Birkebeinerne
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Birkebeinerne (norrønt: birkibainar) var en opprørsflokk og politisk parti i borgerkrigstiden i Norge.
Navnet hadde de fått fordi de hadde så dårlig stell med fottøyet sitt, fattige og forkomne som de var, at de surret bjørkenever rundt føttene for å holde varmen.
Birkebeinerne var opprinnelig en opprørsflokk av småfolk som støttet opp om tronpretendenten Øystein Møyla på midten av 1170-tallet. Med kong Sverre kom birkebeinerene til makta i 1177, men fikk ikke full kontroll før valget av Sverres sønnesønn Håkon Håkonsson i 1217. Mindre strider holdt fram til 1223, og et siste opprør av Hertug Skule ble knust i 1240. Birkebeinerene satt med makta til 1319.
I moderne tid avholdes skirennet Birkebeinerrennet og sykkelrittet Birkebeinerrittet fra Østerdalen til Gudbrandsdalen hvert år til minne om ferden i 1206.
