Christen Thomesen Sehested

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Christen Thomesen Sehested født i København den 24. august 1664 som sønn av en oberstløytnant, Axel Sehested og sønnesønn av kongens kansler Christen Thomesen Sehested som døde i 1657. Han var en admiral i den danske-norske orlogsflåten under Elleveårskrigen også bedre kjent som Store nordiske krig.

[rediger] Tidlige karriere

Christen T. Sehestad startet sin militær karriere ved å kom inn i offiserskolen i 1680 og deltok i flere skipsferd før han var utnevnt til sekundløytnant i 1687 og hadde deltatt i både den franske marinen og den nederlandske fellesflåten mellom 1685 og 1691 i flere omgang, hadde vært med under bombardementet av Algiers i 1688 der bombarderfartøy var i bruk for første gang.

I 1701 etter ti år som kaptein på flere fartøyer inkludert fregatter blir han på grunnlag av sitt ekspertise og sin innsiktelse sjef ved grad kommandør som sjøkadettkompaniet i København som åpnet i det samme året. Han fikk stor innflytelse på samtidens offisergarden og på den fremtidige klassen av sjøoffiserer som nå skulle ha en mer profesjonell holdning mot deres yrket, han insistere på viktigheten av utenlandsreiser for kadetter og disse som vil inn i sjøkadettkompaniet. Da Peter Wessel vil inn, var han derfor rådet til å foretar en utenlandsreise i forveien.

Da Peter Wessel vendt tilbake i sommeren 1708 til København gjentok han forspørselet hos Frederik IV og samtidig sendt inn søknad om plass i sjøkadettkompaniet. Ved første gang i 1705 hadde han rettmessige avslått den overivrige Wessels søknad, men tok Wessel`s forsøk på å omgår hans posisjon gjennom kongen ille opp og avslå søknaden med harde ord med en bemerkning om at «han hverken kan sin navigation eller sømannskab». Dette motiverte Wessel til å drar ut på sin andre utenlandsreise og akkurat da kongens inngrep kom, var Wessel langt vekk.

Sehesteds ledelse av sjøkadettkompaniet var nøysom og effektiv, men så seg nødt til å slanke antall kadetter fra 100 til 62 i 1705 fordi det var sterk misnøye i de første årene hos høytstående offiserer og fordi i fredstiden blir det for dyrt å ha så mange om gang, ikke minst siden mange skulle på utenlandsreiser eller avtjente krigstjeneste i andre land. Resultatet var at det var for få offiserer ved Elleveårskrigens utbrudd i 1709 og det var så mange som ville gjennom nåleøyet at det kom til rivalisering og splid.

[rediger] Elleveårskrigen

Under Elleveårskrigen deltok han i Slaget i Køge bukt i 1710 på linjeskipet Havfruen på 72 skyts og var en effektiv kommandant på Kattegat som eskadresjef etter å ha blitt forfremmet til scoutbynacht i 1711.

Men det var ved Rügen han stiger fram som en dyktig kommandant i året 1712. For å tar byen Stralsund måtte Rügen under kontroll samt hindret kommunikasjoner til sjøs. I mangel på dette vil man skåret av forbindelsen mellom Rügen og Stralsund ved å tar seg over Greifswald-sjøen som bare hadde to innløper fra øst. Etter et hardt slag i Westtief ved slutten av juli 1712 avledet han svenskene ved å gjentar et angrep der på Rügens østside og rykket fram om til Osttief mot det tyske fastlandet for å kunne kom inn på Greifswald. Ved 6. august hadde han presset svenskene inn i Binnenwasser slik at sundet mellom Rügen og byen Stralsund blir avskåret. Dette var forpurret av et overraskende inngrep fra Sverige gjennom overførelsen av general Magnus Stenbock med 14 000 soldater i september 1712 til Rügen og dårlig oppføring fra dansk side som kunne ha utløst en katastrofe fordi en landgangsoperasjon var klar i siste øyeblikk den 28. september mot østsiden. Stenbock hadde kommet til vestsiden og ved flaks stoppet Sehested landgangen ved observasjon av store rytterstyrker lik før den skulle begynner.

