harry Wad (HTM) 6. apr 2007 kl. 23:34 (CEST)

Dette gjelder nok for mange (alle) større steder i Norge. Tok en tilfeldig test på Kristiansund. En kopi der referansene [1] [2] ikke en gang er tatt bort. Se under Thaitifestivalen og Operabyen. http://www.helenorge.no Kristiansund --Halvard 7. apr 2007 kl. 00:07 (CEST)

Du har nok dessverre rett i det. Det var enkelt å velge Arendal og Kristiansand som utgangspunkt fordi stoffet er kjent – og utviklingen av innholdet i artiklene over tid (et par år) gjør at formuleringene er gjenkjennelige. Uten å ha kontrollert i detalj, vil jeg anta at (nesten) alt som finnes av tilsvarende stoff på dette nettstedet er kreert ved hjelp av klipp og lim teknikk. Den er ikke spesielt krevende intellektuelt, men krever jo visse motoriske ferdigheter. Enkelte dager virker det som om stadig flere journalister har tatt kurs i akkurat denne øvelsen. Kanskje blir det i nær fremtid mulig å ta i mastergrad i cut&paste? I mellomtiden får vi wikipedianere fortsette å grave i bøker og på nett – og glede oss over vår amatørstatus og –tilværelse. Det finnes ikke noe mer smigrende enn å bli plagiert (bortsett fra det å bli kopiert eller sitert). 91 7. apr 2007 kl. 00:31 (CEST)

Her har de tatt to bilder fra Wp. http://www.helenorge.no/cgi-bin/helenorge/imaker?id=88466. Vi får bare fakturere.--Harry Wad (HTM) 7. apr 2007 kl. 01:00 (CEST)

Jeg fant ikke noen av mine bilder der. Litt synd egentlig, var det ikke kr. 6000/stk du sa? Kjetil r 7. apr 2007 kl. 01:43 (CEST)

Begge bildene på Kristiansund siden er fra wikipedia. Trolig er det brukt bilder fra wikipedia på de fleste oppslag. --Halvard 7. apr 2007 kl. 01:32 (CEST)

Alle «fakta om bynavn» o.l. er jo rene klipp og lim, inkludert bildene. Det er imidlertid svært klønete utført. Omtrent halvparten av bildene er tatt ut, men billedtekstene er der fortsatt, men nå midt i den løpende teksten. Kjetil r 7. apr 2007 kl. 01:43 (CEST)

Ja, denne saken er litt alvorligere enn jeg først fikk inntrykk av, har lest mye der inne nå, det aller meste er fra Wp. Her tror jeg vi bør ta på oss noe annet enn silkehansker.--Harry Wad (HTM) 7. apr 2007 kl. 03:13 (CEST)

Inntil noe annet fremkommer så har de misforstått free as in speech og fått det til å bli til free as in beer. La oss heller se om vi ikke kan få dem til å gjøre dette på en skikkelig måte, med kildehenvisninger og lisensmerking, og eventuelt at de kan bidra på artiklene der de ser at ting mangler. — Jeblad 7. apr 2007 kl. 09:27 (CEST)

Hvis de er innenfor TV2 gruppen så bør de vite bedre. Jeg synes vi bør reagere på en måte det står respekt av og som de forstår - penger. Et slikt brudd på våre rettigheter bør koste. De tjener reklamekroner på å bruke vårt stoff uten å gi oss kreditt. Det har gått med hundrevis av timer på å skrive det stoffet de har tatt, og de har sikkert tjent hundretusenvis av kroner på det i reklame. Det de gjør for å korrigere bør stå i forhold til det de har gjort, her holder det ikke med unnskyld, dette er ikke en gjeng med skoleavisredaktører. Et rimelig krav (og da er jeg rimelig) bør være en million - sendt av de som bidrag til Wikimedia Foundation i Florida. Dersom advokat Elden fremdeles er en fan av oss foreslår jeg at Jeblad, Cnyborg eller andre kontakter han, og får han til å fremme kravet fra oss. Ulf Larsen 7. apr 2007 kl. 11:36 (CEST)

Slik de holder på kunne de vel like gjerne latt www.helenorge.no omdirigert til no.wikipedia.org; Jeg har, i likhet med andre her, tuslet rundt på siden, og finner f.eks. Vest-Agder, direkte fra wikipedias Vest-Agder, Maldal, som tydeligvis er en litt tidligere versjon av vår egen Mandal, Hordaland, som er fra nowiki Hordaland - og det samme gjelder omtrent samtlige av faktaartiklene på siden, og alt, absolutt alt, står oppgitt under «Kopiering av materiale fra helenorge.no for bruk annet sted skal kildehenvises | © 2007 activedestination as». Det er også flere bilder tatt fra wikipedia, så ja - et økonomisk krav er absolutt på sin plass. De er tydeligvis nøye med at andre skal henvise til dem, men å henvise til wikipedia som har gjort halve jobben for dem på forhånd, det var det visst verre med. Jovisst er wikipedia fritt, men å kopiere og lime inn tekst og bilder fra wikipedia, legge det ut på en annen nettside under tittelen «hele Norge» og hevde kopirett over materialet selv, tilfredsstiller vel ikke akkurat kravene til «åndsverk» og «eget arbeid», såvidt jeg har forstått det. Sindre 7. apr 2007 kl. 12:21 (CEST)

GFDL sier «You may copy and distribute the Document in any medium, either commercially or noncommercially, provided that this License, the copyright notices, and the license notice saying this License applies to the Document are reproduced in all copies, and that you add no other conditions whatsoever to those of this License.» Dette er det helt klart at ikke er oppfylt. Vi må med andre ord forlange at de endrer ALLE sidene og legger inn henvisning til lisensen og til Wikipedia, alternativt at de sletter det fordi de ikke har lov til å bruke teksten i det hele tatt uten den henvisningen til lisensieringen og kilden. En kompensasjon i form av et bidrag til Wikimedia foundation slik Ulf foreslår er på sin plass. Haros 7. apr 2007 kl. 12:39 (CEST)

Det er brukt billedmateriale som klart har en lisens hvor fotograf skal oppgis [10] uten noen form for kreditering. [11] I dette tilfellet er teksten omarbeidet. --Nina 7. apr 2007 kl. 12:45 (CEST)

Krev dem for vanlig fotohonorar. Haros 7. apr 2007 kl. 12:49 (CEST)

De har nok gått litt i surr med lisenser og hva de sier, og krav til kreditering. De fleste oppgir Wikipedia som kilde for derved å komme unna kravet om kreditering. Imidlertid sier lisensen at bidragsyterne skal krediteres, alternativt de 5 største. Hvordan en skal finne ut dette er jeg ikke sikker på, langt mindre måle hvem som er de 5 største. Det er litt mer kinkig med lisensen for denne kan ikke neglisjeres. Så lenge de siterer fra stoffet og bruker stoffet som kilde kan de vise til sitatretten, men hvis de bygger videre på dette stoffet så vil også det nye stoffet være gfdl. Såvidt jeg forstår må de si at "denne blokka er gfdl" eller så må det omarbeide stoffet også være gfdl. Alternativet til dette er at de går på hver enkelt bidragsyter og ber om å få bruke stoffet under en ny lisens. Dette er en nokså omfattende affære, men jeg vet en del aviser gjør det i forbindelse med bilder for derved å slippe å endre lisensieringen på trykte sider. — Jeblad 7. apr 2007 kl. 13:12 (CEST)

De har brutt våre lisensregler og det bør få konsekvenser, spesielt økonomiske siden de er en meget kommersiell aktør og sannsynligvis har meget god betalingsevne. At vi går på hardt i denne saken vil også vise andre at de må følge reglene om de vil bruke vårt stoff. Jeg mener vi snarest bør ta kontakt med en advokat som har erfaring innen dette og både kreve kreditering for vår tekst/våre bilder, en beklagelse på forsiden og en solid økonomisk kompensasjon som de overfører til Wikimedia Foundation. Vi har lite å vinne på å være snille her. Vi er selv særdeles nøye på at vi ikke tar stoff fra andre, og det skulle bare mangle at drevne medieaktører ikke kjenner reglene. Ulf Larsen 7. apr 2007 kl. 13:19 (CEST)

Undres om de har tillatelse til å bruke stoff fra National Geographic, se denne siden [12]. Kan vanskelig tro at de er så sløve at de bare har knabbet dette - men i såfall er vel de problemene de får med oss småplukk. Ulf Larsen 7. apr 2007 kl. 14:28 (CEST)

Nå må du da ikke være slem med dem, Hr. Larsen. På siden du la link til har de jo faktisk klart å kreditere fotografen i 50 % av tilfellene, og det kan jo ikke være så verst når en har kopiert siden direkte fra et annet sted. Jeg er dypt skuffet over Deres anklager.
Burde vi lage en liste (forsøke å lage en) over sider og bilder de har tatt fra wikipedia? Det gjør det lettere å få ovesikten, og vurdere hva vi kan kreve av dem. (Og hvor mye de faktisk har kopiert) Synes aviser og journalister generelt viser ganske mye til wikipedia når det gjelder kjapp info her og der i artikler, men dette var virkelig ille. Sindre 7. apr 2007 kl. 15:48 (CEST)

Det er lov både og vise til Wikipedia, lenke til Wikipedia og sitere fra Wikipedia. Problemet oppstår når en tar hele artikler og ikke oppgir hverken kilde eller lisens. 87.248.12.194 7. apr 2007 kl. 19:03 (CEST)

Javisst - kjempepositivt at wikipedia blir brukt, det skulle da bare mangle. Det er skuffende og leit når noen misbruker det så til de grader som det her er gjort. Sindre 7. apr 2007 kl. 21:28 (CEST)

Men så er vi midt inne i noe som jeg nesten har klart å styre unna å delta i: «Pasjonsdramaet» ovenfor her og de tretti pengene som vi bør kreve, selv om vi har levert gratis. Jeg tror det blir ny runde med surt vær HVIS der kommer mynt ut av dette: Hvor skal de gå? Florida? Stipendier? Urdu, pashtu, sabmi eller? Ikke misforstå, jeg liker heller ikke misbruk av frie ord, og er glad jeg ikke har falt for fristelsen til å se hva disposisjonen til Arendal eller Kr.sandS kunne føre til av utvidelser i stoffet om min fødeby - DA ville jeg blitt skikkelig sur for "lånet", da. Men spøk til side:Går honoraret/tort og svien til Wikifoundation eller noen av Ulfs forslag om timelønn til ønskede forbedringer? Jeg ser fondet som lettest å henvise til, siden det er der, hvis vi ikke har et tilsvarende skjelett i finansverdenen her også. De bør betale, og skal betale, siden de regelrett har tatt seg en copyrett som er vår.--Bjørn som tegner 7. apr 2007 kl. 22:55 (CEST)

Pengene bør gå til Foundation mener jeg.--Harry Wad (HTM) 7. apr 2007 kl. 23:10 (CEST)

Men jeg lurer på hvor de har fått det fra at den stedegne laksen er utdødd i alle elver på Sørlandet - Jeg ha ca. 2 meter lakserett(strandrett) i Kvina, og der går laks forbi som før, selv om den aldri stopper hos meg, desverre. Men jeg har heller ikke spurt den om slekten er oppdrett eller bofaste. (;))--Bjørn som tegner 7. apr 2007 kl. 23:22 (CEST)

Hva har skjedd i denne saken? Har noen vært i kontakt med de i dag? Hva er resultatet? Ulf Larsen 10. apr 2007 kl. 21:18 (CEST)

Den tanken slo meg også i dag. I følge ovenstående skulle de jo forsøke å rydde opp «til uka». Sjekket sidene deres tidligere i ettermiddag, og eventuelle forsøk på rydding har så langt ikke resultert i handling eller endringer så vidt jeg kan se. Det kan jo indikere at de ennå ikke ser alvoret i saken? 91 10. apr 2007 kl. 22:46 (CEST)

Jeg syns vi bør ligge tett på denne saken og jeg syns vi -om det er mulig, bør kreve de for et større beløp, som selvfølgelig eventuelt må gå til Wikimedia Foundation. Ulf Larsen 10. apr 2007 kl. 22:53 (CEST)

Igjen - hva skjer i denne saken? Er det noen som følger det opp? Om ikke så kan jeg eventuelt ringe og purre de opp og kontakte en advokat på det - befinner meg for tiden i Stockholm, men om ikke noen andre har tid så får jeg heller ta den jobben. Ulf Larsen 11. apr 2007 kl. 13:57 (CEST)

Det er litt diskusjoner blant noen av administratorene hvem som har tid til å ta et møte med dem. Det er også kommet opp et navn på en ekstern person som muligens ønsker å bli involvert og som jobber med opphavsrettsproblemer. — Jeblad 13. apr 2007 kl. 17:46 (CEST)

Jeg har også vært i kontakt med dem i forbindelse med at flere av mine cc-by-sa-bilder har vært i bruk, og de sier at de nå har fjernet bildene, men at de senere gjerne vil bruke dem på korrekt måter. Det er bra! Mortendreier 13. apr 2007 kl. 18:47 (CEST)

[rediger] Norske titler?

Ifølge Wikipedia:Navnekonvensjoner skal man bruker norske titler på fiksjon der det finnes. Mitt spørsmål er: Hvorfor? Hvorfor skal man bruke en tittel funnet på av en tredjepart (oversetter, TV-stasjon, filmdistributør osv) istedenfor tittelen skrevet av de som laget verket? Er det virkelig så liten respekt her for forfatterne av disse verkene?

Man har også en del tvilstilfeller. For eksempel brukte TVNorge å kalle Spin City for Full fart i byrådet, men gikk senere over til å bruke originaltittelen. Hvilken skal vi da bruke? NRK valgte å kalle Doctor Who for Doktor Who, noe som er direkte feil fordi hovedpersonen ikke heter Who. Skal vi da bruker feiloversettingen? Der får man også problemet med at NRK ikke har vist den gamle serien (1963–1989) eller TV-filmen (1996) så betyr dette at jeg må dele nåværende artikkel opp i to? NRK kaller Midsomer Murders for Mord og mysterier, men DVD-utgivelsene bruker originaltittelen. Hvilken skal brukes? Dr. Who and the Daleks ble vist på kino her i landet i 1960-årene med tittelen Doctor Who og dalekene. Den har aldri blitt utgitt på VHS eller DVD i Norge. De eneste utgivelsene i dag er fra utlandet og bruker originaltittelen. Skal vi da holde på en tittel brukt av filmdistributøren for over 40 år siden?

Jeg er ikke imot omdirigeringer fra andre titler (deriblant norske) men å bruke den norske tittelen som artikkelnavn forstår jeg ikke... Zaarin 7. apr 2007 kl. 01:48 (CEST)

Hvis du har en prinsippiell holdning til dette (og ikke bare tar det opp fordi du er god i engelsk), så mener du vel også at vi skal ha artikler med titlene O Demonio e a Srta. Prym; À la recherche du temps perdu; La sombra del viento; El ingenioso hidalgo don Quijote de la Mancha; Hable con ella; (千と千尋の神隠し (eller Sen to Chihiro no Kamikakushi); Ofelaš og Ochi chyornye.

Jeg tror vi skal erkjenne at vi skriver på norsk, for norske lesere. Utenlandske opphavsrettshavere har inngått avtaler med norske forlag, filmbyrå, tv-selskap og oversettere om å utgi og distribuere verkene i Norge, på norsk, og med en prinsippiell anerkjennelse av oversettelsene. Du kan selvsagt støte på tvilstilfeller som de du nevner, men de bør ikke rokke ved prinsippet. Mvh --MHaugen 12. apr 2007 kl. 23:26 (CEST)

Hvorfor skal du ødelegge dette med fornuft -MHaugen? :-)--Harry Wad (HTM) 12. apr 2007 kl. 23:32 (CEST)

På nynorsk wikipedia bruker vi orginaltittel, ut i fra en betraktning om at det er det verket opphavspersonen skapte. Det finnes faktisk gode argumenter for begge standpunkt, men å late som om fornuften faller entydig og bare ned på bokmålswikipediaens standpunkt er litt bråkjaptkjekt i mine øyer. Marcel Proust skreiv faktisk aldri noe som het På sporet av den tapte tid. Og som Zaarin sier, omdirigeringer finnes, folk finner det de leter etter. --Ekko 12. apr 2007 kl. 23:43 (CEST)

For å presisere: Både det originale verket og det oversatte verket kan være kunstverk, men de er ikke samme kunstverk, de er ikke identiske objekter. Så når MHaugen kunne tenkes å si/skrive På sporet av den tapte tid, tenker han da på Prousts verk eller Anne-Lisa Amadous gjengivelse på norsk av det samme verket?

I virkeligheten dreier dette seg om hva som skal være artikkelnavnet og hva som skal være omdirigeringsside, pluss om det skal stå Orginaltittel (Norsk tittel) eller Norsk tittel (Orginaltittel) i artikkelen. Det er ikke værre. --Ekko 13. apr 2007 kl. 00:03 (CEST)

Jeg tror nok jeg ville brukt Chihiro og heksene, men for mange av de andre er jeg ikke sikker. Haros 13. apr 2007 kl. 00:01 (CEST)

Vi kan neppe få boktitler på originalspråk tilå fungere generelt. Hva med bøker på Urdu? — Jeblad 13. apr 2007 kl. 00:14 (CEST)

en:Romanization? Zaarin 13. apr 2007 kl. 10:03 (CEST)

Norske titler er et hån mot originalverket og artikler på originaltittel med omdirigering på norsk støttes. Btd 13. apr 2007 kl. 00:22 (CEST)

Det var da et sterkt utsagn. Nesten så sterkt at jeg er fristet til å si at det er en hån mot morsmålet til de fleste her. - Soulkeeper 13. apr 2007 kl. 10:06 (CEST)

Ja, det er det jeg mener, MHaugen. Det er for meg en prinsippsak og ikke et resultat av mine engelskkunnskaper. :) Siden omdirigeringer finnes kommer folk frem til det de søker på likevel, men jeg synes at originaltittelen bør være artikkeltittel slik som de har det på nynorsk wikipedia. Det er den tittelen skaperen/skaperne av verket valgte og da slipper man slike tvilstilfeller hvor en tredjepart (f.eks. en TV-stasjon) velger en tittel mens DVD-utgivelsene har en annen. Zaarin 14. apr 2007 kl. 23:14 (CEST)

[rediger] Helland

Jeg ber Bruker:Helland sjekke diskusjonssiden sin snarest!--Frode Inge Helland 7. apr 2007 kl. 01:59 (CEST)

Jeg konstaterer at noen har slettet brukersiden til Helland og min melding. Dette anser jeg som obstruksjon. Det må være tillatt å be om unnskyldning på Wikipedia. Jeg krever herved at diskusjonssiden gjenopprettes. Det får være måte på.--Frode Inge Helland 7. apr 2007 kl. 02:09 (CEST)

[rediger] Omforladelse

Helland

Nå jeg oppriktig lei meg. Jeg tuller ikke. Når jeg kaller deg snobb for å ta navnet som er next to Hansen når det gjelder hyppighet i den Store Norske Katalogen. Så er det er mislykket og anstrengt forsøk på å være morsom (en skavank jeg sliter med). Vær så snill å komme tilbake og arbeide for Wikipedia. Vi trenger alle positve krefter. Du er en av dem. Jeg er ulykkelig for dette. Jeg hadde ventet meg en på trynet, men ikke dette. Jeg ber om unnskyldning - Men kan du ikke f. eks kalle deg or Helland med tre lll.er? Jeg er en flåkjeft som ikke kan motså fristelser. Jeg er oppriktig lei meg for dette. Tilgi meg og kom tilbake. Jeg vil ikke bli alene blant psykopater og drittssekker (ingen nevnt. ingen glemt). Jeg har en ulykksalig trang til å slenge med leppa. Jeg ber deg tilgi meg en problematisk natur. Jeg har ingen verdens ting i mot deg. Dette er bare uheldige omstendigheter. Kan ikke du se på meg som en harmløs tulling som er en belastning for Wikipedia. Det ville gjøre meg glad. Jeg kan ikke si hvor jeg beklager dette. Omforladels. Jeg skal prøve å skjerpe meg og bli sosialt akseptabel.(det kan bli et slit, men jeg vil i alle fall prøve :o)) n--Frode Inge Helland 7. apr 2007 kl. 01:23 (CEST)

Jeg må kanskje tilføye at brukersiden likevel ikke var slettet, men at jeg i opphisselsen skrev feil og kom til en tom side. Så får jeg be om unnskyldning igjen, MEN HVIS DETTE GJENTAR SEG, SÅ ... --Frode Inge Helland 7. apr 2007 kl. 02:36 (CEST)

Vi trenger flere som kan be om unskyldning, det står respekt av å se at en tråkka feil. — Jeblad 7. apr 2007 kl. 02:57 (CEST)

Alle kan gjøre feil og en gjør det ofte fordi en er litt ubetenkt. Håper at denne saken ordner seg og at alle bidragsytere, og vi trenger alle, vil fortsette .--Nina 7. apr 2007 kl. 03:05 (CEST)

Dette illustrerer noe jeg ser er den store risken med Internett i forhold til å skrive brev, legge det i konvolutt og poste det slik at det tidligst var framme dagen etter - der var mulighet for å telegrafere en melding om at «vennligst se bort fra - -». «Tingets påskekrim» (om betalte artikler m. m.) foregikk i et så høyt tempo at jeg rakk å skrive en mengde stubber i mens - og der ble etterhvert ikke sagt så veldig mye nytt utenom en og annen saftig replikk (sleivspark?).

Kanskje vi kunne trenge to lagre-knapper: en på egen PC og en til WP?--Bjørn som tegner 7. apr 2007 kl. 10:31 (CEST)

Jeg er ikke så stor snobb at jeg ikke tilgir etter en slik dyp beklagelse. Frode Inge Helland og alle dere andre, dere klarte å få meg tilbake! —Helland 11. apr 2007 kl. 22:43 (CEST)

På litt mer generell basis; husk at avsender og mottaker ikke alltid legger det samme i det som sies, og at små ord som blir borte på veien kan endre innhold radikalt. Og til oss alle, vær forsiktig når du skriver og mistenker at mottaker kan misforstå, eller allerede har misforstått det du skriver! Hilsen en som stadig må prøve å få foten ut av sin egen munn. — Jeblad 13. apr 2007 kl. 21:50 (CEST)

Støttes. Vi må huske at det som skrives på internett alltid vil være på nettet selv om teksten blir "slettet". Kunsten til å telle til ti er nok viktigere her enn noe annet sted. Vennlig hilsen .--Jarvin 13. apr 2007 kl. 22:05 (CEST)

En annen ting vi må huske er at alt vi skriver/"legger ut" her godkjennes av oss som fri tekst under gnu fdl, selv på diskusjonssider... Btd 14. apr 2007 kl. 03:48 (CEST)

Veldig riktig det dere skriver, men noen av oss tenner ganske lett på de fleste pluggene, og vi skal heller ikke bli så servile her, at vi ikke kan ha ganske hissige diskusjoner på gang - uten å bli personlige uvenner... --Friman 14. apr 2007 kl. 04:03 (CEST)

Ja dette bør DERE tenke på. Jeg tenner ikke, eller skriver noe stygt. Er bare søt og snill jeg, provoserer ingen.--Harry Wad (HTM) 14. apr 2007 kl. 06:32 (CEST)

[rediger] Whitelisting av endringer

Det er satt opp en løsning for whitelisting av endringer, aka «godkjenn endirng». Dette er en funksjon for administratorer. Whitelisting vil slå til ved 1000 bidrag etter siste blokkering, eller like mange bidrag uten blokkering. Det finnes også en intern whitelist hvor brukere kan legges til manuelt før de når denne grensen. Boter whitelistes ikke for å unngå å fylle logger. Administratorer kan sette godkjenning av endringer i sine innstillinger. — Jeblad 7. apr 2007 kl. 11:17 (CEST)

Det høres bra ut, fremskritt, men fint om du forklarer litt mer utfyllende for en gammel styrmann - hva gjør vi, hvordan fungerer det osv. Ulf Larsen 7. apr 2007 kl. 13:13 (CEST)

Endringene til brukere med mer enn 1000 bidrag blir godkjent, dere gjør ingenting. Gi beskjed om noen skal whitelistes fordi de gjør godt arbeid og har færre enn 1000 endringer, eventuelt at noen skal blacklistes fordi de gjør tvilsomme endringer og har mer enn 1000 endringer. Senere vil det bli lagt til whitelisting og blacklisting av artikler. Som en bieffekt blir det produsert rapporter over brukere med mer enn 1000 bidrag og brukere som har vært fraværende en tid. Dette publiseres på #vandalism-no-wp. Til orientering så er det ingen som får svar om de prøver å spørre på rcpatrol på denne kanalen. — Jeblad 7. apr 2007 kl. 13:26 (CEST)

Dette tror jeg ikke jeg skjønner, selv etter at styrmann Ulf fikk svar. Enhver endring som blir gjort er vel i utgangspunktet "godkjent", og må eventuelt fjernes av andre brukere i etterkant. Handler en slik svart- og hvitlisting om en intern logg for admin for å overvåke hvilke nye redigeringer som bør sjekkes?FinnR 7. apr 2007 kl. 13:44 (CEST)

Litt lengre oppe står det Det er satt opp en løsning for whitelisting av endringer, aka «godkjenn endirng». Dette er en funksjon for administratorer. Så ja, dette er for administratorer og er en greie for å vaske vekk de endringene som er antatt å være uproblematiske. Foreløpig hvitvaskes 91, Alexanderkg, Babaroga, Beagle84, BjørnN, Bjørn som tegner, Blue Elf, Btd, Event, Friman, Frode Inge Helland, Gaz, Halvard, Harrywad, Helland, Helon, Jarvin, Kjetilb91, Mahlum, Mollerup, Mtande, Reodor, Tronogrim, Wedel, Wolfmann og Zaarin. — Jeblad 7. apr 2007 kl. 14:49 (CEST)

Takker og bukker. Ingen dårlig gruppe å være sammen med, det der. :-) Blue Elf 7. apr 2007 kl. 16:28 (CEST)

Merkelige saker. Hvorfor må det være automatisk? Og om man har mer enn 1000 redigeringer, det kan fortsatt være en tvilsom person. Jeg synes det er en dårlig metode at vi må blackliste folk etterpå. Er dette slik man gjør det på Wikipedia? Ønsker heller at man ble manuelt whitelistet. Marcus 7. apr 2007 kl. 17:51 (CEST)

Takk for det, men jeg er nettopp blitt minnet på at jeg trenger korrektur. Tyrkleif er en ting, men når jeg sliter med vanskelige oversettelser av halvfordøyd ikke-pensum trenger i hvert fall jeg ettersyn på en del av mine, så jeg håper det ikke betyr at jeg lager ting som blir oversett? (Det ante meg forresten, det var påfallende lite redigeringer på overvåkingen inntil nylig.) Og fortsatt god påske! --Bjørn som tegner 7. apr 2007 kl. 18:15 (CEST)

En bruker med 1000 bidrag tilfredsstiller kravet til å bli administrator. Hvis en ikke skal følge regler på dette må en kjøre fulle avstemminger og det blir bare tøys. Da får en heller si ifra hvem som skal blacklistes. Det bør ikke være noe problem å blackliste Marcus og Bjørn som tegner. Problemet nå om dagen er at vi bruker tid på å sjekke stoff som brukere med lang fartstid legger inn. Det er lite matnyttig da det er de med færre enn 500 bidrag som gjør de største brølerne. Det er lite trolig at en bruker med 1500 bidrag legger inn en beskrivelse av sine forplantingsorganer men ikke helt usannsynlig at en med 100 bidrag gjør slikt. — — Jeblad 7. apr 2007 kl. 19:13 (CEST)

Er det et sted en kan finne en oppdatert liste med de som er på listen? Kan være nyttig å følge med på, så en får lagt inn nye faste bidragsytere. Ulf Larsen 7. apr 2007 kl. 19:42 (CEST)

IP-adressen: Det er mange andre (og viktigere) krav til å bli admin enn antall redigeringer. Jeblad: Jeg bruker ikke tid på å sjekke endringer som er gjort av brukere jeg stoler på. Hvorfor gjør du det? Og hvor er den listen? Kan hvem som helst endre listen? Marcus 7. apr 2007 kl. 19:48 (CEST)

Det er for øyeblikket 3 lister, en blacklistusers, en whitelistusers og en autoacceptusers. De to første er manuelle, den siste er automatisk. Blacklistusers vil ikke bli godkjent, whitelistusers blir alltid godkjent, autoacceptusers blir skapt on the fly og kriteriet er 1000 bidrag etter siste blokkering. Bruken av blacklist og whitelist er en optimalisering for å unngå å skape alt for stor trafikk på serverene. Grensen for autoaccept kan flyttes opp til 2000 men da treffer vi grensen til serverene på bidragslista til enkeltbrukere. Personlig mener jeg grensa kan senkes til 500 bidrag. På grunn av lastproblematikk er det også en intern greylist som holder brukere som allerede er sjekket og som ikke er funnet å tilfredsstille kravene. I tillegg er anonyme explisitt blacklisted, boter ble tidligere eksplisitt whitelisted men er nå sat til nop, admins er også nop og må selv velge om de vil egengodkjenne. Admins finner dette i sine egne innstillinger. — Jeblad 8. apr 2007 kl. 13:33 (CEST)

Bruker SinWin bør på listen. Ulf Larsen 8. apr 2007 kl. 11:22 (CEST)

Så at SinWin havna på autoacceptusers idet jeg reiste til Valdres. Forøvrig er det en god del brukere som har fler enn 1000 bidrag. Forskjellen fra 500 bidrag og til 1000 bidrag er en reduksjon til ~70% av foranstående og tilsvarende om vi øker til 2000 bidrag. Med andre ord, enten er en bruker en stor bidragsyter eller så har vedkommende færre enn ett par hundre bidrag. — Jeblad 8. apr 2007 kl. 13:33 (CEST)

Jeg må ha sett feil, SinWin er ikke på autoacceptusers. Lista slik den ser ut nå er på Bruker:Jeblad/rcpatrol. — Jeblad 9. apr 2007 kl. 12:25 (CEST)

[rediger] Kanskje på tide med en stilmal for japansk tegneserier?

Jeg benyttet gårsdagen til å gå metodisk gjennom det jeg fant av artikler om japanske tegneserier. Jeg vet ikke om det er mange andre utover den harde fangruppen som har tittet på dette? Her er det mye rart. Antagelig skrives det av unge mennesker som er sterkt påvirket av engelsk, sannsynligvis for de at de leser tegneseriene i engelsk oversettelse. La meg komme med et fattig bidrag:

For det første, ikke legg disse i portalene for litteratur og kunst – de skal ligge i portalen tegneserier. Det er ikke et spørsmål nedvurdering, men korrekt portal. Dessuten, ikke omtal japanske tegneserier som utelukkende manga, selv om det er det japanske begrepet for japanske tegneserier. En manga er ikke prinsipielt forskjelling fra andre tegneserier, annet enn opphavsland, og er derfor en tegneserie. Ikke bruk begreper som «manga-artist», det er en dårlig gjengivelse fra engelsk. En artist er en som jobber i et sirkus. En som tegner tegneserier, manga, er en tegneserietegner. Skill mellom det vesentlige og uvesentlige: Opplistinger av hvem som har den japanske stemmen i de japanske tegneseriefilmene er totalt uvesentlig for norske lesere. Å liste opp persongalleriet for en tegneserie kan være greit nok, men trenger de da samtidig lenkes til egne artikler? Kanskje, men trenger man å opplyse om hva som er en tegneseriefigurs høyde og vekt? Det er også lange opplistinger i tabeller av de ulike episodene på japansk og engelsk. Hallo! Dette er Norge - trengs alt dette? Det generelt preget av veldig mye tomt prat, og veldig mye bruk av ord som «veldig». Igjen, bli mer kortfattet og presis. Handlingsgjenfortellingene ligner ikke referat, men avskrifter av handlingen, og det er neppe riktig.

Høres jeg negativ ut? Det er på grunn av utmattelse. Det er helt ålreit å ha artikler om japanske tegneserier - de bør bare bli mer edruelige. Her er mye sake. --Finn Bjørklid 7. apr 2007 kl. 15:37 (CEST)

Nei du høres ikke negativ ut, jeg er enig med deg etter å ha tatt en titt. Mvh Beagle84 8. apr 2007 kl. 13:34 (CEST)

[rediger] Kan noen hjelpe??

Prøver å legg inn malen for Nederlands flagg i art Fotball under Sommer-OL 1928. Og det roter til hele tabellen. Foreløpig ligger Norge der Nederland skal ligge, slik at det ikke skal bli fullstendig kaos for meg. Kan noen hjelpe? Vennlig hilsen .--Jarvin 7. apr 2007 kl. 18:30 (CEST)

Jeg kjenner ikke til disse flaggmalene, men det ser for meg ut til at det er argumentet med ramme i grunnmalen som er årsak til problemet. Haros 7. apr 2007 kl. 19:06 (CEST)

Noorse fant en løsning. Tusen takk Noorse. :) Vennlig hilsen --Jarvin 7. apr 2007 kl. 19:29 (CEST)

Særdeles flotte tabeller i artikkelen. Marcus 7. apr 2007 kl. 19:50 (CEST)

Takk for hyggelig melding Marcus. Fant tab på en:wiki- Det ble da litt arbeid. Vennlig hilsen . --Jarvin 7. apr 2007 kl. 20:40 (CEST)

Pent! Da er det bare å fylle på med biografier da... ;-) Ssu 7. apr 2007 kl. 21:12 (CEST)

Ærede Ssu! Jeg lar deg åpne ballet! :-) Vennlig hilsen ---Jarvin 7. apr 2007 kl. 21:17 (CEST)

Darn. Ssu 7. apr 2007 kl. 21:24 (CEST)

Da er ballet åpnet. Ssu 8. apr 2007 kl. 21:43 (CEST)

[rediger] Antall transantlantiske slaver

Norsk artikkel :"slaveri" fra Wikipedia: "I nyere tid kjenner best til slaveri fra europeisk kolonihistorie. Gjennom slavehandelen med Afrika ble 10-30 millioner afrikanere fraktet over Atlanterhavet og solgt som slaver til både Sør- og Nord-Amerika. Kun én av tre nådde fram i live."

Engelsk artikkel:"slavery" fra Wikipedia: "It is believed that about 11-12 million men, women and children were transported in ships across the Atlantic to various ports in the New World--mostly to South America and the islands in the Caribbean from 1500 to 1850."

MS Encarta 2007: "From the mid-15th to the late-19th century, European and American slave traders purchased approximately 12 million slaves from West and west central Africa."..."Historians estimate that between 1.5 and 2 million slaves died during the journey to the New World". Microsoft ® Encarta ® 2007. © 1993-2006 Microsoft Corporation. All rights reserved.

Dette er inkonsistent informasjon, og noe må være galt. Er det noen som har noen autoritative kilder til hva som faktisk er riktig?— Dette usignerte innlegget ble skrevet av Tollak (diskusjon · bidrag)

Bruk books.google.com til å finne autoritative kilder, og bruk <ref>–systemet til å henvise til disse i artikkelen. Kjetil r 7. apr 2007 kl. 23:33 (CEST)

Sikkert fornuftige råd fra Kjetil r. MEN et problem i sånne historiske saker kan være at det ikke FINS kilder som helt sikkert kan si hva som er riktig. Slavehandelen var ikke dokumentert, ikke på Afrikakysten og ikke på Amerikakysten heller. "Aproximately" betyr "anslagsvis" på norsk. Noen ganger betyr "anslagsvis" egentlig "gjetning" ("guesstimate" på Ingles ...) Lykke til! Tronogrim 8. apr 2007 kl. 01:27 (CEST)

Det er egentlig i ikke så hakkende galt som man først kan få inntrykk av. Alle de overstående bruker anslagsvis, som Tron gjør oppmerksom på, med en variasjon på en million. Det nedre estimatet til Wikipedia er på 10 millioner, noe som ikke er langt unna de øvrige kildene som bruker 11 og 12. Det er det øverste estimatet som skiller seg ut. Uten å sjekke vil jeg anta ingen av kildene her nevner beregningsmåten, men i utgangspunktet er ikke tallene så forskjellige, 1 million +/-. --Finn Bjørklid 8. apr 2007 kl. 03:20 (CEST)

Reint bortsett fra at artikkelen ikke har kilder i det hele tatt, bortsett fra at noen av talla svarer til tall i PaxLex-artikkelen nevnt under Ekstern lenke. Ut i fra redigeringssammendraga er det heller ikke mulig å se hvor stoffet kommer fra. Det kan altså være rein skjønnlitteratur, det meste av det. (Antakelig er det ikke det, men det er det ikke mulig å finne ut av uten å gjøre alt arbeidet om igjen). --Ekko 8. apr 2007 kl. 11:09 (CEST)

[rediger] Ikke-nøytral Nepalartikkel?

Jeg leser diskusjonen om betalte artikler (der jeg grovt sagt er nokså enig med bruker:nsaa, som jeg ellers ikke veit hvem er), da jeg plutselig kommer over dette:

- sitat -

Vi skal fortsette å jobbe for et så nøytralt leksikon som mulig. Vi kan ikke hindre kommunister å skrive om kommunisme (hvor nøytralt blir det mon tro) (Les f.eks. denne pasasjen fra Nepal-artikkelen «Kongemakta [...] Fattigbønder, kvinner, folk fra lavkaster, nasjonale og religiøse minoriteter var skuffet over at de ikke mente revolusjonen gikk langt nok.» så ser man tendensene.), vi kan ikke hindre Hamas-sympatisører skrive om Hamas eller israelvenner legge inn stoff om bosetterne.

- sitat slutt -

Kommentar fra Togrim:

1) Hvis bruker:nsaa har kritikk av artikkelen om Nepal (som jeg ikke er opphavmann til, men som jeg har begynt å revidere, fordi den er svært tynn og mangelfull) syns jeg han/hun skal FREMME den, helst på debattsida til artikkelen, (eller evt. her på tinget, hvis noen skulle mene det er riktigst).

2) At jeg er kommunist legger jeg ikke skjul på. Jeg står bl.a. fram med fullt navn når jeg skriver i Wikipedia, sånn at folk kan SJEKKE om jeg "vrir" på fakta "i tråd med mine standpunkter". Jeg ligger åsså omhyggelig unna områder der jeg klart er inhabil (fx oppslag om meg sjøl, den norske ML-bevegelsen osv).

(Jeg syns ærlig talt det er et større problem at enkelte Wikipedia-skrivere, som åpenbart har ganske sterke politiske dagsordener, IKKE blottlegger synspunktene sine og evt. inhabiliteten sin. Men jeg foreslår ingen endringer i Wikipedias anonymitetsprinsipper. Det ser ut til å ha gått bra til nå, og som dem sier over dammen: "when it aint broken, dont fix it"!)

(Jeg tar et forbehold her: Jeg tror at folk som skriver biografier over nålevende folk i Norge bør opplyse om identiteten sin, sånn at den ihvertfall kan sjekkes av administratorer. Men dette er en annen diskusjon, som jeg ikke har tenkt å ta nå.)

3) Analysen som bruker:nsaa kritiserer, er hverken min eller særlig "kommunistisk". Den kan f.eks. leses som ei oppsummering av det John Whelpton skriver i "A history of Nepal", den nyeste Nepal-historia som er i vanlig handel (i flere bokhandler i Oslo, fx). Whelpton er en anerkjent akademiker, og så vidt jeg kan se en konservativ engelskmann med svært liten sympati for maoistopprørerne i Nepal.

Det svarer også til oppsummeringer som er gjort av mange andre utenlandske forskere, fra høyre- og venstresida, og anerkjente, ikke-revolusjonære kommentatorer i Nepal.

(Kikk fx på Nepals historie i Engelsk Wikipedia, som sier det samme som jeg skreiv om fattigbønder og jordreform.)

Dessuten bekreftes det av politikken til den regjeringa som kom til makta i mai 2006, etter at diktaturet til kong Gyanendra av Nepal falt. Det denne regjeringa umiddelbart gjorde, var å gjennomføre ei rekke tiltak som nettopp gjalt "Fattigbønder, kvinner, folk fra lavkaster, nasjonale og religiøse minoriteter" som "var skuffet over at de ikke mente revolusjonen (i 1990, TØs kommentar) gikk langt nok.»

Det bekreftes åsså av at Nepal nå er inne i et nytt opprør, som retter seg MOT både de 7 rekgjeringspartiene i Sjupartialliansen for demokrati i Nepal og kommunistpartiet NKP(Maobadi) som nettopp har gått med i regjeringa. Grunnlaget for opprøret i Tarai, som har rast sia nyttår, er protester fra nasjonale minoriteter som mener at de ikke har fått sine krav innfridd. I følge nepalsk presse truer det nå med å velte de planlagte valga i juni.

4) Nå er vel kanskje Tinget ikke stedet for å føre den debatten? Men det det altså dreier seg om, fra et historisk og leksikalsk synspunkt, å forklare HVORFOR:

• En relativt liten bevegelse, som starta et opprør i 1996 med beskjedne styrker (angivelig rundt 1 000 stort sett unge, utrente "soldater"), få våpen og ingen utenlandsk støtte, 5 år etter hadde erobra noe sånt som 70% av territoriet og satt i forhandlinger med regjeringa.

• Den vanligste oppfatninga er at det skyldtes at revolusjonen i 1990 skapte store forventninger som ikke blei innfridd. F.eks.:
  • Har nepal store religiøse minoriteter (buddhister, muslimer osv) som var mot at Nepal var en hinduisk stat, og demonstrerte for at det skulle ut av grunnlova i 1990.
  • Nepal innførte ikke samme arverett for kvinner og menn. Barn av ugifte kvinner fikk ikke statsborgerskap, osv.
  • Store nasjonale minoriteter fikk ikke bruke egne språk i videregående skolegang, blei holdt utafor jobber i staten og det militære, flere millioner som hadde en bakgrunn i Nepal over mange generasjoner fikk ikke statsborgerskap, osv.
  • Lavkastefolk (i følge offisiell statistikk 15%, sjøl hevder de 20%) fortsatte å bli nekta f.eks. å besøke mange templer, å ta vann fra lokale vannpumper (noe som kunne tvinge dem til å gå langt for å skaffe reint vann) osv, til tross for at dette offisielt var forbudt.
  • Og så videre.

• "maoister" fins omtrent overalt i Asia. De fleste steder er bevegelsene deres marginale. INGEN steder har de hatt sånn suksess som i Nepal! Den vanligste kommentaren, fra både fag- og lekfolk, og ikke minst fra motstandere av de nepalske maoistene, er at det skyldes at "de fikk ei lissepasning" fra politikerne som tok over etter 1990.

Jeg gjentar at for dem som følger den nepalske debatten, akademisk utafor Nepal (i Europa/USA), i pressa eller politisk, er ikke dette ukjente, ekstreme eller mindretallsstandpunkter.

5) Jeg fortsetter gjerne denne debatten, som sagt. Jeg jobber mye med Nepal, og jeg setter pris på å bli kritisert og motsagt. Det lærer man av!

Men jeg vil understreke at jeg mener IKKE at mine politiske standpunkter har ført til at jeg har "vridd" artikler. Hvis bruker:nsaa eller andre mener det, så får de diskutere det med meg. Klarer de å overbevise meg om det, skal jeg sjølsagt skrive OM. (Evt bør jeg blokkeres!)

6) Alle har meninger her. Jeg åsså. Jeg skiller meg ikke fra andre skrivere i noe som helst. De samme reglene skal sjølsagt gjelde for meg som for alle andre skrivere. (Akkurat som for "ikke-kommunister", hamas-tilhengere og israelvenner og katolikker og hinduer og vegetarianere.)

Jeg har begynt å skrive på Wikipedia ut fra at jeg er enig i målsettinga om å samle og spre kunnskap, som jeg syns er overmåte viktig, og dessuten svært interessant. Da jeg begynte, instilte jeg meg åsså på at jeg skulle følge regla her, uansett om jeg var enig eller uenig. (Jeg er dessuten mest enig.) Hvis noen mener jeg bryter dem, fx regelen om nøytralitet, vil jeg gjerne vite det, og svært gjerne få lov til å forsvare meg.

Med vennlige hexer til alle Tronogrim 8. apr 2007 kl. 00:54 (CEST)

For ordens skyld: CEST er betegnelsen på en tidssone (Central European Summer Time). Kph 8. apr 2007 kl. 01:38 (CEST)

Såvidt jeg kan se viser Tronogrim til et innlegg av bruker:nsaa
FinnR 8. apr 2007 kl. 01:41 (CEST)

Helt riktig! Sånn ære å bli gammal og dum! Jeg ser at jeg sjøl åsså er CEST, og det var bruker:nsaa som jeg svarte. (Ellers er jeg som sagt mye enig med vedkommende når det gjalt diskusjonen om betalte innlegg.) Jeg har erstatta CEST med bruker:nsaa etter beste evne (forhåpentligvis ikke FOR MANGE ganger?) Tronogrim 8. apr 2007 kl. 01:43 (CEST)

OK bra dette ble avklart, da var jeg allikevel ikke så full. --Harry Wad (HTM) 8. apr 2007 kl. 02:26 (CEST)

Kan Tron gjøre feil? Mitt verdensbilde rakner... ;) — Jeblad 8. apr 2007 kl. 13:54 (CEST)

Hei Tron. Det var ikke meningen å gå til angrep på deg ved å ta dette eksempelet. Jeg ville bare (antagelig på en meget dårlig måte) forsøke å si at de fleste skriver ut fra gitte ståsted, som ofte kan være problematiske sett fra andres ståsted uavhengig om det er penger med i bildet. Dette kjenner du jo til selv fra den tiden den bevegelsen du tilhørte/-er(?) utga egne leksikon. Om Nepal kan jeg fint lite og kan ikke vurdere ting i noe særlig grad. Beklager sleivsparket/det dårlige eksempelet. nsaa 8. apr 2007 kl. 22:00 (CEST)

Kjære ikke-Cest! Ta det nå med ro, ikkeno å unnskylde. (Og jeg håper virkelig at jeg trekker på meg kritikk i framtida uten at folk trur at de må unnskylde seg etterpå :-)= Jeg kunne åsså veldig lite om Nepal for 2 år sida, og kan bare litt nå - det er derfor jeg skriver om det. Kan jeg gjørra feil? Jeg har gjort feil før, og jeg LOVER å gjørra feil igjen! Når jeg IKKE gjør feil mer, kan du plante løvetann på meg! bestepåskehexer Tronogrim 10. apr 2007 kl. 03:50 (CEST)

PS:Faren min var med på å skrive Arbeidernes Leksikon. JEG har aldri vært med på no leksikon før dette! ds.

Fint om du stryker over det du erstatter istedenfor å fjerne det når du endrer innlegg, Tron. Svar og diskusjon rundt det som var (hvor enn ubetydelig) står igjen som meningsløst og skaper frustrasjon, finlesing og leteaksjoner i logger hos nysgjerrige sjeler... ;-) Btd 9. apr 2007 kl. 14:25 (CEST)

[rediger] "Reklamebanner" for Wikipedia

Jeg har lekt meg litt med et eldre "reklamebanner" jeg fant her på Wikipedia og har laget et nytt: Bilde 1, en annen versjon: Bilde 2 og en tredje: Bilde 3. Grafikken er ikke verdens beste, jeg er ikke ekspert på sånt, men litt reklame for Wikipedia må vi jo litt av ;) Alexanderkg 8. apr 2007 kl. 01:30 (CEST)

Vi har vel ikke «i femte veggen» under ord og uttrykk? For meg blir den litt femte hjul på vogna, altså ikke udelt positivt. Også i tvil om det er sivilisasjonens morgen eller aften i lyssettingen på bildet. Men tanken bak bak er god. Ikke all reklame er av det onde. --Bjørn som tegner 8. apr 2007 kl. 10:34 (CEST)

Hehe, det er ikke femte veggen som er poenget her, men kanskje jeg heller burde ha skrevet "Verden er mer enn bare fire vegger", jeg ser det kan bli litt forvirrende ;) Som sagt er den bare laget for moro skyld ;) Er det du som har laget den originale? Alexanderkg 8. apr 2007 kl. 10:44 (CEST)

Nei jeg har ikke drevet med PR siden gymnasdagene. Da oppdaget jeg fort at mine tankesprang ikke alltid ga andre de rette assosiasjoner, og forlot feltet. Men det er gøy å sitte på gjerdet og sleive med leppa så lenge ingen blir såret. Så god jakt på de gode ord! --Bjørn som tegner 8. apr 2007 kl. 10:53 (CEST)

Jo, takk for det Alexanderkg 8. apr 2007 kl. 11:16 (CEST)

Ikke for å ødelegge stemningen, men logoen er kopibeskyttet og kan ikke brukes i frie verk... Btd 9. apr 2007 kl. 14:20 (CEST)

Helt korrekt. Det er ikke noe iveien for å lage slike bannere, men da må de godkjennes av rett person hos Wikimedia Foundation. Legg merke til at de må godkjennes før de tas i bruk, og at de ikke har en fri lisens. Se også reklamebanneret til høyre. — Jeblad 9. apr 2007 kl. 18:34 (CEST)

Beklager, jeg har bedt om at bannerne slettes fra Commons. Alexanderkg 9. apr 2007 kl. 23:23 (CEST)

Det er ikke værre enn at rett person på Foundation blir gjort oppmerksom på forslag til bannere og at de så setter på riktig lisens. — Jeblad 12. apr 2007 kl. 20:31 (CEST)

Hvem er riktig person? Alexanderkg 13. apr 2007 kl. 22:11 (CEST)

[rediger] Trossamfunn og Livssynssamfunn

Burde disse artiklene flettes? Juridisk sett er det ingen forskjell. Artiklene handler kun om to sider av en sak, som like godt kan behandles i samme artikkel. SommerSang 8. apr 2007 kl. 13:50 (CEST)

Sitat:

• Et trossamfunn er en organisert gruppe mennesker innen en viss religion.
• Livssynssamfunn er en organisert gruppe mennesker med en felles livsfilosofi, spesielt i forhold til de spørsmål religioner tradisjonelt befatter seg med.

Det finnes en forskjell, men for meg kan de godt flettes sammen. Noen som påtar seg jobben? Alexanderkg 8. apr 2007 kl. 14:22 (CEST)

Jeg tror vi skal ha begge da begrepene ikke dekker hverandre helt. --Nina 8. apr 2007 kl. 14:25 (CEST)

Ja, enig Alexanderkg 8. apr 2007 kl. 15:05 (CEST)

Det ses slik på det at et trossamfunn består av mennesker med en religiøs lære, mens et livssynssamfunn består av en livsfilosofi. Ikke desto mindre så er disse to tingene det samme rent juridisk og sosiologisk sett. Begge deler er en organisert gruppe av mennesker med et fellles definert livssyn. Det fremgår også tydelig av artiklene at livssynssamfunn og trossamfunn blir behandlet på samme måte av myndighetene. Jeg syns derfor at begge deler kunne behandles under tittelen livssynssamfunn. SommerSang 8. apr 2007 kl. 15:27 (CEST)

Det blir helt galt å gruppere dem sammen. Det dreier seg ikke om det samme verken sosiologisk eller juridisk, det blir rett og slett for dumt å gruppere sammen størrelser som på helt vesentlige punkter rett og slett er negasjoner av hverandres overbevisninger hva gjelder det transcendente, og det er tross alt dette som er disse samfunnenes raison d'être, uansett i hvilken grad dagens norske lovgivere i dag finner å regulere visse sider av samfunnene som verken loven eller samfunnene anser å berøre deres kjerne. Hvorfor ikke løpe linjen helt ut å behandle de fleste emner vi har under tittelen samfunn, det blir enda mer rasjonelt! Men ikke særlig encyklopedisk.

Det er også sneversynt i nowiki å ikke skue ut i verden eller rundt omkring i historien, hvor en slik sammenstilling blir enda mer meningsløs fordi det formentlige fotfestet for enhetsbehandlingen i fersk norsk borgerlig rett da glipper enda mer.

Heller ikke i en strengt avgrenset norsk juridisk nåtidssammenheng ut fra aktuell lovgivning gir det sammenheng eller mening. 1) Det er tre lover, ikke en, som på overordnet vis behandler det som man fornuftigvis vil forstå som tros- eller livssynssamfunn; 2) Nordmenn flest, inklusive statskirkens egne, vil oppfatte Den norske Kirke som "trossamfunn", men norsk lovverk er slik organisert at Dnk ikke faller helt inn i denne kategori. Når det i lovens forstand tales om "trossamfunnene", da er Dnk rett og slett ikke med i gruppen, den utgjør en gruppe for seg selv; 3) Det finnes en rekke trossamfunn i Norge som ikke har nådd en slik organisasjonsgrad her (eller kanskje ikke etterstreber det) at de i lovens forstand regnes som trossamfunn; 4) Det finnes naturligvis en rekke de facto livssynssamfunn som heller ikke streber etter tilhørighet i sin kategori; 5) Norsk lovrøkt slik den utøves på fylkesmannsnivå er tidvis temmelig slapp og slurvet, jfr da man fikk et "trossamfunn" som bekjente seg til tallet pi. Nowiki må i artikler som ikke utelukkende og spesifikt omhandler moderne norsk lovgivning ikke la sin virkelighetsoppfatning styres av et slikt snevert og usikkert perspektiv.

