Clifford Brown
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Clifford Benjamin Brown (født 30. oktober 1930 i Wilmington, Delaware, død 26. juni 1956 ved Philadelphia) var en amerikansk jazzmusiker (trompet), kjent som en av datidens mest lovende.
Etter studier ved Maryland University, spilte han i Atlantic City i Tadd Dameron's «Big Ten», derpå i Philadelphia-miljøet med Miles Davis, Fats Navarro, J. J. Johnson og Charlie Parker en tid. Med Art Farmer ledet Brown en oktett med Arne Domnérus, Lars Gullin, Bengt Hallberg og andre, som foretok innspillinger i Stockholm (1953). Perioden avstedkom også Paris-innspillingene med Gigi Gryce (1953). Brown medvirket i Chris Powell's «Blue Flames» en tid, før han ble engasjert i Lionel Hampton's orkester (1953), på en Europa-turne der han også besøkte Norge. Derpå flyttet Brown til Art Blakey's band og etablerte det toneangivende Max Roach-Clifford Brown Quintet med Richie Powell piano, George Morrow bass, Willie Jones trommer og Harold Land/Sonny Rollins saksofon. Brown skrev blant annet jazzklassikeren Joy Spring (1954) til dette orkesteret.
Han ble raskt en av de høyest respekterte trompetister innen jazz. Stilmessig hørte han hjemme i hard bop. Brown døde i en bilulykke der også jazzmusikeren Richie Powell omkom. Hans siste innspilling var med Clifford Brown Sextet, med opptak fra 25. juni (The beginning and the end, 1956). Jazzmusikeren Benny Golson skrev senere klassikeren I remember Clifford (1957). En av flere biografier er Nick Catalano, Clifford Brown : The Life and Art of the Legendary Jazz Trumpeter (2000).
[rediger] Eksterne lenker
- abel.hive.no om Brown, blant annet med detaljer fra opphold i Norge (Colosseum kino, 1953).
- brownradio.com om «Clifford Brown Jazz Foundation»
- cliffordbrownjazzfest.com
