Christopher Frederik Lowzow
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Christopher Frederik Peter Theodor Lowzow (født 29. juni 1752, død 30. mars 1829) var en dansk-norsk offiser.
Han var sønn av generalmajor Eiler Ditlev Lowzow (1711–1785) og Hedevig Ulrikke Pfuel (1715–1780), og bror til geheimeråd Adam Gottlob Lowzow. Syv år gammel ble han fenrik i farens regiment, to år senere sekondløytnant i Falsterske Regiment og 23 år gammel kaptein i 1. Oplandske Nationale Regiment i Norge. Til dette var han knyttet i 36 år, kun avbrutt 1783–1785, da han stod i Livgarden til Fods og Prins Frederiks Regiment. Han ble generaladjutant 1781, major 1785, obersløytnant 1790, oberst 1803 og sjef for sitt gamle regiment 1806.
I det norske felttog 1788 førte han en grenaderbataljon og i 1808 en brigade. For sitt utviste «militære Talent og berømmelige Forhold» ble han på Christian Augusts anbefaling 1808 generalmajor, 1809 kommandør av Dannebrog. 1812 ble han sjef for Bergenhusiske Regiment og kommandant på Bergenhus festning. Ved Norges adskillelse fra Danmark 1814 forble han i Norge, men søkte om avskjed. I stedet ble han utnevnt til generalløytnant og kommanderende general i Bergens stift. I 1818 ble han sjef for Bergenhusiske Brigade. Han tok avskjed 24. juni 1828.
Han var gift 12. august 1784 med Juliane Margrethe von Rappe (1760–1790.