Begge de to artiklene er egentlig svake. I artikkelen om livssynssamfunn sauses det hele ordentlig til med setningen "begrepet livssyn (i videste forstand) omfatter alle trossamfunn og alle organiserte religiøse og ikke-religiøse grupper", - sant nok på et rent språklig plan, men dukker vi ned i den norske rettslige virkelighet som uttrykket er utformet og brukt i, er det overgripende begrepet i virkeligheten klart avgrenset fra det loven omtaler som trossamfunn. Lovgiver i sin nød har lagt seg på et begrep som i dagligtale naturlig nok var egnet til å få en mer utvidet betydning enn det lovgiver ønsket å avgrense seg til. Jeg tror at uttrykket "livssynssamfunn" ikke eksisterte eller hadde noe selvstendig liv før lovskrivere utviklet det; filologer ville kanskje kommet på et annet uttrykk som ikke hadde samme opplagte potensiale for feiltolkning. Det er ikke klargjort skikkelig i artikkelen hvordan dette henger sammen, der står det bare Mange bruker dog begrepet livssyn utelukkende om de sekulære livssyn, med andre ord de ikke-religiøse gruppene. Selve poenget er ikke at "mange" gjør det, men at norsk lov gjør det. Ctande 8. apr 2007 kl. 16:36 (CEST)

Behold de to kategoriene med mindre vi kan finne etablert norskspråklig terminologi som faktisk dekker begge de ulike betydningene. -- Olve 8. apr 2007 kl. 18:09 (CEST)

Behold dem. Alexanderkg 8. apr 2007 kl. 18:17 (CEST)

Det kan sies slik at livssynssamfunn favner også den andre, derimot ikke motsatt. Ikke alle livssyn innebærer en "tro". --Gobiman 11. apr 2007 kl. 23:49 (CEST)

Gobiman, det er jo stort sett sånn jeg også har tenkt. SommerSang 14. apr 2007 kl. 03:21 (CEST)

Vi må se hva begrepene betyr i den verden vi lever i, ikke hva ordene logisk sett kunne favne. Jeg forklarer med et eksempel: Alle kristne synes det er flott med pinseunderet, altså kan vi argumentere at pinsevenner er et fint overordnet begrep for alle trossamfunn. Eller - (nesten) alle kristne ser på dåpen som inngangsporten til det kristne liv, derfor kunne vel baptister favne alle. Og alle kristne synes at evangeliet (det glade budskap) om frelsen i Jesus er av fundamental betydning: Altså kunne man bruke evangeliske som overordnet kategori for alle kristne trossamfunn....

-- Hvorfor kan vi likevel ikke gjøre det på wikipedia? Fordi vi må gruppere etter hva begrepene innebærer, ikke sette oss på en etymologisk dampveivals som overkjører realiteter (som at "livssynssamfunn" betyr samfunn som forstås som kontrære til "trossamfunn"), og ved "ordrette maskinoversettelser" skaper en egen nowiki-virkelighet. Ctande 14. apr 2007 kl. 18:04 (CEST)

[rediger] Hurtigsslett

Lurte på om vi «vanlige brukere» kan skrive hurtigslett på rene «tulle artikler» som denne Limonelle? Eller bør vi la dere administratorer ta seg av dette? - AnneH 8. apr 2007 kl. 19:54 (CEST)

Legg gjerne inn en slik {{hurtigslett}} når du ser tull. Det er mulig at en administrator har sett det, men ikke sikkert. Haros 8. apr 2007 kl. 20:00 (CEST)

Selve poenget med hurtigslett-koden er at vanlige brukere skal benytte den, slik at administratorer finner slikt lettere. Dersom adminer finner tull sletter de det direkte, de setter ikke på tag. --Gobiman 11. apr 2007 kl. 23:46 (CEST)

[rediger] Kreditering i byline

Nynorsk Wikipedia bruker praksisen ved å kreditere fotografer i byline. Vi har tidligere diskutert dette på no.wikipedia et par ganger, uten at vi har kommet frem til noen konsensus. Enkelte infobokser o.l. bruker slik kreditering, men vi gjør det vanligvis ikke slik.

Deler av engelsk Wikipedia har akkurat blitt sluppet på CD-ROM (1), se f.eks. artikkelen om Oslo. Her nevnes ikke fotografer i det hele tatt - et klart lisensbrudd, og relativt alvorlig siden dette er et kommersielt prosjekt. Nå er det selvsagt de som bruker stoffet vårt sitt ansvar å sørge for at slikt blir riktig, men ved å bruke kreditering i byline vil man gjøre det enklere å overholde reglene for de som vil drive gjenbruk av stoffet vårt.

Vi har vel tidligere antatt at CC-lisensene gjør at fotografen kan kreve kreditering akkurat slik han ønsker det. Dette er sannsynligvis feil, se §4c i lisensteksten: «credit may be implemented in any reasonable manner». Dette kom fullstendig overraskende på meg da jeg finleste lisensteksten i dag, da sammendraget av lisensteksten sier at «you must attribute the work in the manner specified by the author». Se også Commons:Village_pump#Specifying_attribution. Jeg synes likevel vi skal gå foran med et godt eksempel, og gjøre det som på Wikipedia på nynorsk. En slik løsning vil vel også gjøre det lettere å få folk til å bruke en fri lisens, da eksponeringen de får vil bli bedre.

Er det noen gode argumenter mot å gå over til en slik modell (utenom at det vil være mye arbeid å gå over alle artiklene vi har?) Kjetil r 8. apr 2007 kl. 21:08 (CEST)

Syns det høres fornuftig ut. Min eneste umiddelbare motforestlilling er at de som da tar bilder muligens kan sies å få uforholdsmessig mer kreditt enn de som skriver, men det kan jeg leve med... Ulf Larsen 8. apr 2007 kl. 23:24 (CEST)

Det er jo selvsagt et poeng. Det er egentlig litt rart at vi ikke krediterer tekstforfattere på siden (se nederst på Wikitravel-artikkelen om Bergen for å se hvordan det kan gjøres). Kjetil r 8. apr 2007 kl. 23:42 (CEST)

Er litt usikker på hva du mener med "byline", men hvis du mener det jeg tror så medfører det at alle sånne artikler vil dukke opp på Spesial:CrossNamespaceLinks. Tviler på at så er ønskelig. Grautgryta 8. apr 2007 kl. 23:30 (CEST)

Ja, «byline» er kanskje ikke det beste ordet i denne sammenhengen. Det jeg mener er slik som i eksempelet i høyre, altså uten noen lenker. Kjetil r 8. apr 2007 kl. 23:38 (CEST)

Byline er krediteringen, uansett om dette gjelder tekst eller bilder. For å gjøre det klarere så brukes noen ganger et begrep fotobyline, som jo blir et morsomt ord. Billedteksten er caption på nynorsk. Plassering av kreditering blir ellers angitt i blant annet Bern-konvensjonen. I teksten på billedsiden kan det angis hvordan krediteringen skal skje og hva en oppfatter som god skikk og bruk. Hvis noen angir hva navn en ønsker skal brukes i krediteringen, og noen bruker bildet og ikke krediterer bildet slik fotografen har ønsket så bør vedkommende ha en meget god grunn for å bryte skikk og bruk. — Jeblad 9. apr 2007 kl. 00:29 (CEST)

Bøker har jo ofte en billedliste med kreditering bakerst? Vår nåværende modell er jo minst like god som det som brukes i bøker, så det er vel ikke slik at vi bryter noen lover ved å gjøre på denne måten? Vi bryter vel heller ikke med CC-lisensen, siden det vi gjør jo er i «a reasonable manner»? Kjetil r 9. apr 2007 kl. 00:35 (CEST)

Dette virker ikke å være praksis på andre store utgaver av Wikipedia det er naturlig å sammenligne oss med. Jeg er litt skeptisk til dette. Vi oppgir ikke hvem som er forfattere av teksten inne i artiklene, hvorfor skal vi gjøre det for fotografier? Det står uansett om man klikker seg frem til det (historikk for tekst, bildeside for bilder). Det er også i noen grad et plasspørsmål. Kph 9. apr 2007 kl. 00:37 (CEST)

Det er gode poenger du har. Hva med i de tilfellene der fotografen ber om kreditering i byline (Image:Espevaer Harbour.jpg)? Jeg forstår CC-lisensen slik at vi ikke er pålagt å bruke byline selv om Roar ber om det, men skal vi likevel respektere fotografens ønske? Kjetil r 9. apr 2007 kl. 01:01 (CEST)

Om noen eksplisitt ber om det er det ikke noe stort problem å gjøre det i enkelte tilfeller. Bare vi ikke må gjøre det over alt. Jeg vil tro det uansett vil være mest aktuelt for bilder vi får fra eksterne, wikipedianere som tar bilder bør la Wikipedia bruke vårt eget system for kreditering (på bildeside). Kph 9. apr 2007 kl. 01:08 (CEST)

En grunnleggende forskjell på bilder og tekst på wikipedia, er vel at teksten er et evig dugnadsarbeide med et stadig voksende antall deltakere, mens bildet (som regel) er en enkelt persons åndsverk. --Ekko 9. apr 2007 kl. 07:10 (CEST)

Vi trenger flere bilder, "oppryddinger" her og på Commons har forverret situasjonen, og alt som kan gi oss flere frie bilder er et velkomment bidrag. Ett annet positivt bidrag ville være at wikipedia tok på seg ansvaret med å sørge for at lisensene for bruk av materiale herfra ble overholdt. Det bør ikke være et ansvar for den enkelte bruker. --Svart 9. apr 2007 kl. 09:22 (CEST)

Hva er grunnen til at du setter «oppryddinger» i anførselstegn? Kjetil r 10. apr 2007 kl. 06:01 (CEST)

Jeg bruker andre uttrykk når jeg ser bilde etter bilde forsvinner ut av artiklene, men dette er jo et dannet forum. --Svart 10. apr 2007 kl. 07:39 (CEST)

Ja, det er klart det er litt smertefullt når bilder som ikke oppfyller Wikimedia-stiftelsens misjon om fritt innhold må fjernes. Nå har jo imidlertid Commons økt nettoantallet bilder med ca. 300 000 på 4 mnd, så det blir stadig flere bilder vi kan bruke. Kjetil r 10. apr 2007 kl. 07:45 (CEST)

Så lenge CC-BY er en akseptabel lisens, og denne eksplisitt angir «by attribution» og det i praksis betyr kreditering ved bilde eller i samme verk så må bi enten respektere denne lisensens konsekvenser eller så må vi slutte å bruke den. Commons er ikke samme prosjekt som Wikipedia og det er heller ikke samme verk. I og med at det er lov å kopiere artikler, og til og med deler av artikler, så er det neppe holdbart å ha kreditering samlet på egne sider hverken i Wikipedia eller utenfor, krediteringen må skje der bildet brukes. Forøvrig er hele situasjonen med kreditering en eneste røre for øyeblikket etter produksjonen av den siste engelskspråklige CD'en. Hvis vi skal være bekjent av å ha et så ekstremt råttent forhold til kreditering av våre egne bidragsyteres arbeid, hvordan skal vi da kunne hevde vår rett ovenfor andre som ikke krediterer oss? — Jeblad 9. apr 2007 kl. 12:16 (CEST)

For 3. part som bruker bilder fra wikipedia, f. eks. saken over med manglende kreditering, så vil det vel være en fordel at fotografen står i billedteksten. Da skal det mye til for at den ikke blir tatt med ved bruk av bildet og vi kan slå hardere ned på slik bruk. --Nina 9. apr 2007 kl. 12:45 (CEST)

Jeblad: Hvor har du det fra at CC_BY betyr «ved bilde eller i samme verk»? Lisensteksten sier klart at «credit may be implemented in any reasonable manner». Kjetil r 9. apr 2007 kl. 16:10 (CEST)

Det er ikke en del av CC-BY, men CC-BY utløser artikkel 10 (3) i Bern-konvensjonen [13] slik jeg ser det; Sitat og bruk som nevnt i de foregående avsnitt skal være ledsaget av kildeangivelse og av opphavsmannens navn hvis dette er angitt i kilden. Også IV (3) kommer til anvendelse; Opphavsmannens navn skal være angitt på alle eksemplar av den oversettelse eller reproduksjon som er publisert under en lisens gitt i medhold av artikkel II eller artikkel III. Verkets tittel skal finnes på alle disse eksemplar. Hvis det gjelder en oversettelse, skal verkets originaltittel i alle fall fremgå av alle de nevnte eksemplar. Med andre ord, dette angir et minimum av skikk og bruk for kreditering. — Jeblad 9. apr 2007 kl. 16:33 (CEST)

Greit nok det, men da er det altså ikke CC-BY som utløser kravet. Da må vi gjøre det slik med alle lisenser som krever kreditering. Kjetil r 12. apr 2007 kl. 04:10 (CEST)

Dette sier hvordan kreditering skal foregå og bruker en lisenser som gir føringer om kreditering så vil jeg tro at any reasonable manner er ment å vise til hvordan kreditering foregår etter skikk og bruk. Jeg tviler på at det er akseptabelt å tagge på grunnmuren til Stortinget at jeblad var her og tok et bilde i 2006. — Jeblad 12. apr 2007 kl. 23:39 (CEST)

Jeg har laga en mal for dette, {{Byline}}. Den kan brukes slik: [[Bilde:1961 40 Mot Storebotn.jpg|thumb|Turgåer i Aurlandsdalen i 1961.{{byline|Frode Inge Helland}}]], og det vil bli seende ut som det ved siden av her. Jeg synes dette er den mest oversiktelige måten å formatere en slik byline på, og har allerede brukt det (dog manuelt) noen steder. (PS! Malen har også en alternativ parameter type dersom «Foto» ikke passer, slik at man kan skrive type=Bilde eller noe annet i stedet, dersom det passer bedre.) Jon Harald Søby 11. apr 2007 kl. 00:30 (CEST)

Ser bra ut. Jeg skulle gjerne sett at den heller het {{foto}}, men det er uvesentlige detaljer. Kjetil r 12. apr 2007 kl. 04:13 (CEST)

For å oppsummere: Det virker som det er konsensus for å begynne med dette. Det er kun Grautgryta og Kph som har ytret skepsis, mens resten ser ut til å være for (de jeg har snakket med på IRC har også vært for). Skal vi da si at vi begynner med dette dersom det ikke kommer noen gode argumenter mot i løpet av de neste par dagene? Kjetil r 12. apr 2007 kl. 04:22 (CEST)

Høres bra ut. Og, ikke minst, legge dette inn på en passende hjelpeside/nybegynnerside?Sindre Skrede 12. apr 2007 kl. 21:05 (CEST)

Resultatet av diskusjonen er vel heller ingen konsensus. Jeg skal ikke hindre folk som vil navngi fotografer, men jeg har ikke tenkt å bruke dette i særlig omfang. Kph 12. apr 2007 kl. 21:17 (CEST)

Det er vel kun du og delvis Grautgryta som har vært imot (og Grautgryta på det grunnlag at Spesial:CrossNamespaceLinks vil ødelegges, noe som ikke vil være tilfelle.) Konsensus betyr ikke at alle skal være enige (da ville vi jo aldri fått til forandringer), men heller noe slikt som at de fleste er enige og at de i mindretallet skal kunne leve med forandringene. Kjetil r 12. apr 2007 kl. 21:43 (CEST)

Jeg tror vi skal være nøye på at krediteringen går på navngitte personer, ikke på brukernavn på ett eller annet av prosjektene. — Jeblad 12. apr 2007 kl. 21:27 (CEST)

Kreditere de personene som vil krediteres, ut fra lisensen de har angitt, antar jeg? Om dette skal vedtas, burde man kanskje gjennomført en avstemning, for å få med flere synspunkter og brukere enn de som frekventerer på tinget. Sindre Skrede 12. apr 2007 kl. 21:30 (CEST)

Godt poeng. Vi kan vel anta at alle som har skrevet fullt navn i author-feltet ønsker å krediteres med dette. De som ikke bruker fullt navn kan vi vel anta ikke bryr seg så alt for mye, med mindre de klart har skrevet at de skal krediteres. Eller? Kjetil r 12. apr 2007 kl. 21:43 (CEST)

Litt av poenget med dette må vel være at vi følger «vår egen» lisens: der hvor opphavspersonen ber om kreditering, gjør vi det. Er alle rettigheter frigitt, trenger man ikke bry seg så hardt. Slik vil i alle fall jeg tolke det. Sindre Skrede 12. apr 2007 kl. 22:07 (CEST)

Hvordan skiller man mellom de som ber om kreditering og de som ikke gjør det? Det er veldig få som eksplisitt skriver ting som «always give credit to Kjetil Ree», mens de fleste lisensene vi har sier jo at fotografen skal krediteres. For eksempel skriver jeg ikke eksplisitt på Image:Domus Theologica UiO.jpg at jeg skal krediteres, men ved å skrive «Photo by Mr. Kjetil Ree» og ha lisenser som krever kreditering er det like åpenbart at fotoet skal krediteres meg som om jeg hadde skrevet «always give credit to Kjetil Ree». Slik jeg ser det bør vi kreditere alle som har oppgitt fullt navn i author-feltet (kanskje med unntak av der de har valgt PD-self), samt de som klart skriver ting som «give credit to User:ZorritoX» Kjetil r 12. apr 2007 kl. 22:21 (CEST) Når jeg tenker meg om gjelder jo kravet om kreditering også de som har utgitt verket pseudoanonymt, så vi må kanskje skrive «Foto:Linuxboksen» om Bruker:Linuxboksen laster opp et GFDL-bilde, selv uten at han spesifiserer hvordan han vil krediteres. Kjetil r 12. apr 2007 kl. 22:21 (CEST)

Nei, det kommer i konflikt med forbudet mot Wikipedia-brukernavn i artikkelnavnerommet, etablert gjennom fast og langvarig praksis på alle prosjekter siden 2001. Det er fremdeles slik at vi bør se på hva som er praksis på andre prosjekter. Det er ingen større prosjekter som driver med den form for billedkreditering. Kreditering av virkelige personer der de krever det er greit. Massekreditering av anonyme brukernavn er ikke greit. Avslutningsvis vil jeg legge til det er imot Wikipedias ånd å kreve den form for, hos oss ikke-standard, kreditering i artikkelnavnerommet, en type kreditering som ingen forfattere av tekst (som tross alt er det viktigste i et leksikon) får. Kph 12. apr 2007 kl. 22:30 (CEST)

Det er greit nok å se til andre WP-utgaver og si at vi ikke vil ha brukernavn i artikkelnavnrommet. Konsekvensen blir da at vi ikke kan/bør bruke bilder som eksplisitt sier «always give credit to User:ZorritoX», men dette gjelder jo et forsvinnende lite antall bilder, så det vil vel ikke være noe problem. Kjetil r 12. apr 2007 kl. 22:47 (CEST)

På Wikipedia mener vi at vi oppfyller kravet om kreditering ved å ha kreditering på billedsiden. Det er nå engang slik systemet er laget på Wikipedia. Dersom noen laster opp et eget bilde på Wikipedia under en av våre lisenser kan vi selvsagt bruke dette bildet. Opphavspersonen blir kreditert på billedsiden. Kph 13. apr 2007 kl. 13:07 (CEST)

