Årdal

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Årdal er en kommune i Sogn og Fjordane. Kommunen ligger innerst i Sognefjorden, og består av tettstedene Årdalstangen og Øvre Årdal (lokal uttale Tangen og Øvre).

Kommunen grenser i nord og vest til Luster, i øst til Vang (i Oppland) og i sør til Lærdal. Skagastølstindane ligger på grensen mellom Luster og Årdal kommuner. Toppen av Storen (Store Skagastølstind), som er den sydligste av Skagastølstindene, markerer kommunegrensen.

Innhold 1 Industri 2 Politikk 3 Natur og miljø 4 Samfunn 5 Eksterne lenker

[rediger] Industri

Aluminiumsverket har vært hjørnestensbedriften i Årdal i over 50 år. Det var tyskerne som startet oppbyggingen av verket under 2. verdenskrig. Etter at krigen var slutt tok staten over anleggene og fullførte verket som fikk navnet Årdal og Sunndal Verk (ÅSV). Senere ble ÅSV slått sammen med Norsk Hydro, og Hydro Aluminium ble dannet.

Norsk Hydros aluminiumsverk har betydd mye for kommunen, og sikret arbeidsplasser og inntekter i mange år. I 2006 besluttet Hydro å legge ned den eldste produksjonsteknologien ved verket - Søderberganlegget - fra 2007 . Vedtaket førte til usikkerhet for fremtiden til hele industrisamfunnet, og det ble debatt om den rødgrønne regjeringens industripolitikk i riksmedia.

Regjeringen svarte med å gi Årdal ekstra omstillingsmidler gjennom Innovasjon Norge. Dette førte til at ny industri etablerer seg i Årdal. To nye industrietableringer er Dooria dørfabrikk og NorSun solcellefabrikk som vil gi over 200 nye industriarbeidplasser.

[rediger] Politikk

Arbeiderpartiet dominerer kommunestyret i Årdal med 15 av 22 representanter, og kommunen er den i landet med størst AP-oppslutning. Under siste stortingsvalg fikk AP en oppslutning på hele 72,4% av stemmene i kommunen. Andre partier som er representert i kommunestyret er SP, SV og FrP.

[rediger] Natur og miljø

Årdal er plassert innerst i verdens lengste og dypeste fjord Sognefjorden. Aluminiumsoksid som brukes som råstoff i aluminiumsproduksjonen blir fraktet med skip inn gjennom fjorden til Årdalstangen. Fjorden brukes også som transportvei når skipene returnerer til verdensmarkedet med ferdigprodusert metall fra samme havn.

Høye fjell dominerer terrenget, og Norges høyeste loddrette fossefall Vettisfossen (273 meter fritt fall) finner en ved fjellgården Vetti i Utladalen. Vetti gård har lange tradisjoner som turiststasjon. Vannkraften som produseres ved Hydros egne kraftverk gir rimelig energi til både metallproduksjonen og innbyggerne.

En lang industrihistorie ga i mange år store skader på vegetasjon og luftkvalitet. Granskogen døde og sauene på beite fikk lange blåsvarte tennner på grunn av fluor-utslipp. På slutten av 80-tallet satte Hydro inn tiltak for å minske utslippene av støv og fluor. Tiltakene ga gode resultater bare etter noen få år. I dag er avanserte renseanlegg i drift ved verket, og skadene på naturen er redusert betraktelig. Etter at den mest forurensende produksjonen er nedlagt i løpet av 2007 er det forventet at utslippene av støv og gasser blir redusert dramatisk.

[rediger] Samfunn

Skatteinntekter fra industrien har gjort Årdal Kommune til en rik kommune. Kommunen har gjennom årene gjort betydelige investeringer i barnehager, skoler, eldreomsorg og idrettsanlegg. Kommunepolitikerne har gjennom årene gitt de lokale tettstedene Tangen og Øvre en likevekt av tilbud og fasiliteter - til tross for at kjøreavstanden mellom stedene er 14km. Dette har resultert i det lokale begrepet "2 av alt" som innebærer at kommunen drifter 2 kinoer, 2 friluftsbad, 2 idrettshaller, 2 biblioteker osv.

Spillvarme fra produksjonsanleggene på Hydro brukes til oppvarming av vann til de to friluftsbad-anleggene i kommunen. Gratis adgang og moderne standard gjør disse anleggene til et godt besøkt tilbud hver sommer både for lokalbefolkning og turister.

[rediger] Eksterne lenker

• Kultur i Årdal på kart fra Kulturnett.no
• Årdal Sogelag - lokalhistorie fra Årdal
• Porten - lokal nettavis