Dagbladet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Dagbladets lokaler i Akersgata

Dagbladet er en norsk radikal kulturavis, grunnlagt i 1869. Den utkommer i Oslo og har tilhold i Akersgata. Ansvarlig redaktør er Anne Aasheim, den første kvinnelige sjefredaktør i en stor, norsk avis. Avisen skiftet til tabloidformat i 1983, og hadde et nettoopplag på 146 512 i 2006^[1], ned fra 15 557 fra 2005. Den er dermed Norges tredje største avis målt etter opplag, etter VG og Aftenpostens morgenutgave. Målt etter antall lesere er Dagbladet nummer to, med 780 000 daglige lesere (januar 2006).^[2] VG og Aftenpostens morgenutgave har henholdsvis 1 337 000 og 758 000 lesere.

For lørdagsavisene er det større avstand mellom Dagbladet og Aftenposten. VGs lesertall på lørdager er 1 520 000, Dagbladets 1 142 000 og Aftenpostens morgenutgave 767 000 (januar 2006).

På tross av at de to avisene har tydelig forskjellig profil på enkelte områder, ansees i dag VG for å være Dagbladets hovedkonkurrent.

[rediger] Nettutgave

Dagbladet.no er den tredje publiserte nettavisen i Norge, slått på målstreken av Brønnøysunds Avis som publiserte sin nettutgave to dager før Dagbladet.no, den 8. mars 1995 og musikkavisen Panorama.no som ble lansert 1. mars samme året. Det er blant Norges største nettsteder, med 3,6 millioner unike brukere i måneden.^[3]

[rediger] Historie

Dagbladet 2. januar 1905.

Avisen ble grunnlagt i 1869 av Anthon Bang, med Hagbard Emanuel Berner som avisens første redaktør. Første utgave kom ut 2. januar. I Bangs subskripsjonsinnbydelse heter det:

«Vi ønsker et nytt frisinnet Dagbladet i overensstemmelse med Grunnlovens ånd, et sant demokratisk blad hvor det er anledning til fritt å uttale seg uten persons anseelse – men uten personligheter – ene og alene søkende det rette i fedrelandets interesse, skrevet i en anstendig tone og i et forståelig sprog for både leg og lærd.»

Historisk sett hovedorgan for partiet Venstre fra 1884. Større uavhengighet fra starten av 1970-tallet, før det endelige bruddet som partiorgan i 1977.

[rediger] Dagbladet under andre verdenskrig

Dagbladet utkom under andre verdenskrig frem til den ble stanset i april 1943.

[rediger] Magasinet

Dagbladet var den første av de store norske aviser som lanserte et eget feature-bilag. Dette skjedde med lørdagsbilaget Magasinet i 1999, og senere har en rekke andre større og mindre aviser fulgt etter. Blant de viktigste er VG Helg og Aftenpostens relansering av A-magasinet. Lørdagsutgaven av Dagbladet, med Magasinet, er den utgaven i uka med høyest salgstall.

[rediger] Tore Tønne-saken

Særlig Dagbladet ble etter Tore Tønnes selvmord i 2002 av Norsk Presseforbunds granskningskommisjon kritisert for at avisens journalistikk var for overdimensjonert, personfokusert og delvis var preget av manglende presisjon og nøyaktighet. Dagbladets egen granskningskommisjon i Tønne-saken konkluderte med at «[m]engde, presentasjon, billedbruk og typografi var i overensstemmelse med slik Dagbladet ønsker å fremstå i en løpende nyhetssak». Når de mektige blir maktesløse: Politisk skandalejournalistikk belyst gjennom Syse- og Tønne-saken i Verdens Gang og Dagbladet