New Immissions/Updates:
boundless - educate - edutalab - empatico - es-ebooks - es16 - fr16 - fsfiles - hesperian - solidaria - wikipediaforschools
- wikipediaforschoolses - wikipediaforschoolsfr - wikipediaforschoolspt - worldmap -

See also: Liber Liber - Libro Parlato - Liber Musica  - Manuzio -  Liber Liber ISO Files - Alphabetical Order - Multivolume ZIP Complete Archive - PDF Files - OGG Music Files -

PROJECT GUTENBERG HTML: Volume I - Volume II - Volume III - Volume IV - Volume V - Volume VI - Volume VII - Volume VIII - Volume IX

Ascolta ""Volevo solo fare un audiolibro"" su Spreaker.
CLASSICISTRANIERI HOME PAGE - YOUTUBE CHANNEL
Privacy Policy Cookie Policy Terms and Conditions
Chilipepper - Wikipedia

Chilipepper

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Chilipepper
Capsicum annuum
Capsicum annuum
Vitenskapelig(e)
navn
:
Capsicum
Norsk(e) navn: chili,
chilipepper
Hører til: søtvierfamilien,
Solanales,
blomsterplanter
Antall arter: 29
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: Mellom- og Sør-Amerika
Delgrupper:
  • Capsicum annuum
  • Capsicum baccatum
  • Capsicum buforum
  • Capsicum campylopodium
  • Capsicum cardenasii
  • Capsicum chacoense
  • Capsicum chinense
  • Capsicum coccineum
  • Capsicum cornutum
  • Capsicum dimorphum
  • Capsicum dusenii
  • Capsicum eximium
  • Capsicum friburgense
  • Capsicum galapagoensis
  • Capsicum geminifolium
  • Capsicum hookerianum
  • Capsicum hunzikerianum
  • Capsicum lanceolatum
  • Capsicum leptopodum
  • Capsicum minutiflorum
  • Capsicum mirabile
  • Capsicum parvifolium
  • Capsicum pereirae
  • Capsicum praetermissum
  • Capsicum pubescens
  • Capsicum scolnikianum
  • Capsicum schottianum
  • Capsicum tovarii
  • Capsicum villosum

Chili (eller chillipepper, eller spansk pepper) er en plante hvis avling kan brukes både som grønnsak og som et sterkt krydder. Navnet kommer fra chilli på det mexikanske nahuatl-språket. Chilien stammer fra Mexico, der man har nydt chilipepper de siste 9000 år.

Innhold

[rediger] Ikke pepper

På grunn av den sterke smaken og fordi planten brukes som krydder, omtales chili ofte som chilipepper. Chili er imidlertid ikke en peppervariant. Botanisk hører planten til en helt annen familie enn pepper. Navnet spansk pepper har ikke med Spania, men med det spansktalende Amerika å gjøre.

[rediger] Capsaicin

Chilifrukten inneholder stoffet capsaicin. Dette stoffet virker voldsomt sterkt på mennesker og andre pattedyr, men ikke på fugler. Capsaicin stimulerer nerver i huden og tungen som normalt reagerer på varme og smerte og hjernen narres til å fornemme det som om man brenner. Ut fra chilifrukten er det utarbeidet en skala for å bedømme en capsaicinbasert smaksstyrke: Scovilleskalaen.

Capsaicin brukes i smerteforskning til å drepe nerveender. Chili har den positive bieffekt at den kan være bakteriedrepende.

I pepperspray til selvforsvar er virkestoffet capsaicin.

[rediger] Samlebetegnelse

Chilipepper er som nevnt en samlebetegnelse for flere varianter av capsaicinkrydder. De er nokså like hverandre, og det varierer fra språk til språk hvordan og i hvilken grad de forskjellige betegnelsene på chilikrydderet brukes i dagligtale. En tilnærming kan da være å ta utgangspunkt i de botaniske navnene:

[rediger] De vanligste Capsicumartene

  • Capsicum annuum - Til denne gruppen hører chilipepper i snevrere forstand (se neste avsnitt), og for eksempel jalapeño og vanlig paprika.
  • Capsicum baccatum - Et samlenavn for chilivariantene fra denne plantearten er aji, som det er meget av i Peru. Men også cayennepepper (eller guineapepper) kan fremstilles av Capsicum baccatum.
  • Capsicum chinense - Hertil hører blant annet habanero, som er en meget sterk chili. C. chinense er vanlig i Vestindia og Mexico.
  • Capsicum frutescens - benyttes for å fremstille cayennepepper (eller guineapepper). Varianten Tabasco er både et varemerke og, hevdes det, opprinnelig navnet på det område i Louisiana der denne chilivarianten var utbredt. Den brasilianske malagueta lages også av denne planten.
  • Capsicum pubescens - Chilipepper fra denne planten kalles med et samlenavn gjerne rocotopepper; både manzano og canario hører innunder det.

[rediger] Dessuten...

  • Capsicum tovarii - også kalt peruviansk villpepper eller Río Mantaro-pepper; en viltvoksende nær slektning av Capsicum pubescens. Sistnevnte foretrekkes til krydderproduksjon.

[rediger] Flertydigheter

  • Ordet chilipepper benyttes både som samlebegrep og i snevrere forstand om den varianten som kommer fra Mexico.
  • Med spansk pepper menes som regel chilipepper i nevnte snevrere forstand.
  • Cayennepepper kan benyttes om flere varianter fra det nordlige Søramerika.
  • Guineapepper er som regel et synonym for cayennepepper.
  • Rød pepper er også som regel et synonym for cayennepepper.


Commons har mer multimedieinnhold relatert til Chilipepper

Static Wikipedia (no images)

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - bcl - be - be_x_old - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - co - cr - crh - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dsb - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - ext - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gan - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - hak - haw - he - hi - hif - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kaa - kab - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mdf - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - mt - mus - my - myv - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - quality - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - rw - sa - sah - sc - scn - sco - sd - se - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sr - srn - ss - st - stq - su - sv - sw - szl - ta - te - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu -

Static Wikipedia 2007 (no images)

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - bcl - be - be_x_old - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - co - cr - crh - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dsb - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - ext - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gan - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - hak - haw - he - hi - hif - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kaa - kab - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mdf - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - mt - mus - my - myv - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - quality - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - rw - sa - sah - sc - scn - sco - sd - se - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sr - srn - ss - st - stq - su - sv - sw - szl - ta - te - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu -

Static Wikipedia 2006 (no images)

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - bcl - be - be_x_old - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - co - cr - crh - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dsb - dv - dz - ee - el - eml - eo - es - et - eu - ext - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gan - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - hak - haw - he - hi - hif - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kaa - kab - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mdf - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - mt - mus - my - myv - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - quality - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - rw - sa - sah - sc - scn - sco - sd - se - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sr - srn - ss - st - stq - su - sv - sw - szl - ta - te - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu

Static Wikipedia February 2008 (no images)

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - bcl - be - be_x_old - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - co - cr - crh - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dsb - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - ext - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gan - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - hak - haw - he - hi - hif - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kaa - kab - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mdf - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - mt - mus - my - myv - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - quality - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - rw - sa - sah - sc - scn - sco - sd - se - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sr - srn - ss - st - stq - su - sv - sw - szl - ta - te - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu