Aksjonærmodellen
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Aksjonærmodellen er et skatterettslig begrep om gjeldende skattemodell for beskatning av aksjeutbytte og aksjegevinster for personlige aksjonærer i Norge. Aksjonærmodellen trådte i kraft med virkning fra og med 1. januar 2006.
[rediger] Historie
Skauge-utvalget står for den omfattende skattereformen av skatteloven av 1999. På selskapsrettens og skatterettens område har man nå skilt aksjonærer ut i to grupper: personlige aksjonærer (privatpersoner) og selskapsaksjonærer (selskap som eier aksjer).
[rediger] Personlige aksjonærer
Aksjonærmodellen innebærer en hovedregel om skatteplikt for personlige aksjonærer for utbytte mottatt fra aksjer og gevinstbeskatning ved realisasjon av aksjer. Modellen gir også fradragsrett for tap. Etter 1. januar 2006 vil man ved skattegrunnlaget finne frem til kostpris og legge til grunn et skjermingsfradrag (bunnfradrag). Det er kun skattepliktige inntekter over skjermingsfradraget som vil bli beskattet med 28 %. Ubenyttet skjermingsfradrag kan føres videre til senere år, slik at man ved små utbytter eller lite gevinst i praksis kan oppnå skattefrihet.
Med skattereformen og aksjonærmodellen som gjelder fra 2006 er situasjonen for personlige aksjonærer lite endret i forhold til tidligere. Både før og nå har man hatt fradragsrett for kostprisen på aksjene. Det som er forskjellen er at før 2006 gjaldt regler om RISK-beregning som gjaldt realisasjon av aksjer, mens etter 2006 gjelder regler om skjermingsgrunnlag som gjelder både realisasjon av aksjer og aksjeutbytte. Skattereformen gjeninnfører således utbytteskatten, som innebærer en dobbeltbeskatning for aksjonæren. Dobbeltbeskatning skjer ved at selskapet må betale skatt for inntekter, der overskuddet deretter representerer utbytte eller verdistigning. Aksjonæren må så betale skatt på utbytte eller verdistigningen som nå er fordelt på aksjene i form av avkastning. Ulempene med dobbeltbeskatning søkes minimert med skjermingsfradraget.
[rediger] Selskapsaksjonærer
For selskapsaksjonærer gjelder fritaksmetoden. Grovt sett innebærer fritaksmetoden at aksjonærer som er for eksempel aksjeselskap kan motta utbytte og realisere aksjer uten å måtte betale 28 % skatt. Selskapsaksjonærer befinner seg således i en nullskattesone for sine kapitalinntekter fra aksjer. Dette er noe av bakgrunnen for at man etablerer holdingselskaper til å forvalte betydelige aksjeporteføljer med hyppige aksjetransaksjoner. Da er det først når eierne tar ut midler fra holdingselskapet at det inntrer skatt.
