Coahuila

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Coahuila er en delstat i Mexico, og befinner seg i nordøst i landet og har en 512 kilometer lang grense mot Texas, USA. I øst grenser Coahuila til Nuevo León, i sør til San Luis Potosí og Zacatecas, i vest til Durango og Chihuahua. Coahuila utgjør 7,7 % av Mexicos areal, og flatemålet er 149 982 km², noe som tilsvarer ca. 40% av Norges areal. Befolkningen var i 2000 på ca. 2,5 millioner mennesker. Befolkningstettheten ligger på ca. 17 per km², mot 13 i Norge og 50 i hele Mexico.

Befolkningssentrene er hovedstaden Saltillo, Torreón, Monclova, Piedras Negras, Acuña m.fl. Ca. halvparten bor i de to største byene Saltillo og Torreón. Det meste av arealet er svært tynt befolket.

Innhold 1 Geografi 2 Klima 3 Historie 4 Befolkning 5 Økonomi

[rediger] Geografi

I nord ligger Río Bravo del Norte, kjent i USA og Norge som Rio Grande, og gjennom staten flyter det en rekke bielver til denne store elva. Staten er også fjellrik, med topper over 3000 meter i Sierra Madre Oriental, som går fra nord til sør i området. Mye av staten er tørr ørken og halvørken, men det finnes også fjellområder med furuskog.

[rediger] Klima

Over det meste av staten er det en kort regntid i juli-august, mens det er tørt resten av året. Somrene er svært varme i lavlandet, mens vintrene er kalde etter meksikansk målestokk, med tidvis snø og temperaturer under null. I fjellet er det mer behagelig om sommeren, men desto kaldere om vinteren.

[rediger] Historie

Før spanjolenes ankomst mot slutten av 1500-tallet var området preget av jeger- og sankerkulturer. Urbefolkningen gjorde sterk motstand mot spanjolene helt fram mot 1700-tallet. Fra slutten av 1500-tallet etablerte imidlertid spanjolene misjonsstasjoner og kvegfarmer, og jordeiendommene kunne bli svært store. Lojale urfolk fra Tlaxcala ble bragt inn for å befolke området. Etter selvstendigheten i 1821 var Texas en del av staten Coahuila, men Texas gikk tapt i 1846. I 1864 søkte frihetshelten Benito Juárez tilflukt i Saltillo mens kampene mot franske inntrengere fortsatte lenger sør. Under revolusjonskrigene ble det utkjempet flere slag mellom Pancho Villa og regjeringsstyrkene i 1913 og 1914. Fra slutten av 1800-tallet var veksten i kvegdrift og industri svært stor i Coahuila.

[rediger] Befolkning

I forhold til statene lenger sør i Mexico er befolkningen i Coahuila lyshudet og europeisk preget. Urfolk utgjør en forsvinnende liten del av befolkningen.

[rediger] Økonomi

Coahuila befinner seg i Nord-Mexicos industribelte, og industrien konsentrerer seg i La Laguna-området rundt Torreón i sørvest, i Saltillo og langs grensa i nord. I grensebyene finnes tallrike maquiladoras, fabrikker som lager forbruksvarer for det nord-amerikanske markedet. Rundt Saltillo er metallindustrien konsentrert, såvel som bilindustri, tekstiler og kjemi. I La Laguna er det først og fremst tekstiler og næringsmidler slik som øl og kjøtt.

Det finnes også kullgruver i Coahuila, og gassfeltene er blant de viktigste i Mexico. Jordbruket produserer kjøtt, poteter, epler og valnøtter. Turismen fra USA til grensebyene, samt til historiske Saltillo er heller ikke ubetydelig.