Ad lib
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ad lib (og ad-lib) er uttrykk hentet fra latin ad libitum, som betyr «så mye man ønsker». Det norske uttrykket dekker betydningen best er "legg til fritt". Ad lib blir sjelden brukt i norsk dagligtale og vil være mest kjent for dem som driver med musikk eller teater.
I musikken er Ad lib en del av terminologien som supplerer notesymbolene ved å beskrive tempo, stemningsleie og oppbygning av det musikalske stykket, i likhet med for eksempel "Coda", "Da capo" og "Allegro". Uttrykket brukes når musikeren/solisten spiller eller synger improvisert, og dermed får mulighet til å briljere, eller når en komposisjon blir arrangert med ekstra instrumenter, eksempelvis piccolofløyte, når det strengt tatt ikke er nødvendig. I populærmusikk nedskrevet som noter brukes adlib gjerne til å beskrive improviserte avslutninger på sanger som ikke har en klart definert avslutning. Et klassisk eksempel i så måte er The Beatles avslutning av Hey Jude der den avsluttende akkordsekvensen kan gjentas et udefinert antall ganger ad lib, det vil si med fritt tillagte improvisasjoner over skjemaet så mye man måtte ønske.
Innenfor scenekunst beskriver uttrykket dialog tatt på sparket, for eksempel for å dekke over at skuespilleren har glemt replikkene sine. Dette kan kalles en ad lib.
