BRD
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
BRD er en uoffisiell forkortelse for Bundesrepublik Deutschland, det tyske navnet på Forbundsrepublikken Tyskland. Det ble brukt som nedsettende betegnelse på «klassefienden» i vest av DDR fra 1968.
[rediger] Historie
I de første årene etter 1949 ble forkortelsen noen ganger brukt i Forbundsrepublikken Tyskland uten noen spesielle konnotasjoner. DDR brukte først navnet «Vest-Tyskland» (Westdeutschland, forkortet WD) på Forbundsrepublikken Tyskland. Fra 1950-årene begynte imidlertid kommunistregimet å kalle Forbundsrepublikken Tyskland for «Den tyske forbundsrepublikken» (Deutsche Bundesrepublik, forkortet DBR), fordi de ikke ville tillate Forbundsrepublikken Tyskland å bruke navnet Tyskland, da de mente de selv var en del av Tyskland. Forbundsrepublikken Tysklands regjering insisterte på å være den eneste lovlige tyske regjering og på å representere alle tyskere.
DDRs praksis ble endret da kommuniststaten fikk ny forfatning i 1968. Med den nye forfatningen gav DDR avkall på målet om tysk gjenforening, og definerte seg som en separat stat. Navnet BRD ble introdusert som propagandistisk motbegrep til DDR, for å uttrykke statenes likeverdighet. I Forbundsrepublikken Tyskland ble derfor BRD fra 1968 ansett som kommunistjargon.
For å distansere seg fra forkortelsen BRD brukte Forbundsrepublikken Tyskland offisielt forkortelsene BR Deutschland, BR Dt., BRDt., BR Dtld. eller simpelthen Dtld. frem til den tyske gjenforeningen. Etter at DDR opphørte å eksistere brukes Tyskland alltid som offisielt kort navn. Forkortelser brukes ikke.
Bruken av forkortelsen BRD var og er offisielt uønsket. For eksempel erklærer en forordning av 4. oktober 1976 fra delstaten Schleswig-Holsteins utdannelsesmyndigheter[1] at regjeringssjefene i Tyskland og delstatene anser forkortelsen BRD for å ikke være wünschenswert, «ønsket». Forordningen ber lærerne vise aktsomhet for å sørge for at forkortelsen ikke brukes i undervisningen. I mange skoler ble bruken av betegnelsen BRD behandlet som skrivefeil.
BRD har dermed blitt en symbolsk grense. Gjennom bevisst bruk av betegnelsen eller unngåelse av den vil man tilkjennegi sitt syn på DDR og kommunismen.
Enkelte høyreekstreme grupper omtaler også Tysklands myndigheter som BRD, for å uttrykke sitt syn om at Forbundsrepublikken Tysklands regjering ikke er den lovlige tyske regjeringen.
Etter at den kalde krigen var over, og i og med den tyske gjenforeningen, forsvant mye av striden omkring bruken av forkortelsen BRD, ettersom navnet Tyskland alltid brukes som kort navn og det ikke er nødvendig å bruke et annet navn for å skille mellom to stater. For eksempel har Duden siden 1990-årene omtalt «BRD» som forkortelse for «Bundesrepublik Deutschland». Under den kalde krigen ble forkortelsen omtalt som en «uoffisiell forkortelse» også i Duden. BRD brukes likevel mest i venstreekstreme og høyreekstreme kretser, og har ingen offisiell status.
Et lignende ideologisk spørsmål var hvilket navn som ble brukt om den vestlige delen av Berlin. Bystatens offisielle navn var Berlin, og det offisielt foretrukne navnet var Berlin (West). Betegnelsen West-Berlin ble likevel meget brukt. DDR kalte Vest-Berlin for «Den selvstendige politiske enheten Vestberlin». Hvilket navn som ble brukt om DDR var også kontroversielt. I Vest-Tyskland ble først betegnelsene «Midt-Tyskland» og «SBZ» (forkortelse for Sowjetische Besatzungszone, «Den sovjetiske okkupasjonssonen») benyttet. Dette endret seg under Willy Brandt, da Vest-Tyskland begynte å bruke det offisielle navnet, DDR. Navnet ble likevel ofte skrevet i anførselstegn, bl.a. av avisene i det konservative Springerkonsernet.
