Å kaste sten i glasshus
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Å kaste sten i glasshus er et ordtak som benyttes for å beskrive at man ikke skal kritisere andre for ting man gjør selv.
Ordtaket har i følge The Urban Dictionary opprinnelse fra et tyggegummiomslag.[1]
Det er mange bibelsitater som ligger tett opp til dette ordtaket. Johannes 8.7 «7 Men da de fortsatte å spørre, rettet han seg opp og sa: «Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne.» »[2] [3]
[rediger] Se også
[rediger] Referanse
- ^ glass house effect i Urban Dictionary «The concept comes from a fortune bubble gum wrapper that reads "Man who live in glass house should not throw stone."»
- ^ Johannes 8 i Bibelen.no
- ^ We Shouldn't Throw Stones! «John 8:7 He who is without sin among you, let him be the first to throw a stone.... There is a cultural expression that sounds similar to John 8:7. This expression states, "If a person 'lives in a glass house,' he or she 'shouldn't throw stones.'" This cultural expression means that a person who has his or her own faults, should not point out the faults of others. The Bible makes a similar statement. In Matthew 7:3-5, God says people should not act hypocritically by pointing out the sins of others when they themselves are deeply involved in sin.»
