Angus Og
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Angus Og var en gælisk føydale høvding fra MacDonald-klanen på de ytre skotske øyene, og med ‘øyene’ menes det nordmenn kaller Suderøyene, norrønt Suðreyjar (Sydøyene), dvs Hebridene i Skottland. Angus er gælisk form fra det norrøne navnet Magnus og Og er gælisk for ung.
Angus Og er Angus Mors yngre sønn (eller sønnesønn), og i skotsk historie huskes han spesielt for at han ga støtte til Robert Bruce på et kritisk tidspunkt i dennes kamp mot engelskmennene på begynnelsen av 1300-tallet, den kamp som kalles for Den skotske uavhengighetskrigen.
Angus Og ga støtte i form av fotsoldater til Robert Bruce og var delaktig til seiren i det berømte slaget ved Bannockburn i 1314. Som gjenytelse fikk Angus Og beholde kontrollen av De ytre øyene med støtte fra skottenes konge og fikk dessuten tilbake kontrollen av de landområder som var blitt konfiskert av McDougall-klanen (som var fiender av Bruce).
[rediger] Bakgrunn
«Lord of the Isle» er nå en adelstittel, men refererte opprinnelig til de høvdinger av dels norrøn og dels gælisk slekt på vestkysten og øyene av Skottland på begynnelsen av middelalderen. Disse høvdingene var en mektig sjømakt med sin flåte av galleier, utviklet fra vikingenes klinkbygde knarrer og som på gælisk ble kalt for birlinn. I begynnelsen var Hebridene underlagt kongeriket Norge, stundom også kongen av Skottland, men i realiteten var området et selvstendig område i flere århundrer. Territoriet inkluderte Hebridene med øyene Skye og Ross fra 1438, Knoydart, Ardnamuchan og Kintyre-halvøya, foruten Arran og Antrim på Irland.
Angus Ogs sønn Gode John MacDonald av Islay var den første som fikk formalisert tittelen «Lord of the Isles».
[rediger] Referanser
- John Macleod, Highlanders, A History of the Gaels, Sceptre, 1996
- John Prebble, The Lion in the North, Penguin Books, 1973
- Brian Lavery, Maritime Scotland, B. T. Batsford Ltd., 2001
