Axel Olrik

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Axel Olrik

Axel Olrik (født 3. juli 1864 i København, død 17. februar 1917 i Øverød) var en dansk filolog og folklorist. Han var sønn av Henrik Olrik.

Olrik ble tidlig påvirka av Adam Oehlenschlägers nordiske dikt, og gjennom dem ble interessen for nordisk filologi og folkloristikken vakt. Han studerte nordisk filologi ved Københavns universitet, og kom der i et nært forhold til Svend Grundtvig. I 1892 studerte han under Sophus Bugge og Moltke Moe ved universitetet i Kristiania, og samme år tok han sin doktorgrad på Forsøg på en tvedeling af kilderne til Sakses oldhistorie, dvs. et forsøk på å skille Saxos norsk-islandske kilder fra de danske kildene.

Foruten studiene av Saxo var framhaldet av Svend Grundtvigs utgaver av Danmarks gamle Folkeviser og Danske Ridderviser viktige arbeider fra Olriks hånd. Mellom 1903 og 1910 utkom Danmarks heltedigtning i to bind. Etter Olriks død utga Hans Ellekilde Folkelige afhandlinger (1919), som er en samling av Olriks avhandlinger, og i 1921 Nogle Grundsætninger for Sagnforskning. Her bruker han kildekritiske metoder på folkloristisk stoff. Denne utgivelsen er også forsynt med en lengre innledning om Olrik og en bibliografi over Olriks skrifter. Mest kjent er han kanskje for sine Episke love i folkedigtningen, der han på grunnlag av sammenliknende studier av et stort antall myter, eventyr, sagn og viser fra hele Europa stiller opp en del narratologiske lover for folkediktninga.

Olrik blev i 1897 ansatt ved Københavns Universitet som midlertidig dosent i nordiske folkeminder, og ble i 1913 utnevnt til professor i faget. I 1904 var han med på å stifte Dansk Folkemindesamling, der han var forstander til han i 1915 trakk sig tilbake af helbredsgrunner. I 1907 var han en av stifterne av en internasjonal organisasjon for folklorister, Folklore Fellows. Han ligger gravlagt på Søllerød kirkegård.