Det som er problematisk er når andre bruker stoff fra wikipedia. Vi har nå opplevd viderebruk av tekst og bilder i stor stil uten noen form for kreditering i utgangspunktet. Da dette ble påpekt her på tinget ble et av bildene, det som var nevnt her, påført kreditering ikke de andre. En tegning som er på samme artikkel og som er påført kreditering har hele tiden hatt denne. Jeg kan være med på at på wikipedia så kan en trykke på bildet og kommer frem til en side som krediterer fotografen, men når disse bildene blir brukt på andre steder slik de ser ut på artikkelsidene våre uten kreditering da bør vi gjøre noe for å hindre det. --Nina 12. apr 2007 kl. 22:41 (CEST)

Dette er et problem som gjelder flere utgaver enn oss. Jeg tipper de har hatt meningsutveklinger om dette f.eks. på engelsk og tysk Wikipedia som det kunne være fruktbart å se på. Folk som misbruker vårt materiale er et problem, men det er selvsagt deres eget ansvar å sørge for nødvendig kreditering når de vil bruke vårt materiale. Kph 12. apr 2007 kl. 22:47 (CEST)

Det det som får meg til å tenke litt - men såvidt jeg fatter er commons et separat prosjekt, og dermed ikke en del av wikipedia som leksikonprosjekt, selv om bildene der brukes på wikipedia. Sånn sett er det bare rett og rimelig at vi krediterer fotografene, dersom disse har oppgitt fullt navn og ønske om å bli kreditert gjennom lisensen bildet er lagt ut under, men: Det er det jo slik at man bare kan trykke på bildet for å få opp fotografens fulle navn, dersom dette eksisterer, samt lisens, så kreditering for bildet får jo fotografen uansett, men bare ikke på selve artikkelsiden. Trenger man da denne krediteringen i byline? Dersom man tar et bilde fra commons til en annen side, f.eks. en nettavis e.l., er det jo noe helt annet, siden man ikke kan referere tilbake til billedsiden på commons like lett som vi kan her, men i stedet oppgir fotografens navn dersom dette er påkrevd. Sindre Skrede 12. apr 2007 kl. 22:49 (CEST) (ble masse redigeringer her, så innlegget mitt skulle kommet litt tidligere, men hovedpoenget kommer da frem)

Commons er ikke Wikipedia og det er her problemet oppstår. Teksten fra Wikipedia kan gjenbrukes og den innbefatter billedteksten. Når noen da gjenbruker teksten og henter bildet på Commons ender de med å ha tekst og bilde men ingen kreditering. I ogmed at god skikk forutsetter kreditering ved bildet, på artikkelsiden eller til nød i samme verk (prosjekt) blir det nødvendig å ha kreditering i Wikipedia for bilder brukt på Wikipedia. Husk at Commons og Wikipedia på bokmål er to forskjellige prosjekt,eller verk om en vil, og dermed må bildene krediteres i det aktuelle verket. Hvis vi mener at gjenbruk av artikler skal være en reell mulighet så bør krediteringen inn på artikkelsiden, og da mener jeg at eneste riktige og fornuftige sted er som en fotobyline i billedteksten. — Jeblad 12. apr 2007 kl. 23:34 (CEST)

Når det er slik å forstå, burde vi, som wikipedia, gå foran med et godt eksempel og følge lisensene som er gitt, og kreditere opphavspersonen dersom fullt navn på fotografen er oppgitt. Det blir også mer troverdig i forbindelse med et eventuelt opphavsrettslig krav mot andre. Gjør mot andre det du vil at andre skal gjøre mot deg, er det ikke slik det står skrevet? Som noen nevnte her, er det jo da rart at en ikke skal kreditere forfatteren av teksten: jeg ser ikke helt problemet der, siden all teksten blir lagt ut under én og samme lisens, og at teksten er helt frigitt. Av tekst kan man i tillegg se hvem som har redigert den aktuelle siden når, hvor og hvor mye, som må være en bedre løsning enn at tekstforfatterne skal stå kreditert under teksten. Jeg synes nettopp dette er en av styrkene til wikipedia: at én enkelt person ikke fremheves, men at flere bidragsytere jobber sammen om ett stort mål, nemlig å lage et godt (det beste, vel) oppslagsverk. Når bildene blir hentet fra et separat prosjekt, bør vi vel da kreditere fotografen av bildet, slik god skikk ville tilsi. Siden dette er en prinsipielt viktig sak for wikipeida, burde det taes opp andre steder også enn bare her på tinget...? Sindre Skrede 13. apr 2007 kl. 20:20 (CEST)

Commons er først og fremst et serviceprosjekt for Wikipedia og Wikimedias andre prosjekter. Når du klikker på et bilde på Wikipedia får du opp en side hvor billedinformasjonen fra commons og dermed krediteringen hentes inn. Kph 14. apr 2007 kl. 19:44 (CEST)

Dette er feil etter hva en del administratorer på Commons hevder. Hvis det var et serviceprosjekt så ville en kunne hevde at verk kunne lagres på denne siten under henvisning til sitatretten, fordi det lå artikler på andre prosjekter. Såvidt jeg har forstått avviser administratorene på Commons dette, og viser til at Commons er et separat prosjekt. — Jeblad 15. apr 2007 kl. 03:37 (CEST)

Commons er opprettet for at vi skal slippe å måtte laste opp på nytt alle bilder vi vil bruke fra andre prosjekter. Dette ble nødvendig etterhvert som antallet bilder på Wikipedia økte. Commons er i og for seg et eget prosjekt på samme måte som f.eks. finsk Wikipedia er et eget prosjekt, men med den vesentlige forskjell at Commons er opprettet først og fremst for å være et sentralt lagringssted og servicetilbud til de andre prosjektene. Commons har et problem med administratorer som har misforstått sin rolle og tar seg til rette på en helt uakseptabel måte. Egentlig burde alle commons-administratorer godkjennes av alle prosjektene som bruker commons, eller så burde alle administratorer på prosjektene som bruker commons ha administratortilgang der i utgangspunktet. Dette fordi materialet som ligger på commons kommer fra de andre prosjektene i stor grad og administratorhandlinger på commons påvirker andre prosjekter. Jeg må legge til at jeg har støttet opp om Erik Möllers forslag til nye prosjekter (deriblant commons) lenge før de ble realiteter. Utviklingen på commons den siste tiden er imidlertid bekymringsfull, ikke minst fordi vi i så stor grad har gitt opp muligheten til kontroll over egne bilder. Kph 15. apr 2007 kl. 03:46 (CEST)

Hvordan er utviklingen bekymringsfull? Fordi man på Commons er påpasselige med å følge opp stiftelsens misjon om fritt innhold? Og hva menes med kontroll over egne bilder? Muligheten til å ignorere kravet om kildehenvisninger og frie lisenser? Kjetil r 15. apr 2007 kl. 03:50 (CEST)

Jeg tror en større diskusjon om hva slags bilder vi vil ha, og om vi i det hele tatt vil ha bilder, vil bli nødvendig å ta, både på enkeltprosjekter og på den internasjonale mailinglisten. Kph 15. apr 2007 kl. 03:58 (CEST)

Det er selvsagt fullstendig legitimt å ønske at Wikimediaprosjekter skal kunne bruke bruke bilder med mer restriktive betingelser, men man har å forholde seg til Resolution:Licensing policy inntil styret bestemmer noe annet. Jeg vil anta at den mest praktiske måten å få denne omgjort på vil være å stemme på kandidater som er imot denne ved neste styrevalg (om det er mange som er misfornøyde med den kommer det vel til å være flere kandidater som vil oppheve den). Frem til den eventuelt oppheves minner klagingen på de som følger den opp om angrepene mot Stockmann i En folkefiende. Jeg minner også om at medlemmer av administratorkollegiet «må forstå og være enig i prosjektets målsetning» og «må følge prosjektets retningslinjer, og følge avgjørelser tatt i avstemninger (selv om han/hun ikke er enig i dem)». Det vil altså si at alle administratorer har å følge opp kravet om fritt innhold slik det er definert av Freedom Defined selv om de personlig kanskje kan være uenige Kjetil r 15. apr 2007 kl. 04:08 (CEST)

Det er rett og slett ikke sånn ting fungerer her på Wikipedia. På Wikipedia diskuterer vi oss frem til enighet. Det skjer på de enkelte prosjektene, og det skjer på tvers av prosjektene. Når det gjelder bilder virker det som en liten gruppe presser gjennom noe uten noen som helst konsensus. Vi har hatt en lang utvikling, og situasjonen for bilder er fremdeles helt uavklart. Engelsk Wikipedia bruker fremdeles mengder av åpenbart ufrie bilder. Noen avklaring av hva som er dette prosjektets ståsted har vi ikke kommet frem til, og noen større diskusjon internasjonalt har det heller ikke vært. Wikimedia-stiftelsens funksjon er ikke å diktere det redaksjonelle og har aldri vært det. Kph 15. apr 2007 kl. 04:32 (CEST)

Det er opsiktsvekkende at du anser situasjonen for bilder som uavklart etter denne resolusjonen. Den er krystallklar (nuvel, i alle fall om akkurat dette med frie lisenser), og det er Foundation som utgir Wikipedia og dermed bestemmer slik. Det med å diskutere seg frem til enighet gjelder innenfor de rammene Foundation setter. Enighet på no.wikipedia overstyrer ikke styrevedtak. Bilder som bryter med retningslinjene på en.wikipedia bør du merke med {{speedy}} heller enn å bruke som argument for at situasjonen er uavklart. Kjetil r 15. apr 2007 kl. 04:42 (CEST)

Enig, det vil være enormt mye enklere å drive gjenbruk om man krediterer fotografer i artiklene. Og mye av grunnen til at vi er her er vel å produsere gjenbrukbart materiale? Kjetil r 15. apr 2007 kl. 03:47 (CEST)

Noen av oss er her for å lage et leksikon. Kph 15. apr 2007 kl. 04:38 (CEST)

Vi er alle her for å lage et leksikon etter de målene Wikimedia Foundation setter. Du kan jo se stiftelsens målsetning for mer om dette med at Wikipedia skal være fritt. Begrepet Free content er temmelig grunnleggende. Kjetil r 15. apr 2007 kl. 04:45 (CEST)

Du motsier deg selv, Kjetil r. Videre stemmer det kph og jeblad sier om Commons. Har endt i diskusjoner med «administratorer» derfra ofte nok. Noorse 15. apr 2007 kl. 04:50 (CEST)

Kan du være mer spesifikk i hvordan jeg motsier meg selv, Noorse? Kjetil r 15. apr 2007 kl. 04:58 (CEST)

[rediger] Defaultsort

Vi har en fin måte å gjøre sortering av kategorier enklere på i programvaren.

Den tradisjonelle måten å sortere kategorier har vært

[[Category:Tromsø IL|Flo, Tore Andre]]
[[category:Brann|Flo, Tore Andre]]
[[Category:Vålerenga fotball|Flo, Tore Andre]]
[[Category:Glasgow Rangers|Flo, Tore Andre]]
[[Category:Chelsea F.C.|Flo, Tore Andre]]
[[Category:Leeds United A.F.C.|Flo, Tore Andre]]
[[Category:Sogndal IL|Flo, Tore Andre]]

Man kan imidlertid også gjøre det slik:

{{DEFAULTSORT:Flo, Tore Andre}}
[[Category:Tromsø IL]]
[[category:Brann]]
[[Category:Vålerenga fotball]]
[[Category:Glasgow Rangers]]
[[Category:Chelsea F.C.]]
[[Category:Leeds United A.F.C.]]
[[Category:Sogndal IL]]

Med sistnevnte metode er det enklere å legge til flere kategorier senere. Det er spesielt med personbiografier denne måten å sortere på er praktisk. Kjetil r 8. apr 2007 kl. 21:52 (CEST)

Jeg laget for en tid tilbake {{ds}} (eks. ds|Flo, Tore Andrè) for de som er dårlige i engelsk, eller bør dette unngåes?

[rediger] Rydding i gamle bilder

Vi har fortsatt en del hundre gamle bilder merket med den generiske PD-malen, uten opplysninger om kilde og fotograf. Dette gjelder til en viss grad også bilder merket med GFDL, med en tilhørende tekst som «fra en:» o.l. Antallet går stadig ned, men antallet er litt for stort til at de få bidragsyterne som driver med dette kan ta alle. Manglende kilde ødelegger også for målet med alle bilder skal ligge på Commons, da man ikke kan flytte bilder uten en klar kilde over. Et annet viktig poeng er jo at manglende kreditering gjør lisensen ugyldig, dessuten gjør manglende kilde/begrunnelse for PD-merker at vi sikkert omdefinerer en del beskyttede bilder til frie. Det at et bilde «ser gammelt ut» er ingen begrunnelse for et PD-merke.

Da vi drev på med Wikipedia:Underprosjekter/Bildelisensiering for et års tid siden ble man enige om at opplaster fikk ansvar for å sette på kilde/begrunnelse, og at bildet skulle slettes 3 dager senere om dette ikke var på plass. Det ble da påpekt at dette var noe strikt for de som hadde lastet opp bilder i lang tid før man ble nøyere på dette, og at man ikke kunne forvente at disse fikset store mengder bilder over natten. Det var jo forsåvidt fornuftig nok det, men det ligger vel litt i kortene at man må på ett eller annet tidspunkt ta og ordne opp i dette. Alle opplastingssider og hjelpesider vi har for bilder sier jo om igjen og om igjen ting som at «bildesiden må gi all informasjon som kreves gitt av betingelsene i lisensteksten, og også informasjon som gjør det mulig for andre å verifisere lisensstatusen». Dette gjelder også selvsagt bilder lastet opp i 2005 eller tidligere.

Nå, ett år senere, er vel tiden kommet til ta dette mer på alvor. Man bør vel derfor sette en dato (1. juni? 1. juli? - best å gi nok tid) der man sier at alle skal ha gått igjennom alle bildene de har lastet opp og ført på kilde og (bruker)navn på opphavspersonen. Man bør i samme slengen videresende alle tillatelser man har fått via e-post til OTRS. Det er ikke så mange som fortsatt har mange bilder lastet opp hit, og det er relativt få (~1200) bilder lagret på no.wikipedia etter all ryddingen det siste året. Det skulle derfor ikke være så alt for stor jobb å gå igjennom bildene man har lastet opp. Hvis man blir kvitt alle disse i et krafttak, vil man slippe å «plages» av at bl.a. Bruker:Vibeke og Bruker:Kjetil r setter en mal:Bildeadvarsel eller to på diskusjonssiden sin med småjevne mellomrom. Kjetil r 8. apr 2007 kl. 22:29 (CEST)

Var ikke mye respons å få her nei. Jeg regner da med at ingen har seriøse motforestillinger mot at vi setter i gang med dette (det er jo ingen gode argumenter mot egentlig, det er jo heller tidsaspektet som kan diskuteres). Da sier vi at alle bør ha ryddet i bildene de har lastet opp innen 1. juli, etter dette hurtigslettes bilder uten kilde uten ytterligere varsel. Jeg skal sette opp en informasjonsside om hva man må gjøre og hvordan man skal gå frem. Administratorkollegiet må jo selvsagt gå foran med et godt eksempel, da disse «er kjent med prosjektets retningslinjer og kan stoles på». Kjetil r 15. apr 2007 kl. 03:42 (CEST)

Det er den som vil slette et bilde som må sannsynliggjøre at bildet ikke kan brukes. Vil man foreslå et bilde slettet skal det listes på Wikipedia:Sletting/bilder. De fleste bilder med PD-malen eller med begrensede opplysninger er hentet fra andre utgaver. Det første jeg fant som jeg selv har lastet opp var Bilde:August_der_Starke.jpg, et bilde som åpenbart er fritt, som korrekt er merket med dette og med hvilken utgave jeg hentet det fra. Noen ytterligere opplysninger er ikke nødvendige, selv om det helst burde ligge på commons. (Jeg prioriterer ikke å flytte gamle bilder til commons nå, dels fordi jeg synes at utviklerne burde lage et mindre tungvint system for dette.) Jeg er selvfølgelig helt imot å slette bilder uten videre, bare basert på at de ligger i en kategori. Hvert bilde må vurderes for seg. Kph 15. apr 2007 kl. 04:20 (CEST)

Nei, det er de som laster opp bilder som har å dokumentere at bildet er fritt, de har også å passe på at alle nødevendige opplysninger om opphavsperson og er på plass. Dette er standard prosedyre på alle prosjekter. Det er absolutt ikke den som påpeker at bildet mangler slike ting som skal sannsynliggjøre noe som helst. Se Wikipedia:Retningslinjer for billedbruk: «Alle bilder skal være merket med hvilken form for lisens det er lastet opp under, og dokumentasjon på at lisensen er korrekt i form av lenke til kilde eller opplysning om at opplasteren selv har tatt bildet».

De fleste GFDL-bilder med merkinger «fra :de» o.l. er selvsagt ok om lisensen oppfylles. Lisensen sier at opphavspersonen skal krediteres, gjør man ikke dette er bildet et copyvio og må slettes.

At malerier som Bilde:August der Starke.jpg «åpenbart er frie» er jo like urimelig som å si at dette bildet «åpenbart er fritt» bare fordi det er jo gammelt. Opplysninger om hvem som har malt det er absolutt nødvendig, hvis ikke må det slettes. Det er opplasteren som har ansvaret for å følge opp dette. Jeg minner om regelen som sier at bilder uten lisens og/eller kilde skal slettes etter 3 dager. (forresten, August-bildet er malt av Louis de Silvestre (†1760), men slik kan man ikke automatisk anta kun fordi bildet ser gammelt ut - man må faktisk sjekke det opp)

Det å ikke selv prioritere å flytte egne bilder til Commons er selvsagt ok, vi velger jo selv hvordan vi bruker tiden vår på Wikipedia. Kjetil r 15. apr 2007 kl. 04:31 (CEST)

Bildene er lastet opp i overenstemmelse med de retningslinjer eller praksis som gjaldt da. En ny praksis gis ikke tilbakevirkende kraft, og du kan ikke starte massesletting av bilder uten grunn bare fordi folk ikke arbeider frivillig på kommando. Vanlige regler for sletting må følges. Dette er bilder med oppdateringsbehov, ikke bilder som uten videre skal slettes. Når det gjelder GFDL-bilder har det før i tiden blitt vurdert slik at man ved å lenke til siden med opprinnelig info har oppfylt kravet om kreditering av opphavspersonen (omtrent tilsvarende klikke på bilder som fremdeles brukes). Kph 15. apr 2007 kl. 04:43 (CEST)

Mener du i fullt alvor at kravet om kildeangivelser ikke gjelder for bilder lastet opp før 2005? Hvis du av en eller annen grunn skulle stå hardt på at WP:Retningslinjer for billedbruk anno 2004 fortsatt skal gjelde for bilder lastet opp da vil det likevel ikke ha så mye å si, fordi den kun sa at «alle bilder skal være GFDL, se forøvrig :en:Wikipedia:Image use policy». Den engelske versjonen sa klart ting som at man måtte «describe an image's copyright situation».

