Admiralitet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Admiralitetet er betegnelsen på kommandoen i flere lands mariner. Det har samme funksjon som en generalstab, og setter politiske mål ut i livet gjennom militær planlegning og handling.

[rediger] Admiralitet i Nederlandene

I tiden rundt Republikken de syv forente Nederlandene var det fem Admiraliteter i landet. Zeelands i Middelburg, Frieslands i Harlingen (inntil 1645 i Dokkum), den vest-frisiske eller nordkvarterets i Hoorn og Enkhuizen, Amsterdams og Rotterdams (den siste kaltes også Admiraliteit van de Maze). Admiralitetene hadde ansvar for å utstyre og bemanne skip.

Stattholderne var både flåtenes øverstkommanderende (admiral-general) og formann for provinsenes styrer. I periodene der en provins ikke hadde en stattholder, hadde Admiralitetet stor frihet i å utnevne offiserer. Utnevnelse av løytnant-admiral og vise-admiral ble foretatt av Admiralitetet selv. Først i 1795 lyktes det å sentralisere Admiralitetene ved at de ble byttet ut mot en sentral komité. Alle tidligere forsøk på det samme var mislykket.

I begynnelsen ble skip leid inn eller fordret fra rederiene. Senere, i det 17. århundre, ble stadig oftere skip bygget for permanent tjeneste. Johan de Witt var en av drivkreftene bak dette.

De fleste av flåtens kommandører kom fra Holland, da denne provinsen hadde mer å si innen republikken enn de øvrige. Da Michiel de Ruyter i august 1665 ble forfremmet fra vise-admiral i amsterdams Admiralitet til kommandør av flåten, fant dette ikke sted uten diskusjoner. Johan de Witt stod bak forfremmelsen av offiseren fra Zeeland. Dette førte også senere til flere disusjoner blant kommandantene, blant annet Cornelis Tromp. Johan Evertsen fra Zeeland ble passert i 1654, noe som også antas å ha sin årsak i at han var meget pro-oranje.

[rediger] Admiralitet i Storbritannia

Hovedartikkel: Admiralitetet (Storbritannia)

Embetet Admiral of England, senere Lord Admiral og Lord High Admiral ble opprettet omkring 1400. I 1546 opprettet Henrik VIII et Council of the Marine, senere Navy Board, for å føre tilsyn med flåten, men Lord High Admiral beholdt operativ kommando. Han var en av de ni Great Officers of State.

I 1628 gjorde Karl I om embetet, slik at kontrollen gikk over til en komité, Board of the Admiralty. Embetet Lord High Admiral bestod, men var oftest ikke besatt. Frem til 1709 ble det flere ganger utnevnt en Lord High Admiral for kortere perioder, men etter det året har det bare vært ytterst få tilfeller, og den siste var den fremtidige Vilhelm IV på begynnelsen av det 19. århundre.

Medlemmer av komitéen ble kjent som Lords Commissioners of Admiralty, og var en blanding av militære, kalt Naval Lords eller Sea Lords og sivile, gjerne politikere. Lederen fikk tittelen First Lord of the Admiralty, og var medlem av regjeringen.

Siden 1806 har First Lord of the Admiralty alltid vært sivil, mens øverstkommanderende for marinen fikk den nye tittelen First Sea Lord. I 1831 ble Navy Board avskaffet, og dets oppgaver ble underlagt Admiralitetet.

Admiralitetet ble i 1964 innlemmet i Ministry of Defence sammen med War Office og Air Ministry. Innenfor departementet er disse delt i tre komitéer, Admiralty Board, Army Board og Air Force Board, som alle ledes av forsvarsministeren.

[rediger] Admiralitet i Tyskland

I Tyskland ble det første gang i 1853 opprettet et admiralitet for den preussiske marine. Den første sjefen for Admiralitetet var den daværende statsministeren Manteuffel. I 1859 ble Admiralitetet oppløst, og delt i Marineforvaltningen og Marineoverkommandoen.

Etter rikssamlingen ble det i 1872 opprettet et nytt keiserlig admiralitet for Den keiserlige marine. Admiralitetet hadde sammen med Marineministeriet ansvaret for å lede marinen. Etter at Vilhelm II tiltrådte som keiser i 1888 ble Admiralitetet igjen oppløst, og delt i Marineoverkommandoen og Riksmarinekontoret. Mellom 1914 og 1918 ble så Admiralitetet gjenopprettet, som erstatning for det oppløste Riksmarineministeriet.

I dag er admiralitetsoppgavene lagt til Flåtekommandoen.