Aktivt forsvar
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Aktivt forsvar er en betegnelse som høyesterettsadvokat Alf Nordhus introduserte på slutten av 1960-tallet.
Alf Nordhus mente at man i straffesaker ikke skulle overlate all etterforskning til påtalemyndigheten. For å unngå justismord i alvorlige saker, burde også forsvarerne foreta selvstendig etterforskning, og også om nødvendig bidra med egne sakkyndige.
I samtlige av de erkjente justismord i Norge har det vist seg at uten et aktivt forsvar hadde justismordene aldri blitt oppdaget.
Kjente justismord med aktivt forsvar:
- 1970 – Per Kristian Liland (Lilandsaken).
- 1978 – Fritz Yngvar Moen (Moensaken) – Europas eneste kjente tilfelle av dobbelt justismord
- 1982 – Sveinung Rødseth (Rødsethsaken).
- 1984 – Atle Hage (Hagesaken). Atle Hage begikk selvmord i 1987 på grunn av anklagene og dommen, og ble frikjent 1. april 1998.
