Brystsvømming

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Bryst er den tregeste av de fire svømmeartene brukt i moderne konkurransesvømming, og er også den svømmearten som blir lært i den norske grunnskolen.

Utgangsposisjonen for et brysttak er en svømmer som ligger på magen med ansiket i vannet, armene over hodet og benene samlet. En syklus begynner ved at begge armene trekkes til siden til begge er i ca. 30 graders vinkel ut i fra kroppens lengdeakse. Armene føres så innover mot kroppens brystkasse for så å fremføres fra brystet tilbake til utgansposisjonen. Denne trekantbevegelsen danner en syklus i brystsvømming.

Bensparkene i svømming gjøres ved at benene trekkes opp under kroppen ved å bøye i hofter og knær, og ved at foten vris utover. I denne fasen skapes det ingen fart fremover. Mens benene er trukket opp under kroppen føres de utover fra kroppens lengdeakse og farten genereres så ved at benene strekkes ut samtidig som de føres innover mot kroppen igjen. Det er kun lov med ett benspark pr. armtak i bryst, og fartsfasen i benssparket kommer når armene er i ferd med å føres fremover til utgangsposisjonen igjen.

Det må pustes en gang pr. armtak i bryst, og dette kommer når armene er i ferd med å føres tilbake til syklusens utgangsposisjon.