Cord

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppnå en høyere standard. Du kan hjelpe Wikipedia med å forbedre den.

I 1935 designet Gordon Buehrig, en hittil ukjent designer, Cord model 810. Et legendarisk design som selv idag fremstår som et tidløst mesterstykke i eleganse. Denne Cord modellen er ideg kjent som "Classic of Classics".

På slutten av 60-tallet gjennopsto modellen i en 8/10 scala, og ble produsert av Sports Automobile Manufacturing Company (SAMCO) i Tulsa, Oklahoma.

Produksjonen i fabrikken til SAMCO klarte aldri å dekke etterspørselen, men de klarte i perioden 1968 - 1971 å produsere ca 430 biler. Fabrikken ble omstilt til produksjon av bobiler.

Lenker Cord Automobile Company Auburn Cord Duesenberg Museum

[rediger] 1929

Cord Corp grunnlagt av E. L. Cord produserte "the Cord Automobile" sammen med Auburn og Duesenberg.

[rediger] 1935

Gorden M. Buehrig designet en ny model : Model 810. Bilen var så unikt at den amerikanske regjeringen ga bedriften patent på designet.

[rediger] 1937

Depresjonen slår til for fullt i USA, og firmaet går konkurs.

Konkurs og rettssaker etter denne gjør at det ikke var mulig å tenke tanken på å fortsette produksjon av biler.

[rediger] 1941

2. verdenskrig sørget for at bilproduksjon nærmest var umulig i USA. E. L. Cord ble spurt av president Roosevelt om å bruke sine talenter til å bygge fly som skulle brukes i krigen.

[rediger] 1960

U.S. Rubber Company og Gordon Buehrig, den opprinnelige Cord designer, satte seg sammen for å redesigne bilen til en mindre skala av den originale Model 810 Cord. Glenn Pray og Wayne McKinley laget planer om å produsere denne bilen med en [Chevrolet] Corvair motor, som skulle være forhjulsdrevet, slik som den originale bilen. Karosseriet ble laget av materialet Royalex® utviklet av U.S. Rubber Company. Glenn Pray forlot prosjektet i tidlig stadium av mens Leroy Duncan og Wayne McKinley fortsatte til ca 95 810 Cord Sportsman ble bygget. Selv om bilen hadde et imponerende design, så var motoren underdimensjonert. Sammen med det faktum at bilen ikke hadde spesielt gode kjøreegenskaper så ble selskapet pånytt slått konkurs.

[rediger] 1967

William P. Lear fra selskapet LearJet fame, var ineteressrt i å overta det nå konkursrammede Cord Automobile Company of Tulsa, Oklahoma. Selskapet gjennomsto nå som Sports Automobile Manufacturing Company (SAMCO). Lear sitt egentlige motiv for oppkjøpet var å kunne utstyre bilen med sin egendesignede turbinmotor.

[rediger] 1968

Med et nytt redesignet karosseri så rullet nå Cord på nytt ut av samlebåndet. Denne gangen med masse hestekrefter. "SAMCO Cord" kom i to forskjellige utgaver: Warrior og Royale. Warrior, hadde en akselavstand på 108 tommer og en Ford 289 eller Ford 302 motor. Royale med akselavstand på 113 tommer og en Chrysler 440 Magnum motor. Over 400 biler ble bygget i denne perioden.

[rediger] 1972

Carl Renstrum, eier av SAMCO sin fabrikkbygning hadde investert millioner av dollar i prosjektet. Renstrum tok beslutningen om å restrukturere bedriften til å lage bobiler, noe som betydde slutten på "SAMCO Cord". Senere kjøpte Howard Williams opp rettighetene til "Cord automobile project".

[rediger] 1974

Alle former og verktøy som var benyttet i produksjonen av "SAMCO Cord" ble lagret på et jorde i Tulsa, Oklahoma. Mesteparten av dette utstyret gikk tapt i en gressbrann, unntatt en støpeform for karosseriet som ble reddet av Howard Williams.

E. L. Cord døde i 1974 og Bill Lear døde i 1978.

[rediger] 1986

Gene Bicknell, Styreformann i NPC International (National Pizza Company) og venn av Howard Williams, ville hjelpe til med å bevare historien om Cord biler. Han assisterte Willams med å fullføre katalogiseringen av det materialet og utstyret som Williams hadde tatt vare på.