Sehested måtte tilbake til København ved desember 1712 og deretter overtok ansvaret for forsvaret av hovedstaden for Danmark-Norge. Han var utnevnt i 1714 som viseadmiral.

I 1715 vendt Sehested tilbake til farvannet omkring Rügen og etablert en base på Pommern, men under overgangen fant han seg i en farlig situasjon da den svenske flåten på 20 skip uten å blir utfordret av admiral Raben som trakk seg hastig vekk uten å sendt varsel, kom til Rügen og derfra sent 5 linjeskiper mot flotiljen med Sehested som fant seg i en utsatt posisjon. I elleve dager fram til 29. juli 1715 holde han ut mot både batterier og linjeskiper ved Usedom fram til prøyssiske tropper tok Usedom i et angrep og fikk fjernet flere batterier så Sehested kunne kom seg vekk.

I september måtte Sehested gjentar sitt bragd fra 1712 men dette gang valgt å bruke innløpet Westtief for å kom rundt om den sterkt bestykket øy Ruden mot Rügen for å utmanøvrere svenskene som også hadde deres grunngående flotilje. Det var en bemerkelsesverdig aksjon som fortjent sin plass i militærhistorien for ikke bare hadde Sehested tvunget svenskene til å oppgir deres forsvaret av Greifswalden og det andre innløpet Osttief, men også tatt kontroll over sundet mellom fastlandet og Rügen.

Frederik IV den 1. oktober personlige utnevnte ham som admiral. Men ett år senere skulle Sehested kom i unåde for kongen som fikk ham skiftet ut som sjef for sjøkadettkompaniet og satt ham i mindre nevneverdige oppgaver for resten av krigen.

[rediger] Fredstiden

Til tross for tro tjeneste skulle utnevnelsen i oktober 1715 ledet til forverrelser fordi som admiral og deretter som en meget betydelig person med stor innflytelse i orlogsflåten kom hans bakgrunn som dansk adelsperson fram for den alltid mistenksomme kongen som satser mer på embetsmenn og utenforstående personer fremfor på adelige av dansk og holstensk opprinnelse i hele hans regime. I 1716 var han helt tatt ut av administrasjonen.

I 1718 blir han sidesatt av kongen som geheimeråd og sendt til det tyske hertugdømmet Oldenburg der han skulle vist seg å være en klok og dyktig lederemne for den lokale befolkningen som hadde opplevde oversvømmelser som katastrofen Weihnachtsflut i desember 1717 som rammet hele nordsjøskysten fra Jylland til Nederland med hele 11 500 dødsofre hvorav 1 700 i Oldenburg hertugdømmet. Han fikk gjennomført flere tiltak og bygget diker og var med på å systematisere et nettverk av diker mot fremtidige oversvømmelseskatastrofer. Dette var avsluttet ved 1725.

Etter det var han tilbakekalt til København for å medvirket som en av de få høytstående offiserer med plekkfrie rullebånd i flåten i en granskningskommisjon for å finne ut hvordan de til dels grove feiler kunne skjer under Elleveårskrigen som Tordenskjold hadde opplevde i likhet med mange andre. Den konklusjonen som var oppnådde av kommisjonen i 1727 var meget knusende, men også viktig for å gjør den danske-norske orlogsflåten generelt bedre i ettertiden om til en profesjonell militærorganisasjon mindre sårbar for skavanker som var sett under krigen.

Det var ikke før Frederik IVs død i 1730 han var tatt til nåde igjen. I 1736 da han var blitt tilkalt for å bidrar med sine råd i møte hos Christian VI i en krisetid måtte han stoppet underveis og dør den 13. september 1736 i Oldenburg. Han blir siden begravet i Århus. Han var ugiftet og etterlatt seg ikke barn.