Ballyragget
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Ballyragget | |
| Irsk navn: | Beal Atha Raghad |
| Status: | {{{status}}} |
| Befolkning: | Ca. 1900 (2006) |
| Grevskap: | Kilkenny |
| Provins: | Leinster |
Ballyragget er en liten by i Kilkenny i Republikken Irland, omkring 18 km nord for Kilkenny by, ved motorveien N-77.
Det irske stedsnavnet er Beal Atha Raghad, som betyr «munningen av Ragget's overgangssted». Ragget er et anglonormannisk navn, som viser til jordeieren Richard le Ragget som i det 13. århundre eide området.
Stedet har også vært kjent som Domhnach Mór (anglifisert til Donoughmore), som betyr «stor kirke» og enda tidligere Tualach Bare (anglifisert til Tullabarry), som antagelig viser til en keltisk stamme. Domhnach Mór er et noe omstridt navn. I første utgave av tidsskriftet til Kilkenny Archaeological Society [1] ble det nevnt som mulig forklaring av navnet egentlig betyr «stor søndag», og viser til den enorme folkemengden som skal ha samlet seg der da den gamle kirken, som nå ligger i ruiner, ble innviet.
Elven Nore renner forbi byen, som ligger i en bred dal mellom Castlecomer Plateau og flere åser. Et av de viktigste fornminnesteder i det nordlige Kilkenny ligger omkring fem km nord sør for Ballyragget, i Rathbeagh. Mot nord ligger byen Durrow.
Byen domineres av et delvis kollapset privat befestet tårn fra middelalderen og murene rundt denne. Tårnet er datert til omtrent Elizabeth Is tid. På en liten høyde ved den sentrale markedsplassen ligger en stor katolsk kirke. Det finnes også flere protestantiske kirker.
Viktigste næringsvei er jordbruk og industri knyttet til matproduksjon. Den viktigste arbeidsgiveren er Glanbiafabrikken, som ligger på den andre siden av elven i forhold til byen. Mange av innbyggerne pendler til Kilkenny by eller til Carlow, og det er også et mindre antall som pendler til Dublin.
Siden slutten av det 20. århundre har byen vokst kraftig, mest fordi mange flytter fra de store byene til mindre steder for å slippe unna høye boligpriser.
[rediger] Referanser
- ^ Journal of the Kilkenny Archaeological Society, No. 1 (1946-1947). Januar 1948
