Bryting
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bryting er en av de eldste idrettene vi har. Helleristninger og hulemalerier, antatt å være 15.000 til 20.000 år gamle funnet i Sør-Europa, viser brytere i de samme posisjoner som under nåtidens OL.
Innhold |
[rediger] Historie
Bryting var den siste, viktigste og avgjørende begivenheten i pentathlon, grekernes populære femkamp under antikkens olympiske leker. Lister over olympiske brytemestre finnes siden 708 f.Kr. og en av de mer kjente greske bryterne var filosofen Platon som vant mange mesterskap som ung. Navnet Platon ble han først gitt i kraft av sin brytersuksess; Platon betyr brede skuldre. I dag brukes fortsatt de samme grepene som egypterne benyttet og beskrev på tempelvegger såvel som faraoenes gravkamre for 5.000 år siden.
I Norge er bryting utøvd siden 1890-tallet og det første NM ble avholdt i 1910. Bryting var selvskreven som OL-gren fra første olympiade i 1896, og utøves over hele verden. Totalt regner man med at det på verdensbasis finnes ca 20.000.000 utøvende brytere.
[rediger] Beskrivelse
Bryting går kort sagt ut på å avgjøre kampen ved at en av bryterne presser begge motstanderens skuldre i matten; «fallseier». Bryteren får også poeng for å utføre visse grep. Disse bestemte grepene og teknikkene for fall og kast forhindrer samtidig skade på motstanderen. Dette gjør bryting til en «ren» kampsport hvor bryteren oppnår gevinst fra sin styrke, list og smidighet fremfor av å ha voldt motstanderen skade. Det er også helt klare regler på hva bryteren ikke kan foreta seg under en brytekamp. Dette - og moderne utstyr - gjør bryting til en av de idrettene færrest skader.
Bryting er delt opp i årsklasser fra 9 år og oppover, samt delt inn i vektklasser. Det er ingen øvre aldersgrense for bryting, og når en trener bryting, velger en selv hvilket nivå en vil legge seg på.
[rediger] Stiler
Dagens bryting er delt inn i to stiler: «Klassisk stil» (gresk-romersk stil) og «fristil». I Norge drives det for menn utelukkende klassisk stil, hvor man ikke kobler grep på eller med beina, men kun kobler grep fra midjen og opp. For kvinner brytes det i fristil hvor det kan kobles grep med og på beina.
[rediger] Regler
En brytekamp består av 3 omganger à 2 minutter (1/2 min. pause) for junior (18 til 20 år) og seniorer, med en forlenging ved poengdeling på maksimalt 3 minutter. For gutter/jenter opp til 17 år består kampen av 3 omganger à 1.30 minutter, med forlenging på maksimalt 2 minutter. I aldersgruppene Ungdom (15-17år), Junior (17-19år) og Senior (20+) for menn bryter utøverne 1 minutt såkalt stående bryting, etter 1 minutt blåser dommeren og den utøveren med færrest poeng må ned i parterre, hvor motstanderen kan få feste et omvendt livtak. Utøveren under må da unngå å bli slått poeng på. Hvis den underliggende utøveren unngår å bli slått poeng på etter 1/2 minutt, vil han bli tildelt et poeng for å straffe den utøveren som mislykdes i sin situsasjon. Utøverene bytter deretter hvem som starter over og under i parterre, og de samme reglene gjelder. Etter en omgang blir det markert med en kloss hvilken bryter som vant omgangen og en ny omgang begynner på 0-0. Leder man en omgang med 6 poeng før tiden på omgangen er ute, vinner man omgangen. Den første bryteren som vinner 2 omganger, vinner kampen.
[rediger] Generelle forbud
Det er forbudt ...
- ... å presse albue eller kne inn i motstanderens mage eller underliv.
- ... å holde motstanderen i drakten.
- ... å klamre seg til, eller holde i, matten.
- ... for bryterne å snakke sammen under kampen.
[rediger] Ulovlige grep
- Å bryte imot ledd.
- Strupetak.
- Å bryte på underarmene mer enn 90 grader.
- Grep om hodet med begge hender.
- Å støte en motstander som står i brostilling mot matta.
- Det er forbudt å presse en brostilling i hodets retning.
- Å gripe en motstander nedenfor hoftene, eller å klemme ham med beina.
- Bruke bena aktivt (spenne ben, sparke eller låse).
[rediger] Klubber i Norge
I Norge er det registrert 30 bryteklubber. Den ledende og mest suksessrike klubben er Kolbotn IL. De leder merittlistene over OL, VM og EM-medaljer. Kolbotn leder også statistikken over flest NM-medaljer (43), forran Kristiansund AK (35) og BK Atlas (31).
