Absolutiv
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Kasus |
|---|
| Abessiv |
| Ablativ |
| Absolutiv |
| Akkusativ |
| Adessiv |
| Adverbial |
| Allativ |
| Antessiv |
| Aversiv |
| Benefaktiv |
| Dativ |
| Delativ |
| Direkte |
| Distantitiv |
| Distributiv |
| Distributiv-temporal |
| Dubitiv |
| Eksessiv |
| Ekvativ |
| Elativ |
| Essiv |
| Formell essiv |
| Modal essiv |
| Evitativ |
| Final |
| Formal |
| Genitiv |
| Illativ |
| Inessiv |
| Instruktiv |
| Instrumentalis |
| Karitiv |
| Causal |
| Kausal-final kasus |
| Komitativ |
| Lativ |
| Lokativ |
| Medial |
| Modal |
| Multiplikativ |
| Nominativ |
| Oblik |
| Objektiv |
| Partitiv |
| Perlativ |
| Postessiv |
| Possessiv |
| Postposisjonell |
| Preposisjonell |
| Privativ |
| Proksimativ |
| Prolativ |
| Prosekutiv |
| Separativ |
| Sosiativ |
| Subessiv |
| Sublativ |
| Superessiv |
| Superlativ |
| Temporal |
| Terminativ |
| Translativ |
| Vialis |
| Vokativ |
| Morphosyntaktisk parallellstilling |
| Absolutiv |
| Akkusativ |
| Ergativ |
| Instrumentalis |
| Instrumental-komitativ |
| Intransitiv |
| Nominativ |
| Pegativ |
Absolutiv er en grammatikalsk kasus som i ergative språk brukes til å markere både subjektet til et intransitivt verb og objektet til et transitivt verb. Den står i kontrast til ergativ, som markerer subjektet til transitive verb.
For eksempel i baskisk tar substantivet mutil ("gutt") den absolutive entallsendelsen -a både når det er subjekt i den intransitive frasen mutila etorri da ("gutten kom") og når det er objektet i den transitive frasen irakasleak mutila ikusi du ("læreren har sett gutten"), hvor subjektet har ergativendelsen -ak.
I denne typen språk er ergativ som oftest markert, mens den absoluttive kasusen er umarkert. Derfor er ord i absolutiv kasus vanligvis brukt som lemmaet for å representere et leksem.