Det er forresten ikke snakk om å slette bilder uten grunn, men derimot å ta de uten kilde, der opplasteren fortsatt ikke etter to-tre år har tatt seg tid til å rydde opp. Det er jo derfor datoen er satt noen måneder frem i tid, slik at det skulle være plenty med tid for alle til å rydde. Kjetil r 15. apr 2007 kl. 04:53 (CEST)

Nei, jeg sier at gamle bilder må vurderes på en ordentlig måte, ikke vilkårlig slettes. Det er faktisk sånn at mange mennesker har lagt ned et stort arbeid i å bygge opp Wikipedia også i årene 2004 og 2005 og det er temmelig respektløst å starte en massesletting av bilder som ikke tar hensyn til om bildene kan brukes, fordi man idag har en annen praksis enn da bildene ble lastet opp. Et opprydningsarbeid må gjennomføres på en smidig måte. Det er dessuten slik at det vår praksis som er regelen her, hva som stod på retningslinjer for billedbruk i 2004 var heller tilfeldig, ingen hadde skrevet noe ordentlig dokument som var uttrykk for vår praksis, langt mindre hadde vi hatt noen diskusjon eller avstemning om noe slikt dokument. Kph 15. apr 2007 kl. 05:00 (CEST)

Men alle vil jo ha 10 uker på seg til å føre på de nødvendige opplysningeneom kilde. Man har god tid på seg til å vudere dette på en ordentlig måte (man kan sikkert utsette fristen om noen føler at 10 uker for lite til å gå gjennom opplastingene sine). Det er ikke spesielt mange bilder dette gjelder, da vi ikke har så alt for mange bilder igjen på no.wikipedia. Det vil ikke ta lang tid å gå igjennom disse. På ett eller annet tidspunkt må dette også gjøres, det er ingen grunn til å utsette det i det uendelige. Argumentet med at det er respektløst å kreve at man sørger for at de som var aktive i 2004 skal føre på kilder for bildene de har lastet opp er klart urimelig, de har hatt en 15-20 mnd på seg nå siden man ble nøyere med dette. Man kan like gjerne si at det er respektløst å ignorere retningslinjene i så lang tid. Kjetil r 15. apr 2007 kl. 05:09 (CEST)

At folk skal føre på ordentlige opplysninger på nye bilder de har lastet opp selv er selvsagt. Det jeg snakker om er bilder som bare er flyttet fra andre utgaver, før det ble vanlig å laste alt opp på commons. De som deltok i det arbeidet har ikke noe større ansvar enn andre i dag, det er ikke engang alle som er aktive i dag. Wikipedia er et dugnadsprosjekt og det er slik at folk gjør det arbeidet de føler seg kallet til. Kph 15. apr 2007 kl. 05:18 (CEST)

Men du er enig i at det er rimelig at alle bilder skal ha opplysninger om kilde, og at man skal kreditere opphavspersonen? Husk at GFDL-bilder uten kreditering er copyvios. Det blir for enkelt å frasi seg ansvaret for det man gjorde i 2004 + første halvdel eller så av 2005. Det vil ikke ta lang tid å gå igjennom det man lastet opp den gang, og det finnes ikke gode argumenter for at bilder fra den gang ikke skal ha kilde eller opplysninger om opphavsperson. Mange bilder fra den gang er også rene opphavsrettsbrudd, noe man selvsagt må få rensket ut. Når det gjelder de som ikke lenger er aktive blir det jo straks litt mer komplisert, det beste ville jo være om vi som er aktive nå sammen gikk igjennom disse og ryddet. Nå er det imidlertid få som deltar i slikt, og man kan ikke feie gamle synder under teppet i all evighet. Venter man lenger er det jo bare flere som ikke lenger er aktive, og problemet øker. Hvordan mener du at man skal få ryddet opp i disse innen rimelig tid om man ikke setter en dato der alle skal ha gått igjennom bildene sine? (når datoen skal være kan selvsagt diskuteres). Kjetil r 15. apr 2007 kl. 05:32 (CEST)

1) To måneder er ikke plenty av tid. Selv kan jeg ikke prioritere dette nå. 2) Det er like lett for hvem som helst andre å undersøke om et bilde har en korrekt lisens og finne ytterligere opplysninger. Hvis det plager deg veldig sterkt at det ikke står hvem som har malt bildet av August den sterke og du vil slette bildet dersom det ikke er mulig å finne ut kan du like lett som meg finne frem til opplysningene utfra opplysningene allerede gitt på billedsiden. Kph 15. apr 2007 kl. 05:07 (CEST)

1) Man har hatt lang tid på seg til å rydde. Om du føler at du trenger mer tid kan vi sikkert si 3 mnd? 4 mnd?

2) Dette er opplasters ansvar. Nå bruker jeg imidlertid relativt mye tid på lete opp slike ting, da jeg selvsagt ønsker at vi skal kunne bruke bildene. Jeg blir imidlertid litt oppgitt når enkelte bidragsytere bryr seg fint lite om retningslinjene for billedbruk. Det er etterhvert på tide at disse tar ansvar selv.

2,5) Det plager meg jo litt med bilder uten kildeopplysninger ja, siden de vil slettes om de ikke får det. Kjetil r 15. apr 2007 kl. 05:15 (CEST)

2,6) Forresten, når det gjelder August-bildet var Google-treff nr. 2 på «Malerei August der Starke» sidene til Die Staatlichen Kunstsammlungen Dresden, som kunne opplyse om at Louis de Silvestre sto bak. Som du ser tar det ikke så lang tid å rydde opp om alle gjør sin del. Kjetil r 15. apr 2007 kl. 05:43 (CEST)

[rediger] Geografikategorier

Hvordan skal vi sortere kategoriene «Byer i ***»? Jeg ser at de på engelsk sorterer det under «Settlements in ***» som er en underkategori til «***s geografi» (f.eks. en:Category:Cities in the Netherlands) og på tysk direkte under ***s geografi (de:Kategorie:Ort in den Niederlanden), mens vi her hjemme sorterer det direkte under landet (f.eks. Kategori:Byer i Nederland). Jeg mener det hører hjemme under geografien, som for eksempel Kategori:Byer i Bosnia-Hercegovina. Vi bør uansett ha en felles måte å gjøre dette på, men hvilken bør vi gå for?--Helt 9. apr 2007 kl. 13:35 (CEST)

[rediger] Treff i Stavanger

Lørdag 28. april kl. 12.00 blir det et uformelt treff for wikipedianere i Stavanger. Vi treffes utenfor inngangen til Stavanger domkirke og finner et sted til å slå oss ned på. Siden jeg selv ikke er bevandret i hvilke steder som kan være aktuelle her, mottas gode forslag med takk. Det hadde også vært greit å se hvem som er interesserte. Shauni 9. apr 2007 kl. 18:59 (CEST)

Kan jeg komme? Alexanderkg 9. apr 2007 kl. 23:35 (CEST)

Du er da en særdeles aktiv skribent her inne Alexander. Da må du selvfølgelig ha lov til å komme. Vennlig hilsen --Jarvin 9. apr 2007 kl. 23:46 (CEST)

Jeg skal til Stavanger den dagen og vil gjerne treffe så mange som mulig --Nina 9. apr 2007 kl. 23:45 (CEST)

Skal dere treffes på en kafé eller noe? Alexanderkg 11. apr 2007 kl. 22:05 (CEST)

Treffsted foran Domkirkens hovedinngang så får lokalkjente ha en plan for et kjekt sted --Nina 11. apr 2007 kl. 22:08 (CEST)

Lokalkjente: Hva med Tante Molla Café i Stavanger? Eller Coffee Shop (eller hva den heter) på Sølvberget? Alexanderkg 12. apr 2007 kl. 15:12 (CEST)

[rediger] Ebedjesus

I artikkelen om Ebedjesus virker det som om den er direkte oversatt fra denne tyske nettsiden: EBEDJESUS
Er det lov å gjøre dette, eller bør siden slettes eller skrives om? --Kasperschei92 9. apr 2007 kl. 20:23 (CEST)

Det ser ikke ut for meg som det er en entydig oversettelse, selv om informasjonen som gis er delvis sammenfallende. — Jeblad 9. apr 2007 kl. 20:37 (CEST)

[rediger] Språkform i artikkelnavn og overskrift

I artikkelen skoggrense var artikkelnavnet skoggrense, mens starten på artikkelen var skoggrensa er (...). Jeg tenker at det skal være samme form i starten og artikkelnavn, eller er dette ok praksis?~(vet at den som lager artikkelen setter normen) Mvh Røed (d · en) 9. apr 2007 kl. 22:04 (CEST)

Skoggrense er ubestemt form av skoggrensa, ikke bare av skoggrensen. --Jorunn 10. apr 2007 kl. 02:48 (CEST)

[rediger] Morsom nøtt, hvor skal omdirigeringssiden apoteket peke?

Vi har en artikkel om apotek og normalt plasserer vi artikler på ubestemt form, men av og til også på bestemt form. Vi har artikler om hus, bil og båt, men også om Hallingdalen, Gudbrandsdalen og Namsen. Den siste er spesielt morsom for den lagde masse problemer for noen amerikanere som insisterte på å skrive Namsen om til The river Nams, hva nå det måtte være for noe. Tilbake til saken, svenskene har så mye rart for seg og har endret navn på en apotek-kjede og kalt den Apoteket. Fullt navn er Apoteket AB men vi bruker ikke selskapsform i artikler hvis vi kan unngå det. Problemet som oppstår er at Apoteket er bestemt form av Apotek og dermed er forvirringen komplett. Jeg antar at det er flere tilsvarende begreper om en tenker seg litt om. Jeg tror at i denne saken gjør Nina og Noorse rett når de sier at Apoteket må peke på Apotek for å unngå forvirring, men jeg er neimen ikke 100% sikker. Alternativet er å lage en pekerside hvor vi tar med alle apotekene men da får vi effektivt en pekerside som er hele kategorien apotek. — Jeblad 9. apr 2007 kl. 22:10 (CEST)

Man får nesten helt vondt av alle de inkompetente «administratorene» no.wikipedia.org er belemret med. Apoteket er er et svensk selskap. Man kan til nød ha en pekerside på apoteket som lister opp Apoteket AB og så nevner for dem som ikke er så raske i hodet at ordet apoteket er bestemt form av apotek. Det eksisterer overhodet intet apotek som «er» apoteket og som skulle gjøre det nødvendig å liste opp andre apotek i det hele tatt. Prinsesse Moanna 9. apr 2007 kl. 22:34 (CEST)

Jeg må be deg roe ned språkbruken hvis du ønsker å delta i debatten. — Jeblad 9. apr 2007 kl. 22:38 (CEST)

Ser ikke noe poeng i å omdirigere apoteket til apotek, eller opprette en egen pekerside her. Grautgryta 9. apr 2007 kl. 22:41 (CEST)

Andre land enn Sverige har også Apoteket derfor blir det misvisende å ha dette som navn på det statseide svenske selskapet som før het Apotekbolaget AB. Om noen skriver apoteket i en artikkel om et legemiddel selges på apoteket f. eks. så blir det misvisende at ordet lenker til det svenske statseide selskapet. --Nina 9. apr 2007 kl. 22:48 (CEST)

Da har man lenket feil. Lenker skal jo være til apotek, bil, hus; ikke apoteket, bilen, huset. Som Prinsesse Moanna påpeker er det ikke noe apotek som er apoteket. Grautgryta 9. apr 2007 kl. 22:51 (CEST)

Burde ikke Apoteket vært en pekeside med oppføring av Apotek og Apoteket AB? Mener at jeg har sett denne løsningen andre steder. nsaa 9. apr 2007 kl. 22:52 (CEST)

apoteket.dk er en dansk webside for Danmarks Apotekerforening med "information, råd og vejledning om apoteksrelevante emner" og er neppe notabel og vil neppe noensinne få egen oppføring her i Wikipedia. Prinsesse Moanna 9. apr 2007 kl. 23:09 (CEST)

Apoteket dk er Danmarks apotekerforenings sin hjemmeside og jeg kan godt komme til å skrive om både denne og Norges apotekforening. Dette er viktige organisjsjoner. Jeg ser og at norges apotekforening bruker Apoteket AB http://www.apotek.no/sw24336.asp --Nina 9. apr 2007 kl. 23:15 (CEST)

Hva er det som gjør websiden http://www.apoteket.dk/ notabel? Prinsesse Moanna 9. apr 2007 kl. 23:25 (CEST)

Danmarks apotekerforening er fagforeningen for alle danske apotekere og har en lang historie like lang som apotekbolaget AB og Apotekerforeningen i Norge. I Sverige har apotekene vært eid av staten og apotekbolaget har hatt denne funksjonen. --Nina 9. apr 2007 kl. 23:35 (CEST)

Men hva er det som gjør websiden http://www.apoteket.dk/ så notabel at den skel ha egen side på Wikipedia? Prinsesse Moanna 9. apr 2007 kl. 23:37 (CEST)

Jeg har en vag formening om at artikler om kommersielle produkter, tjenester og firmaer bør vike til fordel for artikler om bakenforliggende begrep. I tillegg så tror jeg vi må finne frem til måter å navngi firmaer slik at vi unngår alt for mye navnekræsj. — Jeblad 9. apr 2007 kl. 22:54 (CEST)

Her er apotek uansett såpass mye mer interessant at pekerside må vike. Btd 9. apr 2007 kl. 22:58 (CEST)

Jeg anbefaler at man ser et tilsvarende eksempel hos storebror engelsk. De har omdirigert Windows til Microsoft Windows, ikke til window. Grautgryta 9. apr 2007 kl. 22:59 (CEST)

Jeg tror ikke sammenligningen holder. Forøvrig er Windows opprinnelig en pekerside hvor det har vært en omfattende diskusjon, som deretter er overkjørt. — Jeblad 9. apr 2007 kl. 23:15 (CEST)

Du "tror ikke sammenligningen holder"??? Hva slags svar er det? Jeg har nettopp gitt et prakteksempel på hvordan de har løst dette på storebror engelsk, og så sier du at du ikke tror det holder? Begynner å se poenget til Prinsesse Moanna ovenfor. Grautgryta 9. apr 2007 kl. 23:30 (CEST)

Jeg kjenner dette området ganske godt etter å ha besøkt Svenske apotek, Danske apotek, vært foredragsholder på Nordisk farmasikongress og vært på Internasjonal farmasikongress en rekke ganger med fok fra hele verden. Apoteket AB het inntil nylig Apotekbolaget AB og har nå skiftet navn for å demme opp for en oppløsning av det svenske statlige apotekmonoplet. At dette foretaket skal ha enerett på navnet Apoteket er ganske urimelig. --Nina 9. apr 2007 kl. 23:41 (CEST)

Det blir det samme som å spørre seg hvorfor Microsoft skal ha enerett på vindusnavnet. Lenker skal være til apotek, bil, hus; ikke apoteket, bilen, huset. Grautgryta 9. apr 2007 kl. 23:46 (CEST)

Den beste løsningen må være å gjøre et unntak og velge artikkelnavnet Apoteket AB. Det er entydig - forteller at det er et selskap og at det er svensk. Når foretak velger generiske navn i bestemt entallsform, blir dette en løsning som kan brukes konsekvent. Tenk om Systembolaget i neste omgang velger kortformen Systemet? 91 9. apr 2007 kl. 23:53 (CEST)

(Redigeringskonflikt) Jeg tror ikke at sammanligningen holder for Windows er et produkt som er svært godt kjent på global basis. I tilfellet som diskuteres er det et firma i Sverige som er ett av flere tilsvarende firma som har identisk navn, og en hel bråte firma som har navn som er svært nærliggende. Forøvrig er prakteksemplet sterkt omdiskutert om du ser på historikken til artikkelen. Jeg mener videre at det er feil å la et kommersielt produkt eller tjeneste overta en oppføring hvor det finnes andre bakenforliggende forhold som er vel så viktige. På den engelske artikkelen vil jeg hevde at et vindu er langt mer naturlig å omtale, selv om de har valgt å ikke gjøre det. At de har valgt å knytte oppslagsordet til kun ett av flere identiske begreper gjør at jeg blir litt overrasket, ikke minst fordi de faktisk velger å bruke et fragment av et merkenavn knyttet til en teknologi hvor artikkelen ikke engang omtaler foregangsfirmaet (Xerox Alto) og heller ikke det første firmaet som gjorde en kommersiell suksess (Apple Macintosh) med teknologien. — Jeblad 10. apr 2007 kl. 00:00 (CEST)

"Windows" er ikke en flik av et merke, det er er et (helt) merke (ett av flere som omhandler vinduer fra et stort selskap fra staten Washington). Det er ikke uvanlig å bruke flere merker om samme vare.

