Apostolisk konstitusjon
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
En apostolisk konstitusjon er et lovgivende dokument i Den katolske kirke.
Konstitusjoner er den høyeste form for lovgivende dokument, og brukes når paven gir, definerer eller modifiserer lover som er spesielt viktige. Blant temaer som er omhandlet i konstitusjoner finner man reorganiseringer av Den romerske kurie, spesielle fullmakter til Den apostoliske skriftemålsdomstol i forbindelse med hellige år og regler for pavevalg.
Apostoliske konstitusjoner får alltid navn etter de første ordene i originalteksten, som nesten alltid er på latin.