Balduin II av Holland
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Balduin II av Holland (død 30. april 1196 i Mainz) var biskop i Utrecht fra 1178 frem til sin død i 1196.
Balduin var sønn av Dirk VI av Holland. Etter at han gjennom lang tid hadde virket som prost ved kapittelet i Oldenzaal og for en tid også ved Mariakirken i Utrecht, etterfulgte han biskopen av Utrecht. Sammen med sine to brødre, grevene Otto av Bentheim og Floris III av Holland, ble grevskapet Hollands grep på Utrecht forsterket.
Hans samtidige beskrev ham som en meget imøtekommende og vennlig mann og priste hans kyskhet. Han måtte likevel under sitt styre stadigvekk føre krig. I løpet av hans regjering kjempet han med hertug Otto I av Gelre om områdene Veluwe og Salland og med borggrevene av Groningen og Coevorden. Krigene i Oversticht, der plyndring av biskopens eiendommer var dagligdags, var en stor belastning for bispedømmets finanser. I 1188 forsonte han seg med motstanderen Otto på riksdagen i Mainz, trolig gjennom keiser Fredrik Barbarossas megling. Etter at Otto vendte tilbake fra det hellige land blusset striden dog opp igjen. Balduin begav seg til Mainz for å be om keiser Henrik VIs hjelp, men døde få dager etter ankomsten. Han ble begravet i Martinskirken i Utrecht.
Av Balduins geistlige virksomhet er lite kjent.
| Forgjenger: Godtfred av Rhenen |
Biskop av Utrecht |
Etterfølger: Arnold I av Isenburg |