Hvilke "tilsvarende firma" er det som heter Apoteket? Prinsesse Moanna 10. apr 2007 kl. 00:07 (CEST)

Se Kategori:Apotek Noorse 10. apr 2007 kl. 00:09 (CEST)

Intet der – bortsett fra Apoteket AB – som heter Apoteket. Prinsesse Moanna 10. apr 2007 kl. 00:19 (CEST)

Apotek 1 som også skrives Apoteket? Noorse 10. apr 2007 kl. 00:22 (CEST)

Har jeg aldri sett. (Jeg leser forøvrig navnet som "Apotek én".) Prinsesse Moanna 10. apr 2007 kl. 00:32 (CEST)

Jeg mener å huske fra en sak jeg hadde, at hovedoppslaget fikk begge evt. flere redirecter til seg - og så fikk eventuelle andre betydninger komme /som oppslagsord, eksempelvis her svensk «Apoteket», «danske apotekere» «apotekkjeder» pharmacies, osv. ad nauseam, alt pent plassert øverst i hovedartikkel som her blir om pilletrillervirksomhet osv. Alle nevnt, ingen glemt og etter mitt skjønn alt på rett plass. So what's the problem?--Bjørn som tegner 10. apr 2007 kl. 00:05 (CEST)

Man kan omdirigere Apoteket til Apotek og der legge inn en liten notis øverst om at Apoteket er omdirigert dit, og at om man er på utkikk etter noe annet kan man gå til Apoteket (flertyding). Se f.eks. en:Aves. --Jorunn 10. apr 2007 kl. 00:05 (CEST)

Vel, jeg holder på eksemplet om Windows og vinduer. Hvis det funker hos dem, så funker det ihvertfall her. At de har diskutert saken først underbygger bare avgjørelsen. Jeblad mener det er feil «å la et kommersielt produkt eller tjeneste overta en oppføring hvor det finnes andre bakenforliggende forhold som er vel så viktige». La meg påpeke at det ikke er snakk om å la et firmanavn "overta" en oppføring. Det er snakk om å la en redirect bli en artikkel. Hva kan være galt i det? Grautgryta 10. apr 2007 kl. 00:15 (CEST)

«Feilen» er at det er et generisk navn i bestemt form - og at vil gi feil resultat for mange som søker, derfor Apoteket AB. 91 10. apr 2007 kl. 00:36 (CEST)

Ta en titt på Spesial:Whatlinkshere/Apoteket, du. Tydeligvis ikke så mange som vil få "feil resultat". Grautgryta 10. apr 2007 kl. 00:41 (CEST)

Norrbaggarna har så mye rart for seg og kaller selskapet som bærer post rundt omkring for Posten. Posten er bare bestemt form av post og det er temmelig forvirrende når posten-siden tar deg til Posten Norge (fullt navn er Posten Norge AS men vi bruker ikke selskapsform i artikler hvis vi kan unngå det) og ikke post eller postvesenet eller noe annet som ville være mer nærliggende. Problemet som oppstår er at Posten er bestemt form av Post og dermed er forvirringen komplett. Jeg antar at det er flere tilsvarende begreper om en tenker seg litt om. Jeg tror at i denne saken kan man ikke gjøre annet enn at posten skal være en redirect til enten post eller postvesen. Alternativet er å lage en pekerside hvor vi tar med alle slags "poster", men da får vi effektivt en pekerside som har med ting som brev, jakt, friluftsliv, speider, orienteringsløp, regnskap og til og med ting som ikke peker noe som helst sted. Prinsesse Moanna 10. apr 2007 kl. 09:34 (CEST)

Det er en forskjell. Når en nordmann sier at han skal "på posten" så betyr det oftest at han skal på posthuset, som alltid er representert ved Posten Norge her i landet. Hvis en nordmann sier at han skal "på apoteket" så betyr det derimot ikke nødvendigvis at han skal til den svenske forretningen "Apoteket" eller den norske forretningen "Apotek 1". - Soulkeeper 10. apr 2007 kl. 09:45 (CEST)

Det var jo en morsom omskriving. Jeg vil imidlertid gjøre oppmerksom på at vedkommende allerede har fått to advarsler og jeg er ikke i det humoritiske hjørnet i dag. — Jeblad 10. apr 2007 kl. 10:22 (CEST)

Jeg var innom utsalget til Apotek 1 i Drøbak for en time siden. Jeg spurte farmasøytene hvordan jeg skulle uttale navnet (pekte på skiltet), og svaret var «Enkelt og greit: Apotek én.»

Et (nesten) parallelt eksempel: Jeg synes det er greit at vi ikke har noen omdirigering mellom Sparebank og Sparebank1. Guaca 10. apr 2007 kl. 10:43 (CEST)

Vi har jo ikke en side som heter Sparebanken, hadde vi hatt det så burde det vært en pekeside til sparebanken og Sparebank 1. Jeg syns på samme måte at Apoteket burde være en pekeside ikke redirect.--Harry Wad (HTM) 10. apr 2007 kl. 12:06 (CEST)

For å illustrere et poeng ser det ut til at noen har lagd redirect fra sparebanken til sparebank. Prinsesse Moanna 10. apr 2007 kl. 13:09 (CEST)

Når noen ser reklame og det sies dette får du på Apoteket hva tenker en på? Noen av aktørene som har laget reklamen tenker på sin kjede. Jeg tenker på er ubestemt apotek. Slik artikkelen Apotek står nå forklarer den hva et apotek er og de norske kjedene og det svenske statseide Apoteket AB er nevnt i artikkelen. Da mener jeg at dette er dekket. Det vil bli en ganske stor oppgave å skrive en artikkel om alle kjeder eller andre aktører som finnes i dette markedet på verdensbasis noe vi må om vi skal ha en pekeside da vi ikke kan la et par aktører ha monopol på ordet apoteket. Jeg gjør igjen oppmerksom på at ordet apotek og sammensetninger av ordet er lovregulert i Norsk lov også etter at den nye loven kom i 2001. Artikkelen Apotek kan utvides til å omfatte forskjellige måter å organisere apotekvesenet. Blant annet har Storbritannia hatt en egen utvikling de de hadde to former for apotek Drug Store og Chemist Shop. Det Britiske apotekvesen har derfor ikke vært samlet før på 1800-tallet og dette bør inn i artikkelen. Så for at wikipedia skal ha et nøytralt ståsted i denne saken så må artikkelen om apotek videreutvikles og apoteket omdirigeres til denne. --Nina 10. apr 2007 kl. 12:56 (CEST)

Ser hva du mener nå Nina, etter dette er jeg enig i at Apoteket bør redirectes til Apotek.--Harry Wad (HTM) 10. apr 2007 kl. 13:05 (CEST)

Hvis jeg sier SSB, tenker du da på noe spesielt? (Jeg tenker forøvrig på apotek (et hvilket som helst) hvis noen sier "på apoteket". Dessuten får jeg mine posttjenester i stor grad utført i en kiosk eller en dagligvarebutikk, ikke et eget "kontor".) Prinsesse Moanna 10. apr 2007 kl. 13:09 (CEST)

Denne apotekdiskusjonen er i mine øyne foruroligende. Den er ført av to leirer. Den ene tar stilling for encyclopedisk struktur og logikk hvor de grunnbegrepene skal prioriteres. Mens den andre siden, beklager å måtte si at slik jeg leser det, argumenterer for det motsatte.

Jeg tror også at denne leiren, enten det nå er bevisst eller ikke, åpner for en kommersialisering av Wikipeida som både på kort og lang sikt er ødeleggende for Wikipedias integritet og troverdighet: En kamp for å posisjonering ved å kapre og blokkere de grunnleggende begrepene.

Striden om å bruke artikkeltitlene ”Apotek” og ”Apoteket” kan være eksempel på dette. Vi kan ta et eksempel:

En dagligvarebaron etablerer en landsdekkende kjede ved navn ”Dagligvarehandel” og får noen til å skrive en artikkel med navnet ”Dagligvarehandel” som er uangripelig sett ut fra sitt saklighets- og nøyaktighetsnivå, men inneholder en mengde opplysninger som skal gjøre det lettere å finne den enkelt butikk, opplyser om dens vareutvalg, åpningstider, rettigheter for den enkelte kunde osv. I seg selv kan dette være ugjendrivelig riktig, men blir i sum markedsføring. Og artikkelen i tillegg artikkelen vil blokkere for dem som vil vite hva dagligvarehandel er for noe som fenomen og virksomhet, hvordan den er strukturert, dens funksjon lokalt og i storsamfunnet, markedmakt osv. Man slår da uten å ville det opp på en artikkel for en bestemt aktør.

Encyclopedisk?

Prioriteringen av artiklene blir i alle fall snudd ettertrykkelig på hodet og tjener kommersielle interesser, ikke allmenn opplysning.

Det fremgår av diskusjonen at det rette navn på ”Apoteket” er ”Apoteket AB”. Da blir jo tittelen i tillegg misvisende. Begrunnelsen for dette er at man vil unngå rene firmanavn.

I mine øyne må de grunnleggende begreper prioriteres etter f. eks følgende:

• Grunnbegrepet, hva et apotek er, hvilken funksjon det har, krav til virksomhet, godkjenningsregler, krav til personale, krav til sikkerhet, apotektjenestens medisinske og kulturelle rolle osv. osv.

• Deretter enkeltapotek av historisk og kulturell betydning.

• Til sist enkeltapotek eller kjeder –hvis slike i det hele tatt har noe her å gjøre (som for ethvert foretak som har markedmessig interesse av å bli omtalt i Wikipedia og aller helst til fortrengsel for andre.

Jeg har merket meg det problematiske i å lage pekersider som kommer til å omhandle hele kategorier.

Denne krigen mellom to leirer er foruroligende fordi det er vanskelig å ikke lure på om der ligger utenforliggende interesser bak, desto mer fordi i alle fall en av deltagerne er erklært tilhenger av at man skal kunne ta betalt for de man skriver. Og apotekbransjen mangler i hvert fall ikke midler.

Så dette fremstøtet tar jeg på det sterkeste avstand fra.

Dersom Wikipedia kommer i vanry som et redskap for kommersielle interesser, går det også ut over meg og andre bidragsytere. Det arbeidet jeg og utallige har nedlagt vil bli betraktet med den samme skepsis. Det synes jeg ikke vi har fortjent. --Frode Inge Helland 10. apr 2007 kl. 13:44 (CEST)

Jeg stiller meg bak hr Hellands liste over her. Grunnbegrepet først, dernest historiske og kjente apoteker, og til sist apotekkjeder o.l., og det gjelder ikke bare apotek. Slik siden apotek er ordnet nå, ser jeg ikke problemet: De som leter etter en artikkel om Apoteket AB finner da vitterlig det de er på jakt etter, selv om de taster inn «Apoteket». Greit nok at vi skal legge til rette for at folk finner det de søker etter, men litt egeninnsats for å finne frem til informasjonen man søker, må vi kunne forlange.
En annen ting, som går til alle og ingen: det er lov å puste inn og ut før man skriver debattinnlegg her. Det står ikke om livet. En hyggelig tone er å foretrekke, det gjør det bedre for alle sammen. Ingen har tenkt å verken ta over, ødelegge eller kverke andres arbeid eller wikipedia, heller ikke på grunn av en omdirigeringsside. Tro heller bra om folk, selv om de sikkert er like idiot som deg innerst inne. Sindre 10. apr 2007 kl. 15:11 (CEST)

(Ja nå fikk, sukk, Bruker:Helland skylden for dette.) Man må se dette i sammenheng med diskusjonen om betaling av særinteresser for å skrive på Wikipedia. Det er heller ikke slik at ingen er interessert i å ødelegge for Wikipedia. Det er faktisk et problem. Muligheten til å tjene penger på det gjør neppe problemet mindre. Saken har et perspektiv og jeg akter ikke å stryke med ved å holde pusten.--Frode Inge Helland 10. apr 2007 kl. 15:23 (CEST)

Vel, beklager det - Hr. F.I. Helland, bedre nu? Ja, det finnes pøbler, og så klart folk som vil utnytte wikipeida for det det er verdt - men det er ingen grunn til å begynne å bli ufin i formene, det er bare det som er mitt poeng. Vi kan holde debatt på et ordentlig nivå som er wikipedia verdig, selv om du synes dine motstandere er hønsehjerner. Og jeg har heller ikke sagt noe om hvem eller hva: bare hvordan og hvorfor. Jeg må ærlig talt si at følte meg utilpass etterhvert som jeg leste debatten nedover her, og det er ikke slik det bør være - uansett om det omhandler penger, omdirigering eller trafikklys. Penger bør ikke styre wikipedia, selv om vi ikke kan kontrollere hvorfor noen skriver en artikkel om et emne. Om artikkelen kommer som et resultat av penger, er likevel kravene til den det samme, og den skal ikke ha noe fortrinn over andre artikler på wikipedia. Den encyklopediske formen går foran det, og jeg mener derfor at Frode Inge Hellands forslag til omdirigering og linking er et godt forslag. Sindre 10. apr 2007 kl. 15:42 (CEST)

Jeg konstaterer at vi heldigvis er enige om det aller viktigste. Jeg anser ingen her som hønsehjerner - tvert i mot. Men du overvurderer meg. Jeg har aldri kommet med forslag om omdirigeringer.--Frode Inge Helland 10. apr 2007 kl. 16:12 (CEST)

Enig med Nina. Encyclopedisk struktur og logikk hvor grunnbegrepene prioriteres er overordnet. Komersielle smarte merkenavn underordnet. mali 10. apr 2007 kl. 16:15 (CEST)

Korrekt, Frode Helland. Jeg mente så klart prioriteringer av artikkelnavn etc, som nevnt rett over her, beklager det. Sindre Skrede 10. apr 2007 kl. 16:29 (CEST)

Stiller meg bak Frode Inge Helland og Nina her: «Grunnbegrepet først, dernest historiske og kjente apoteker, og til sist apotekkjeder o.l.». Det finnes alltid unntak, men dette er ikke et. Jeg tror du vil finne promiller av norskspråklige som assosierer Apoteket med Apoteket AB. Resten vil assosiere dette med grunnbegrepet. Dermed har jeg endret standpunkt fra pekeside til redirect til Apotek. nsaa 10. apr 2007 kl. 20:45 (CEST)

Jeg beklager sterkt, Frode Helland, at det kunne oppfattes som om at jeg sier at du mener at folk er hønsehjerner - det var kun en tåpelig måte å få frem et poeng. Jeg snakket ikke om enkeltpersoner, men mennesker generelt. Poenget mitt var: Man kan mene hva man vil om motdebattanten sin, men argumenter som «moren din har bart», er noe vi ikke ønsker på wikipedia. Vi må holde oss til en ordentlig debatt og tone, og som jeg sa: jeg følte meg utilpass etterhvert som jeg leste debatten nedover her. Det var det jeg ville få fram, at det ikke er noe vi ønsker. Det hadde ikke noe med personen Frode Inge Helland å gjøre, langt derifra. Jeg ber med dette om unnskyldning og tilgivelse, og legger meg så flat som man kan få det. Sindre Skrede 10. apr 2007 kl. 21:58 (CEST)

Næh, men Sidre da. Nå har du misforstått igjen. Det er kona mi som har bart.--Frode Inge Helland 10. apr 2007 kl. 22:02 (CEST)

[rediger] Wikipedia's pop culture addiction

En kommentar om Wikipedia Wikipedia's pop culture addiction. nsaa 10. apr 2007 kl. 23:15 (CEST)

[rediger] Opphavsrett igjen.

Jeg mente å ha fått en viss oversikt over reglene for opphavsrett, men så er det likevel noen spørsmål.... Jeg har et lite praktverk av en bok som heter «Den Hellige Strid» som utkom på norsk i 1893. I boken er det 85 illustrasjoner av den svenske tegnersken Jenny Nystrøm. Illustrasjonene viser stort sett personer og episoder fra religionshistorien. Jenny Nystrøm er vel først og fremst kjent for sine julekorttegninger. Hun døde i 1946, og ut fra den norske åndsverkloven skulle vel rettighetene først utgå 70 år etter utløpet av hennes dødsår (2017). På Commons er det imidlertid 5 tegninger av henne, og tre av dem er opprinnelig merket «PD-OLD». Da melder det seg et par spørsmål:

1. Er det åndsverkreglene for vedkommendes hjemland som er avgjørende for om jeg kan laste opp hennes bilder?
2. Dersom et bilde finnes på Commons, kan jeg da uansett bruke det som illustrasjon på no:wiki? --Friman 11. apr 2007 kl. 00:23 (CEST)

2. Hvis bildet ligger på commons kan du bruke det.

1. Hvis du mener at et bilde ligger på commons og er feilaktig lisensiert der bør du gå til commons og der foreslå at bildet slettes fordi lisensieringen er feil. Det siste kan du eventuelt spørre en av de to norske administratorene der om hjelp til. Det skjer at ting gis feilaktig lisens og det bør rettes opp. Men grunnen til at jeg satte ditt andre spørsmål først, er et normalt kan du anta at bilder på commons kan brukes. Frem til det tidspunkt at bildet slettes kan du betrakte det som brukbart. Du vil på diskusjonssiden til den siden du har brukt bildet på, få ett varsel om diskusjon om sletting. Den kan du selvfølgelig delta i. Så i dette tilfelle ville jeg brukt bildet og varslet. Så fjernet det igjen hvis diskusjonen leder til at det skal slettes. Da oppnår du at bildet forblir i artikkelen hvis det er en grunn til at bildet er ok. Det kan jo være at det er en grunn til at de som arbeider med opphavsrett på commons kommer til et annet resultat enn det du i utgangspunktet trodde. Haros 11. apr 2007 kl. 07:22 (CEST)

Så vidt jeg kan se må disse bildene være lisensiert feil. For i hvertfall 2 av bildenes vedkommende er det henvist til at bildene ligger på Prosjekt Runeberg, og at alle bilder på dette prosjektet er frie for bruk som «PD». På prosjekt Runebergs side står det imidlertid:

The copyright of a book expires when the author has been dead for 70 years. With every new year, a new harvest of fallen authors' literature becomes available to free Internet publishing. Now in 2007 we have free access to works by authors who died in 1936.

--Friman 11. apr 2007 kl. 09:19 (CEST)

Svar på spm. 1 er (som det står i artikkelen om opphavsrett) at det er den korteste verneperioden som gjelder, dersom det er forskjell på reglene i verkets hjemland og landet der det blir offentliggjort. Verkene det er snakk om her er antagelig svenske, og da er vernetiden uansett 70 år (som den er i USA og hele EU). Lisensen på Commons er altså feilaktig. --Gobiman 11. apr 2007 kl. 23:40 (CEST)

Det er mulig at svart-hvittegningene er i orden; dersom de ble kjøpt av forleggeren er det mulig at hun gav fra seg rettighetene; loven var ganske annerledes i 1893. Jeg skal prøve å sjekke det med andre på Commons og med Runeberg; sistnevnte pleier å være nokså nøyaktig. Fargetegningen er det verre med, den virker som et klart rettighetsbrudd (og er heller ikke hentet fra Runeberg). Cnyborg 12. apr 2007 kl. 00:45 (CEST)

Som en tilleggsopplysning, er den norske boken «Den Hellige Strid» oversatt til norsk av D. Chr. Frich («Sogneprest til Korskirken i Bergen») fra den opprinnelige utgaven av den svenske biskop Th. Strömberg. --Friman 12. apr 2007 kl. 03:09 (CEST)

Det virker klart at dette er brudd på opphavsrett. Fargetegningen er slettet, mens de andre er foreslått slettet i og med at de kommer fra en kilde som vanligvis er sikker. Cnyborg 12. apr 2007 kl. 14:47 (CEST)

[rediger] Kommunevalget 2003

Jeg har nå via Statistisk sentralbyrå og regneark fått laget valginfobokser for samtlige kommuner i kommunevalget 2003 (her). Jeg har tatt noen stikkprøver, men vet det kan fortsatt være feil. Så jeg har to ønsker.

