Blassrev
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Blassrev | |
|---|---|
| mangler bilde | |
| Vitenskapelig(e) navn: |
Vulpes pallida |
| Norsk(e) navn: | blassrev, bleikrv, afrikansk sandrev |
| Hører til: | reveslekten, hundefamilien, hundelignende rovdyr |
| Rødlistestatus: | DD[1] (ver 3.1 (2001)) |
| Habitat: | semiørken |
| Utbredelse: | Sahel i Afrika |
| Underarter: |
|
Blassrev (Vulpes pallida) kalles også bleikrv og afrikansk sandrev og tilhører reveslekten, som består av små rovdyr i hundefamilien. Blassrev er en typisk ørkenrev som holder til i de tørreste områdene av Afrika, sør for Sahara.
Innhold |
[rediger] Beskrivelse
Blassreven bærer navnet sitt med rette. Pelsen er sandfarget med lysere og mørkere innslag noen stedet på kroppen. Den kan minne om rødrev, men er betydelig mindre og kanskje noe mer langbent i forhold til størrelsen.
Hodet er relativt lite og sandfarget. Relativt store ører og et noe forlenget snuteparti, som er spisst og har ekstra lange værhår. Innsiden av ørene har lys gråhvit behåring, mens yttersiden er mer rødbrun i fargen. Øynene har sorte ringer som gjør at de virker større enn de egentlig er. Kroppen har kremhvit til sandfarget behåring og pelsen er relativt tynn. Ei mørkere stripe med behåring renner langs ryggsøylen. Bakparten kan av og til ha innslag av sort og rødbrunt i hårtuppene. Nedover flankene blir den gradvis lysere. Undersiden (buken og innsiden av lemmene) er nærmest hvit, mens yttersiden av lemmene er blek rødbrune. Halen er lant og busket, blek rødbrun med sort haletipp.
Blassreven veier omkring 2-3,6 kg. Kroppslengden er ca. 38-55 cm, hodet inkludet. Halen måler ca. 23-29 cm.
[rediger] Utbredelse og habitat
Blassrev er utbredt i tilknytning til Sahelregionen i Afrika, fra Mauritania, Senegal og (muligens) Guinea ved Atlanterhavskysten i vest, via Mali, Burkina Faso, Benin, Niger, Nigeria, Tsjad, Kamerun og Sudan, til Etiopia, Eritrea og (muligens) Somalia ved Rødehavskysten i øst. I tillegg knytter det seg usikkerhet med hensyn til om den også kan finnes i deler av den Sentralafrikanske republikk og Algerie.
Blassrev habiterer tørre områder med mye sand og stein, noe som inkluderer de sørligste områdene i Sahara og Sahel. Det er også mulig at den habiterer savannen i Guinea. Den finnes også i tilknytning til jordbruksarealer og menneskelige bosetninger innenfor utbredelsesområdet.
[rediger] Atferd, reproduksjon og matvaner
Svært lite er kjent om atferden til denne ørkenreven, men den er sosial og lever i par eller mindre familiegrupper. I fangenskap er det kjent at ei tispe og to hanner kan fungere godt sammen. Den er nattaktiv og hviler i ei hule som kan romme flere individer på dagtid.
Det er kjent at denne reven kan grave ut svært komplekse huler, som kav ligge 2-3 meter under bakkenivået og strekke seg opptil 15 meter i lengderetningen. Hulen isoleres med tørr vegetasjon som dyrene finner i nærheten.
Paringstiden er trolig i mars-april. Tispen går drektig i ca. 51-53 dager, hvoretter hun føder et kull på 3-6 valper som hun trolig dier i 6-8 uker.
Artens godt utviklede molarer antyder at denne reven trolig for det meste er planteetende, men man vet at den ogsp jakter og spiser gnagere, fugler, egg, reptiler og virvelløse dyr. Det er også kjent at den kan ta bufe som hønsefugl. Av planteføde spiser den bær og frukt som meloner og annet den måtte komme over.
[rediger] Underarter
Det har blitt beskrevet fem underarter, men kun fire av de er tatt med her (etter Coetzee[2] 1977).
- Vulpes pallida edwardsi, Mali og Senegal
- Vulpes pallida harterti, Nord-Nigeria til Air i Niger, vest til Burkina Faso
- Vulpes pallida oertzeni, Nigeria, Nord-Kamerun og Tsjad, til grensen mot Libya i nord og Darfur i Sudan i sør
- Vulpes pallida pallida, Sudan (fra Kordofan til Dongola)
[rediger] Referanser
- ^ Sillero-Zubiri, C. 2004. Vulpes pallida. In: IUCN 2006. 2006 IUCN Red List of Threatened Species. Status pr. 29. november 2006
- ^ Coetzee, C. G. 1977. Part 8. Carnivora (excluding Felidae). Pp. 1–42 in «The mammals of Africa: an identification manual» (J. Meester and H. W. Setzer, eds.). Smithsonian Institution Press, Washington, D.C.
