Colorado

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Colorado

Basisdata
Hovedstad:	Denver
Største by:	Denver
Guvernør:	Bill Ritter
Areal:	268 628 km²
Befolkning:	4 665 177 (2005)
Befolkningstetthet:	17,4/km²
Innlemmet:	nr: 38 år: 1876
Tidssone:	UTC -7/-6

Kart over Colorado

Colorado er en delstat i USA.

Innhold

1 Geografi
2 Historie
3 Økonomi
4 Politikk
5 Fylker

[rediger] Geografi

Colorado er som Wyoming formet som et rektangel. Staten grenser mot Utah i vest, Wyoming i nord, Nebraska i nordvest, Kansas i øst og New Mexico og Oklahoma i sør. Staten deler også et hjørne med Arizona i sørvest.

Colorado er mest kjent som en fjellstat, og den vestre halvdelen av staten domineres av fjellkjeden Rocky Mountains. Østre del av staten er dominert av høysletter. Colorado er den eneste delstaten i USA hvor alt areal ligger over 1000 m.o.h. Befolkningen er for det meste konsentrert om de store byene Denver og Colorado Springs midt i staten, på østsiden av fjellene.

[rediger] Historie

Det var en del oppdagelsesreisende som dro til Colorado fra 1830-tallet, men det var oppdagelsen av gull som fikk igang den store innflyttingen. I 1859 begynte det store Colorado gullrushet men når gullet tok slutt tidlig på 1860-tallet ble mange av byene forlatt.

Colorado ble en stat i 1876, 100 år etter at USA ble uavhengig. Colorado kalles derfor ofte The Centennial State.

[rediger] Økonomi

Det viktigste jordbruket i Colorado er storfeproduksjon og korn. Føderale myndigheter har flere viktige institusjoner i Colorado, blant annet er både luftforsvarsakademiet og luftforsvarskommandoen, NORAD plassert i Colorado Springs området. Turisme er også viktig for Colorados økonomi, med skisentere i byer som Aspen. Denver er et viktig transport og finanssentrum.

[rediger] Politikk

Colorado er delt inn i 64 fylker, det nyeste, Broomfield fylke ble dannet i 2001.

Politisk regnes Colorado som en vippestat som sender både demokrater og republikanere til kongressen. I 2004 gikk staten så vidt til George W. Bush. Colorado sender en demokrat og en republikaner til Senatet mens statens delegasjon i Representantenes hus fra januar 2007 har fire demokrater og tre republikanere (i forrige periode var styrkeforholdet omvendt). Begge kammer i delstatsforsamlingen har et flertall av demokrater, i senatet er fordelingen 20-15, i annetkammeret 39-26. Demokratene erobret også guvernørembetet ved valget i 2006.