Alfred Eriksen
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Alfred Eriksen (født 1864, død 1934) var en norsk stortingspolitiker, prest og redaktør. Han var også kjent som riksmålsmann.
I sin barndom fattet Alfred Eriksen interesse for språk gjennom overlærer og språkreformator Knud Knudsen. Eriksen var sogneprest på Karlsøy 1891–1911. I 1896 tok han doktorgraden med en avhandlingen «Vilje: en psykologisk Afhandling». I 1902 grunnla han avisen Nordlys, etter å ha røket uklar med Venstre-avisen i Tromsø, og redigerte denne frem til 1911.
Ved valgene i 1903 var han en av fire Arbeiderparti-politikere som ble valgt inn på Stortinget fra Nord-Norge. På Stortinget ble han gruppefører for Arbeiderpartiet og partiets samlingsfigur i den første perioden. I 1912 ble han imidlertid ekskludert fra partiet, fordi han hadde skrevet under på en appell som bad velgerne unngå å stemme på kandidater som ikke støttet riksmålssaken. 1911–1916 var han formann i Riksmålsforbundet.
