Brunst
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Brunst (også kalt løpetid hos noen dyr) er en hormonbetinget seksuell tilstand som pattedyr kommer i når de blir kjønnsmodne. Brunsten utløser dyras trang til å parre seg for en periode. Denne perioden kalles gjerne brunsttid. Dyr som kommer i brunst omtales gjerne som brunstige. Brunstige hunndyr blir befruktningsdyktige og kan således forplante seg og få avkom.
Brunsttiden varierer i lengde mellom de mange ulike artene. I mange tilfeller utløser hunnens brunst hannens ønske om å parre seg. Små pattedyr kan komme i brunst flere ganger årlig, og således parre seg og få flere kull årlig. Eksempler på dette er smådyr som mus og rotter. Mange pattedyr kommer i brunst en gang årlig, som regel også i samme tidsrom hvert år. Dette tidsrommet er ofte tilpasset den naturen disse dyra lever i, slik at mor og avkom skal ha størst mulig forutsetning for å klare seg. Eksempler på slike dyr er eksempelvis ville dyr i hundefamilien. Tamhunder kommer imidlertid som oftest i brunst oftere og helst uavhengig av årstider og habitat. Blant større dyr er det dessuten ofte slik at hunnen ikke kommer i ny brunst før avkom etter tidligere parringer er store nok til å klare seg selv. Hannen kan imidlertid ønske å parre seg oftere. Blant mange arter er det også kjent at hannen tar livet av hunnens avkom, slik at hun skal komme i brunst igjen. Eksempler på slike dyr er bjørner, nesehorn og elefanter m.v.
[rediger] Se også
