Astrid Tryggvesdatter
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Astrid Tryggvesdatter (født ca 962 - død ukjent), ble i 996 gift med Erling Skjalgsson på Sola (975 - 21. desember 1028).
Innhold |
[rediger] Astrids slekt
Astrid var datter av Tryggve Olavsson, småkonge i Viken og Romerike (ca 930 - 968) og Astrid Eiriksdatter fra Rogaland (ca 934 - ukjent). Hun var søster av Olav Tryggvason (968 - 1000) og Ingeborg Tryggvesdatter (ca 961 - ukjent).
[rediger] Erling Skjalgsson
Erling Skjalgsson var den mektigste høvdingen (herse) på Vestlandet, eller over hele Sørvest-Norge. Han var sønn av Torolv Skjalg Ogmundsson, og morbror til Asbjørn Selsbane (som på motsatt side var brorsønn av Tore Hund).
Snorre Sturlasson skriver i Olav Tryggvasons saga i Heimskringla at Erling Skjalgsson hadde mange og store frender og var mektig og vennesæl. Han hadde alltid nitti frie menn eller flere hos seg, og i møte med jarlene hadde han to hundre mann eller flere med seg. Han eide et stort hærskip med 32 rom som tok minst to hundre mann.
[rediger] Olav Tryggvason på Gulatinget
Da Olav Tryggvason ble konge i Norge var det viktig å holde seg inne med en høvding som Erling Skjalgsson. En måte å gjøre det på var å binde ættene sammen ved hjelp av ekteskap.
Snorre forteller at Olav Tryggvason i året 995 dro til Gulatinget for å bli hyllet som konge. Kongen sa: «Hva vil dere kreve av meg for at vi skal bli best forlikt?» Da sa Olmod: «Det var for det første at du ville gifte Astrid, søster di, med Erling Skjalgsson, vår frende. Ham regner vi nå for å være den av alle unge menn i Norge en kan vente seg mest av.»
[rediger] Giftermål og bryllup
Olav sa ja, men Astrid sa ja først etter sterkt press fra broren. Snorre lar henne få en hendig replikk før hun gir etter:
- «Nå er det ikke stor nytte jeg har av at jeg er en konges datter og konges søster,» sa hun, «når du vil gifte meg bort med en mann som ikke engang har høvdingnavn. Jeg vil heller vente noen år på et bedre gifte.»
Erling lot seg døpe og holdt bryllup sommeren året 996, og dit kom det en svær mengde mennesker. Olav Tryggvason var der også. Han tilbød Erling jarletittel, men Erling sa: «Herser har frendene mine vært, og jeg vil ikke ha høyere navn enn de. Men jeg vil gjerne få imot det av Dem, konge, at De lar meg bli den største i landet med det navnet». Kongen lovte det. Da de skiltes, ga kong Olav Erling alt land mellom Sognefjorden og Lindesnes til å styre over.
Antagelig var dåpen ikke et vanskelig valg for Erling og han var sannsynligvis allerede kjent med kristendommen. Rogaland er det stedet der man finner flest minner fra den aller tidligste kristne tiden samlet på et ganske lite område.
[rediger] Barn
Til tross for at Astrid ikke var helt begeistret for giftemålet innledningsvis fikk hun og Erling mange barn med relativt kort mellomrom, noe som kan være en indikasjon på at ekteskapet ikke var ulykkelig:
- Ragnhild Erlingsdatter (992 - ukjent), gift med Torberg Arnesson
- Aslak Erlingsson (997 - ukjent), gift med Sigrid Sveinsdatter, datteren av Svein jarl
- Skjalg Erlingsson (999 - 10. august 1062)
- Sigurd Erlingsson (1001 - ukjent)
- Lodin Erlingsson (1003 - ukjent)
- Tore Erlingsson (1003 - ukjent)
- Gertrud Erlingsdatter (1006 - ukjent)
[rediger] Ettermæle
Etter at Olav Tryggvason falt i slaget ved Svolder i år 1000, forsøkte Erling å holde seg på god fot med den nye kongen, Olav Haraldsson (norsk konge 1015 - 1030). Likevel ble forholdet konfliktfylt og etter flere strider ble Erling drept i Soknasundet den 21. desember 1028. Om Astrid hører vi ikke mer, og vi vet ikke når hun døde.