1. sjekk "din" kommune (eller flere) og sjekk om tallene stemmer (kan sjekkes her), og gi respons her eller på diskusjonssiden om man finner feil eller om alle tallene stemmer.
2. Når man har fått sjekket noen og sett at det ikke er feil, hjelpe til med å kopiere boksene over til kommuneartiklene. Mvh Røed (d · en) 11. apr 2007 kl. 12:45 (CEST)

Har du brukt en bot eller et script for å automatisere prosessen? Bare lurer. Pyramide 13. apr 2007 kl. 10:52 (CEST)

Jeg tar ansvar for å sette inn bokser i Sør- og Nord-Trøndelagskommunene. --MHaugen 13. apr 2007 kl. 16:53 (CEST)

Den mest detaljerte oversikten - som også har med resultatene fra mindre partier - finnes her[14]. Ved å bruke SSBs oversikter kan det fort bli både stemmer og mandater som ikke kommer med, slik tilfellet var for Trondheim, der hele 8 mandater i 2003 ble vunnet av partier som oversikten til SSB ikke hadde med :-( --Vindheim 13. apr 2007 kl. 17:33 (CEST)

Det ser ut til å ha blitt litt mindre problemer i forhold til "Andre"kategorien, antallet representanter (og noen steder alle infoen til lokale partier/lister) mangler, slik at jeg må gjennomgå en del på nytt. Venligst vent med å legge inn flere. De hvor antall representanter går opp med totalen (nederst) er korrekte, andre må jeg fikse litt på. Mvh Røed (d · en) 13. apr 2007 kl. 18:35 (CEST)

[rediger] Velkomsten

Hvem har endret den?? Jeg tror ikke det er den riktige løsningen, men at de som ønsker å bruke den nye fancye kan bruke den under et nytt navn, så kan vi andre bruke gode, gamle{{Velkommen2}} i ro og fred. Enig? :) Marcus 11. apr 2007 kl. 17:44 (CEST)

Ser at det har vært diskusjon, men jeg føler dog ikke at alle har fått være med i denne. Marcus 11. apr 2007 kl. 17:50 (CEST)

Så vidt jeg kan huske var det jeg som endret denne, og det møtte ganske lite motstand, kan du ikke ta opp igjen diskusjonen på diskusjonssiden? Tok litt tid før noen reagerte, så jeg tror ikke det var stor motstand mot dette. -- Atluxity 13. apr 2007 kl. 10:44 (CEST)

[rediger] Inklusjonskriterier for Norske kor

I forbindelse med slettediskusjonen om et blandakor, ble det påpekt at mitt forsøk 8.3.07 på å innføre inklusjonskriterier for norske kor ikke er realitetsbehandlet.

Jeg har derfor oppsummert forslaget til kriterier, og vil be dere ta en titt på Kategoridiskusjon:Norske kor, og gi samtykke, eller foreslår andre kriterier. Som jeg sa i slettediskusjonen: hvis vi beholder det aktuelle koret, så vil det danne presedens for å beholde tensing-kor, private innebandyklubber og andre hobbyforeninger. --MHaugen 11. apr 2007 kl. 19:29 (CEST)

[rediger] kategori:Litterære personer

Kategorien litterære personer (som altså handler om oppdiktede personer og ikke om for eksempel lesehester) bør døpes om til litterære figurer. Noen motforestillinger? --Baryton 11. apr 2007 kl. 20:48 (CEST)

Ja, forsåvidt. I litteraturvitenskapen kan "figur" både bety «person» og (innen retorikken) «samlebetegnelse for ulike typer omskrivende uttrykk». --MHaugen 11. apr 2007 kl. 21:04 (CEST)

Det er ingen andre wikier som har en slik kategori. Den bør flettes med Kategori:Fiktive personer, og deretter slettes. --Gobiman 11. apr 2007 kl. 23:34 (CEST)

[rediger] Kirke/kyrkje-forvirring

Etter en kikk i kategori:kirker i Hordaland virker det som om det er noe tilfeldig hvilken navneform kirkeartiklene ligger på. Noen på formen kirkenavn kirke, andre kirkenavn kyrkje. Det finnes dobbelt opp med artikler om Eidfjord gamle kirke, Moster kirke og Moster gamle kirke, og om man søker på Holmedal kirke kommer man til Askvoll, søker man på Holmedal kyrkje kommer man til Kvinnherad. Jeg mener å huske at i følge lov om målbruk i offentleg teneste har kirker i statskirken navn på begge målformer, de heter både kirke og kyrkje. Det hadde vært lettere å finne frem om det var et ens navnesystem her. --Jorunn 12. apr 2007 kl. 02:33 (CEST)

Det ble sjekket om det fantes eksisterende navn, og i de tilfellene skulle det legges til kommune eller fylkestilhørighet. Fylkestilhørighet viste seg åløse de fleste problemene med navnekollisjoner. I en del tilfeller ble det problemer med kirker hvor formen kyrkje var brukt opprinnelig, og her ble det en del problemer. Det er bare å flytte formen kyrkje til kirke, men sjekk at det ikke blir kollisjon med kirker som er navngitt likt i andre fylker. Vær også obs på at navn på formen gamle kirke som oftest er til en eldre kirke, og at denne ofte er fra 1100-1200-tallet. Se for eksempel Tingelstad kirke og Tingelstad gamle kirke. Jeg mener å huske at det også er et tilfelle hvor det både finnes en eldre kirke og en eldste kirke, altså tre kirker med samme navn i samme kommune, men for å finne igjen disse må jeg ha litt bedre tid. — Jeblad 12. apr 2007 kl. 08:38 (CEST)

Tror jeg har funnet de fleste «kyrkjene» og flyttet dem. — Jeblad 15. apr 2007 kl. 03:32 (CEST)

[rediger] Feil navn i stedet for feilnavn ble helt feil

Prøvde meg på å rette opp visningen av navnet i artikkelen om iLife ved å bruke malen feil navn|tittel=iLife, men det ble bare tull på alle mine 4 nettlesere i Mac OS X (Safari, Opera, Firefox og Internet Explorer), samt IE på Windows. Jeg forsøkte å oppnå det samme som malen lowercase gjør på den engelske iLife-artikkelen. Streken under tittelen blir liggende halvveis oppå den første linja i artikkelen. Dette var stort sett gjengs på alle nettleserne, bortsett fra gammel IE, hvor det var litt annerledes, men fremdeles feil. Noen som har noen tips, eller som kan importere den engelske lowercase-malen? Vet ikke om jeg tør å gi meg i kast med maler enda... Feilvisningen av tittel med liten bokstav er litt irriterende for en gammel Apple-mann siden Apple har veldig mange produkter hvor navnet begynner med liten i. Apple farmer 12. apr 2007 kl. 22:59 (CEST)

Denne malen funker heller dårlig. Det er noen forsøk på å få gjort dette skikkelig, men det er en del problemer med å få internasjonalisering/lokalisering til å fungere korrekt. — Jeblad 12. apr 2007 kl. 23:43 (CEST)

[rediger] Antall endringer

Hvor kan man se hvor mange endringer man har gjort på Wikipedia? Alexanderkg 12. apr 2007 kl. 23:06 (CEST)

Prøv her Alexander Vennlig hilsen --Jarvin 12. apr 2007 kl. 23:17 (CEST)

[rediger] Copyvio hos P4, kopiering av artikler fra moox

Også P4 sliter med opphavsrettsproblemer, denne gangen har de kopiert fra musikkpublikasjonen moox. Se blant annet - P4 stjal fra oss i NA24.

	Det er ingen unnskylding fra vår side, men heldigvis dreier dette seg i stor grad om saker også Moox har klippet fra andre kilder. Moox og Aller Edge er forøvrig en god samarbeidspartner av P4 på andre områder, så vi får løse dette over en øl ved første anledning. Regner med at de spanderer etter å ha fått pressedekning ut av dette.
Rune Hafskjær, nettredaktør i P4

Jeg blir litt forundret når jeg leser slikt som sitatet over etter en såvidt stor copyvio. Vi sliter selv med nye brukere som tror det er fritt frem å kopiere uten å ta hensyn til opphavsretten, men så langt har jeg ikke sett uttalelser som er helt i samme gate som ovenstående. — Jeblad 13. apr 2007 kl. 17:52 (CEST)

«(...) løse dette over en øl»... Tipper dette er litt mer seriøst enn å ta det over en halvliter. — H92 (d/t · b/c · @) 13. apr 2007 kl. 21:59 (CEST)

[rediger] {{Slettet}}

Har sett på historikken at det i februar i år ble skrevet at man ikke skal bruke denne malen. Derfor lurte jeg på om jeg har grønt lys til å gjøre den slik at den går i stil med {{Beholdt}} og {{Hurtigslettet}}. — H92 (d/t · b/c · @) 14. apr 2007 kl. 10:23 (CEST)

Det burde være uproblematisk. ZorroIII 14. apr 2007 kl. 11:12 (CEST)

Fint! Da setter jeg igang! — H92 (d/t · b/c · @) 14. apr 2007 kl. 11:19 (CEST)

Wow. Har vi fått farger på WP:S nå..? Som ting forandrer seg..(når man ikke følger med) Men det ble nokså fint! Marcus 14. apr 2007 kl. 22:11 (CEST)

Jeg tok meg den friheten å endre noen av ikonene, da det er et poeng at utfallene slettet/beholdt skal være synlig forskjellig fra meningene slett/behold. Kjetil r 14. apr 2007 kl. 22:42 (CEST)

Jeg så det, og hadde tenkt til å si det på disk siden din. Kjempebra! Takk! Virkelig fint! Jeg visste ikke hvor jeg skulle finne flere slike bilder! Men jeg lurer på om det fins flere slike for "Beholdt"? For det tegnet som er her; Beholdt, er det samme som AA! — H92 (d/t · b/c · @) 14. apr 2007 kl. 22:49 (CEST)

Jeg lurte litt på den der selv, da symbolet som er nå brukes til litt andre ting også. Se i Category:Vote symbols om du kan finne noe du liker. Husk forresten at med svg-filer kan vi enkelt endre fargen på et ikon om du finner et som passer bra men som har feil farge. Kjetil r 14. apr 2007 kl. 22:54 (CEST)

Det eneste vi mangler på slettingssiden nå er maler for å vise at en diskusjon er avsluttet, men det var det ikke stemning for siste jeg foreslo det. Kjetil r 14. apr 2007 kl. 22:52 (CEST) (se et eksempel under)

Jeg synes Slettet, Hurtigslettet eller Beholdt i kombinasjon med overstrekning av overskriften er nok, er det ikke? — H92 (d/t · b/c · @) 14. apr 2007 kl. 22:56 (CEST)

Jeg er ikke så begeistret for bruk av maler for å gjøre enkle ting som ellers kan gjøres like enkelt uten. Forenkler dette sletteprosessen? Hva er det som ikke ble løst tidligere som disse malene løser? — Jeblad 15. apr 2007 kl. 03:28 (CEST)

En mal for lukking av diskusjonen vil gjøre det lettere for andre å se hvilke diskusjoner som er åpne eller ikke. {{ss}} osv gjør det lettere for den som skal lukke diskusjonen å se hvilken vei den har gått. Kjetil r 15. apr 2007 kl. 03:31 (CEST)

Er ikke enig med deg, malene er for skrikende og trekker all oppmerksomhet bort fra diskusjonene. Det er for lite tekst til å bruke slike overdrevent dominante farger og ikoner på den siden. Det blir et masete hele som er visuelt slitsomt. Noorse 15. apr 2007 kl. 03:34 (CEST)

Muligens er jeg utrolig intelligent, for jeg forstår hva slett betyr uten et ekstra symbol. Syns dette blir litt ”Harry”!.--Harry Wad (HTM) 15. apr 2007 kl. 04:33 (CEST)

[rediger] Artikkelnavn med flere betydninger

Artikkelnavn med flere betydninger er gjennomgående «problem» på Wiki, som ikke synes å ha en klar regel på hvordan slikt skal løses. I dag løses dette enten med en direkte lenke til en alternativ artikkel eller en lenke til en pekerside (begge gjerne plassert i toppen av artikkelen). Av og til løser man også problemet med at det opprinnelige navnet fører direkte til en pekerside. For min del synes jeg det er problematisk å havne direkte på en pekerside, slik tilfellet er om man skriver jaguar og bruker «Gå-knappen», om eller når det finnes en primær opprinnelse til betydningen. Innen all vitenskap er det et prinsipp at den opprinnelige betydningen skal ha fortrinnsrett. Man bør derfor kunne forvente å havne dirkte på artikkelen om rovdyret Jaguar (dyr), siden denne betydningen er den primære, mens Jaguar (bil) og Jaguar OS X er sekundære og bør derfor være underordnet. Av og til finnes det imidlertid ikke en primær opprinnelse, slik tilfellet er med navnet Sandaker (et navn som eksiterer mange plasser i Norge, uten at noe sted kan utropes som det primære), og da bør prinsippet være at lenken før direkte til en pekerside. Det kunne være hyggelig med en særiøs debatt om dette, som kan føre fram til en prinsipiell grunnregel. Tbjornstad 14. apr 2007 kl. 16:13 (CEST)

Jaguar er et eksempel på en elendig skrevet pekerside. Ut fra oppføringene er det neimen ikke godt å si hvor man skal trykke for å komme til ønsket side, eller om det i det hele tatt finnes noen side om ønsket emne. 66.90.73.132 14. apr 2007 kl. 17:50 (CEST)

Enig med Tbjornstad. Dersom et ord har en primærbetydning (som dyret jaguar) er det primærbetydningen som skal behandles under oppslagsordet. Sekundærbetydninger, av typen bilmerker og operativsystemer, er alltid underordnet. Kph 14. apr 2007 kl. 17:58 (CEST)

Enig med Tbjornstad og Kph. (selv om jeg som bilgal synes det er mest naturlig at den peker til bilen ;-). mali 14. apr 2007 kl. 18:57 (CEST)

Se Königsberg og Karlsruhe. Her er bevisst valgt at oppslagt skal føre til byene, kun spesielt interesserte bryr seg om noen gamle tyske kryssere. Annerledes blir det med f.eks. Blücher, her er det mer uklart om en bør komme til en pekerside med flere alternativ, eller til skipet. Er vel ikke enkelt å komme med en fast regel for dette? KjellG 14. apr 2007 kl. 19:19 (CEST)

I tilfellet Blücher er slektsnavnet Blücher primærbetydningen, ergo er en pekerside det naturlige. De forskjellige skipene kalt Blücher er jo også oppkalt etter feltherren Blücher (fra bl.a. slaget ved Waterloo), som nok er mer kjent enn noen av skipene når det kommer til stykket. Kph 14. apr 2007 kl. 20:19 (CEST)

Enig med Tbjornstad, Kph og mali, selv om jeg også er bilgal! =D Men dere har et poeng, der. Det mest logiske er jo primærbetydningen. «Primær» betyr jo «først», så.... — H92 (d/t · b/c · @) 14. apr 2007 kl. 20:07 (CEST)

Se Ask (peker). Her mangler Ask som mulig valg. Ask skal vel også være valgbart fra pekersiden? Ssu 14. apr 2007 kl. 20:04 (CEST)

Jeg la til denne selv. Ssu 14. apr 2007 kl. 20:14 (CEST)

[rediger] Wikipedia:Fem søyler

Denne siden er veldig ok å vite hvor er. Men jeg hadde ikke hørt om den før jeg så den i tidligere diskusjoner på Tinget. Så sjekket jeg «lenker hit», og det var neimen ikke mange sidene som linker til Fem søyler. Kanskje det skulle være en idé å linke til den på forsiden, og i velkommen-malene? — H92 (d/t · b/c · @) 14. apr 2007 kl. 20:12 (CEST)

Jeg synes også det er en god del nyttige sider som det er alt for dårlig lenket til. Noen her og noen der, men enkelte er nokså vanskelige å finne. Alexanderkg 14. apr 2007 kl. 23:34 (CEST)

[rediger] Bokomslag

Jeg lurer på om jeg kan ta bilder av bok-kovre og legge de ut i artikler her på Wikipedia, eller vil det stride med copyright? Alexanderkg 15. apr 2007 kl. 00:54 (CEST)

Det skal gå bra, så lenge det er du som fotograferer/scanner bildet. — H92 (d/t · b/c · @) 15. apr 2007 kl. 00:56 (CEST)

Nei, beklager - det forlagene som eier bokomslagene. Vi har hatt bokomslag tidligere med tillatelse fra forlagene, men det var en generell tillatelse som ikke er overenstemmelse med den public domain-tallatelsen som vi trenger. Konklusjon, vi kan dessverre ikke skanne og laste opp bokomslag på Commons. --Finn Bjørklid 15. apr 2007 kl. 01:18 (CEST)

OK Alexanderkg 15. apr 2007 kl. 01:25 (CEST)

Åja. Veldig synd, egentlig. Men da har jeg ihvertfall lært noe idag også! — H92 (d/t · b/c · @) 15. apr 2007 kl. 01:29 (CEST)

For å presisere trenger vi ingen public domain-tillatelse – det vi trenger er at bildene slippes under en fri lisens (som på langt nær er det samme som public domain). Jon Harald Søby 15. apr 2007 kl. 02:18 (CEST)

Jon Harald har et veldig viktig poeng, det bør være mulig å få en del forlag til å slippe lavoppløselige bilder av omslag under en fri lisens. De ønsker allerede at vi skal bruke dem, og etterhvert som lisenser som CC blir mer kjent vil antagelig bli stadig mer praktisk for forlagene å sende ut promobilder med CC-lisens fremfor å bare sende dem ut med vage anvisninger om hvordan de kan brukes. Cnyborg 15. apr 2007 kl. 02:24 (CEST)