Alexander II (pave)
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Alexander II Alexander II |
|
| Dåpsnavn: | Anselmo Baggio |
| Født: | Ukjent dato, Milano |
| Død: | 21. april 1073, Roma |
| Valgt: | 30. september 1061 |
| Innsatt: | 31. september 1061 |
| Saligkåret: | Ikke saligkåret |
| Helligkåret: | Ikke helligkåret |
| Festdag: | - |
| Forgjenger: | Nikolas II |
| Etterfølger: | Gregor VII |
| Se også liste over paver | |
Alexander II (født Anselmo Baggio på ukjent dato i Milano, død 21. april 1073) var Den katolske kirkes pave fra 30. september 1061 til sin død.
Han var biskop av Lucca, og arbeidet sammen med Hildebrand mot simoni og for å håndheve regelen om sølibat for kleresiet, som var i ferd med å bli innført som universell praksis i vestkirken.
Valget av det nokså uvanlige navnet Alexander skyldes at han tidlig under sin tid som biskop i Lucca hadde utviklet en særlig andakt for martyrpaven Alexander I, og sørget for å få dennes benrelikvier overført til kirken Sant' Alessandro Maggiore der i byen. [1]
Alexander II var den første pave som ble valgt under de nye reglene som Nikolas II hadde innført i 1059. Hovedelementet i dette var at bare kardinalbiskopene hadde stemmerett ved pavevalg. Ved pavevalget 1061 var det antagelig 11 kardinalbiskoper som avla stemme. Han var selv ikke kardinal da han ble valgt.
Valget ble ikke akseptert av den tysk-romerske keiseren, fordi det var tradisjon for at keiseren presederte ved pavevalg. En annen kandidat, biskop Cadalus av Parma, ble proklamert som pave i Basel under navnet Honorius. Han reiste til Roma, og truet helt frem til 1072 Alexanders posisjon. Han ble til slutt overlatt til seg selv av det tysk-romerske hoffet, og ble avsatt av et konsil i Mantua.
Han ble etterfulgt av Hildebrand, som tok navnet Gregor VII.
[rediger] Referanser og fotnoter
- ^ Bernd-Ulrich Hergemöller: Die Geschichte der Papstnamen, Münster: Verlag Regensberg 1980, s. 56
 |
forgjenger: Nikolas II |
Pave (liste over paver) |
etterfølger: Gregor VII |
