Andreas Munch
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Andreas Munch (født 19. oktober 1811, død 1884) var norsk skribent og forfatter.
I sin samtid var Munch anerkjent som tidens mest betydningsfulle dikter - i dag er han mest kjent for diktet Brudeferden i Hardanger.
Han debuterte i 1836 med diktsamlingen Ephemerer. Han er en representant for nasjonalromantikken og norsk poetisk realisme, og var den første som fikk diktergasje i Norge, i 1860.
Munch mistet etterhvert betydning som dikter ettersom interessen for nasjonalromantikken dalte. Han kom til å gi ut det nasjonalromantiske dramaet hertug Skule samme år som Henrik Ibsen ga ut Kongsemnerne. Dramaet til Munch kom helt i skyggen, og han trakk seg gradvis tilbake for den yngre generasjonen.
Munch var også avisskribent i Den Constitutionelle og i Norges Rigstidende, og fulgte Welhavens linje innenfor estetisk kunstbedømmelse. Han hører dermed til en høyreorientert romantisk retning, og til nasjonalromantikkens mer urbane fløy.
