Boeing B-50 Superfortress
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| B-50 Superfortress | |
|---|---|
 |
|
| B-50 Lucky Lady II, det første fly til å fly jorden rundt non-stop. | |
| Type | Strategisk bombefly |
| Produsent | Boeing |
| Utgått fra tjeneste | 1965 |
| Hovedbruker | United States Air Force |
| Produsert | 1947-1953 |
| Antall produsert | 371 |
| Pris pr enhet | US$1,144,296[1] |
| Utviklet fra | Boeing B-29 Superfortress |
Boeing B-50 Superfortress var et amerikansk bombefly fra etterkrigstiden. Flyet var en variant av bombeflyet Boeing B-29 Superfortress, men var blant annet utstyrt med nye, kraftigere Pratt & Whitney R-4360 stjernemotorer og et høyere sideror.
Flyet ble produsert i 371 eksemplarer av Boeing mellom 1947 og 1952 og det ble brukt av USAF Strategic Air Command fra 1948 til 1954. En videreutvikling av flyet som rekognoseringsfly, RB-50, forble i tjeneste frem til 1965. Denne typen fly spilte en viktig rolle i den tidlige fasen av den kalde krigen. En tankfly-variant ble også produsert. Denne fikk betegnelsen KB-50, og utførte oppdrag blant annet under Vietnam-krigen.
I 1949 fløy en B-50 under navnet «Lucky Lady II» jorden rundt non-stop. Dette ble gjennomført ved lufttanking. Kpateinen på flyet som utførte denne bragden var James Gallagher. Flyet tok av fra Carswell Air Force Base i Fort Worth, Texas 26. februar og landet på samme flyplass 2. mars.
