Al-Haitham
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Abu-Ali al-Hasan ibn al-Haitham (latin: Alhazen), (født c. 965, død 1039) var en arabisk astronom, fysiker og matematiker. Han var født i Basra i Persia, nå Irak, og døde trolig i Kairo.
Al-Haitham var en pionér innafor optikk, ingeniørvitenskap og astronomi. Han gjorde studier av det menneskelige øyet og synssansen, han skrev om lysbrytning, spesielt lysbrytning i atmosfæren, og forklarte bl.a. hvorfor sol og måne virker større rett over horisonten. Han forklarte hvordan linser virker, og eksperimenterte med parabolspeil. Han forklarte lysets brytning ved overgangen til et tettere medium. Han diskuterte problemet med regnbuen, men uten å komme fram til en holdbar forklaring.
Hovedverket hans er sjubindsverket Optikk (Kitab al-Manazir), skrevet mellom 1015 og 1021, og senere oversatt til latin av Vitelo i 1270. Verket fikk stor betydning gjennom middelalderen og renessansen, og påvirka senere bl.a. Roger Bacon og Johannes Kepler. Arbeider av al-Haitham om geometri ble gjenfunnet i Bibliothèque nationale de France i Paris i 1834. Andre manuskripter er bevart i Leiden og i Bodleian-biblioteket i Oxford.
Optikk er trolig det første verket i historia som bruker en vitenskapelig metode. I antikken trodde en at sannheten nås gjennom logisk resonnement alene; eksperimenter ble brukt til demonstrasjoner. Al-Haitham brukte eksperimenter til å teste teoriene sine. F.eks. brukte han eksperimenter for å bevise at Aristoteles hadde rett i sin teori om at syn skyldtes at øyet mottok lys fra den sette gjenstanden - og ikke at øyet sendte ut stråler, som Evklid og Ptolemaios hadde hevda.
