Diskusjon:De hvite bussene
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
![]() |
De hvite bussene er en anbefalt artikkel, noe som betyr at den har gått gjennom en prosess, og blir ansett som spesielt lesverdig og til inspirasjon for andre artikler. |
Innhold |
[rediger] Antall personer reddet/diskusjonen om aksjonen
Antall personer reddet virker ganske uklart, og det blir og blandet sammen med de ca ti tusen som ble transportert ut etter kapitulasjonen.
I forbindelse med Ingrid Lomfors bok har det vært en omfattende og ganske opphetet diskusjon, blant annet i Aftenposten. Overlevende fanger har deltatt i debatten på begge sider, dvs om de sidene ved «Hvite bussene» som er lite kjent og som Lomfors trekker frem. Ulf Larsen 11. des 2005 kl.11:33 (UTC)
-
- Hei, Ulf! Kjempefint at du kom inn og la inn riktig antall reddede(jeg går ut fra at du har riktig tall her). Tallene jeg hadde, tok jeg fra en artikkel i Aftenposten i august(den var fra en av de som ble reddet om han mente «i overkant av 2000 skandinaver»). Resten skrev jeg fra hukommelsen og hentet således ikke fra andre kilder. Jeg startet artikkelen siden det er et viktig kapittel i krigshistorien, men kan desverre ikke utdypenede mer enn det jeg skrev, så forhåpentligvis vil noen fylle ut mer etterhvert (det intense diplomatiet Folke Bernadotte drev overfor tyskerne bl.a.). Øystein Liland 18. des 2005 kl.23:10 (UTC)
[rediger] Om fanger transportert for SS
Jeg har jobbet i litt omvendt rekkefølge, og det trengs mye mer om selve aksjonen, men pga av at jeg er i Stockholm akkurat nå så måtte jeg gjøre meg ferdig med Lomfors bok "Blind fläck".
Dette er imidlertid omstridt, i Norge - som man ser av referanser så har det vært en hissig debatt i Aftenposten om dette høsten 2005. Jeg ser gjerne at andre vurderer det som er skrevet til nå, da vi kan få pes på dette. Som en vil se av innleggene i Aftenposten så er meningene også delte blant eksfangene. Ulf Larsen 1. jan 2006 kl.20:58 (UTC)
- Er uenig i følgende setning som er lagt inn: «Røde Kors var imidlertid på denne tid like bundet som andre hjelpeorganisasjoner, i forholdet til Tyskland.»
- At aksjonen med de hvite bussene kunne gjennomføres viser at svensk Røde Kors nettopp IKKE var like bundet som andre organisasjoner, ved en blanding av forhandlinger og enkelte inflytelsesrike tyskeres håp om en bedre behandling ved krigsslutt nådde man resultater som andre ikke klarte. Jeg mener den setningen følgelig er feil, i beste fall unødvendig og i verste fall tilslører det svensk Røde Kors gjorde ved å gå med på å transportere fanger for SS. Ulf Larsen 14. jan 2006 kl.16:44 (UTC)
- Nei, det jeg mente var at det ikke var «fritt frem» for Røde Kors heller (i hvertfall ikke tidligere i krigen, i forbindelse med f.eks. Theresienstadt), men at det tok intenst diplomati fra Folke Bernadottes side for å få tyskerenes tillatelse for å gjøre denne aksjonen mulig. Øystein Liland 20. jan 2006 kl.15:48 (UTC)
-
-
- Ok - som du ser så fjernet jeg den setningen, da jeg synes den var misvisende. Tror jeg har fått frem fakta der, dvs at det ble transportert fanger for SS og at det ihht Røde Kors egne retningslinjer var feil. Er uansett et svært ladet spørsmål - og noen vil kanskje ønske at man skriver noe om at det var umulig å gjøre noe annet osv. Det kan vi ikke vite i dag - men det vi vet er at avgjørelsen som ble tatt uten tvil tok livet av mange fanger. Ulf Larsen 20. jan 2006 kl.16:14 (UTC)
-
[rediger] Kritikk av artikkel
Denne artikkelen begynner jeg nå å bli ferdig med, fint om andre kan se over og rette/kommentere. Se gjerne på saker som tidslinjen, er den nødvendig, er artikkelen for lang osv. Se gjerne også på det jeg har skrevet om kritikk av aksjonen, da dette har vært og tildels ennå er et svært følsomt og omdiskutert emne. Ulf Larsen 21. mar 2006 kl.20:16 (UTC)
- fra sivilinternerte som bodde sivilt og hadde en viss frihet til NN fanger som skulle arbeides til døde.
- I den norske eksilregjeringen hadde Major Johan Koren Christie den 23. september utarbeidet et PM om dette; fangene skulle «stay put», altså vente inntil de ble befridd av de allierte.
- Hva står disse forkortelsene for? bør gjøres klarere (har bare lest starten). Forøvrig bra arbeid det jeg rakk å lese nå. Mvh Røed 22. mar 2006 kl.00:26 (UTC)
-
-
- Har lagt inn nye artikler om NN og PM. Sivilinternert står vel dels forklart i teksten, og det står mer om det i artikkelen om Johan Bernhard Hjort, og «stay put» er vel utfyllende forklart «altså vente inntil de ble befridd av de allierte». Men er vanskelig å se selv når en har arbeidet mye med en tekst. Ulf Larsen 22. mar 2006 kl.12:45 (UTC)
-
Artikkelen er ganske klar fra min side nå, har sendt mail til Dansk Røde Kors, Aktive Fredsreiser og Stiftelsen Hvite Busser til Auschwitz for å informere om den. Antar de kan ha positiv kritikk og kommentarer, muligens også flere bilder. Ulf Larsen 22. mar 2006 kl.18:44 (UTC)
Bra artikkel, men bør ikke Cap Arcona også nevnes som en del av samme aksjon? Den endte riktignok med katastrofe, men intensjonen var vel god, i hvertfall fra svenskenes side? (Surre-hue 4. okt 2006 kl. 10:27 (UTC))
- Så vidt jeg vet var ikke «Cap Arcona» en del av aksjonen med de «Hvite bussene», antar du blander sammen med evakueringen ved hjelp av de svenske fartøyene «Magdalena» og «Lillie Mathiesen» som hver seg evakuerte i overkant av 200 og avseilte Lübeck 30. april 1945. Ulf Larsen 4. okt 2006 kl. 11:06 (UTC)
[rediger] Korrektur og datolenker
Hyggelig at artikkelen om «de hvite bussene» er foreslått som kandidat til anbefalt eller utmerket, ikke minst fordi det gir en aktivitet i korrektur; feil en ikke lett ser selv blir korrigert.
Jeg undres dog litt over omfattende «wikifisering» av datoer. Generelt lenker man vel fordi det kan gi brukeren mulighet til å gå rett videre til aktuelle tilknyttede emner; som til en artikkel om Johan Bernhard Hjort når familien Hjort nevnes i artikkelen. Slik kan det også være nyttig å lenke til viktige datoer, som i denne artikkelen f.eks kan være 9. april 1940.
Men i de endringer som nå har blitt gjort i artikkelen så er en mengde datoer lenket. Jeg kan ikke se at det bidrar til å gi leseren bedre oversikt, snarere tror jeg en slik massiv datolenking kan bidra til å forvirre leserne. Jeg tror heller ikke en slik massiv lenking til ikke relevant informasjon ansess å være i «webbens ånd». Så for å runde av; jeg synes vi bør vudere hvordan vi bruker datolenker, og at vi bør være mer forsiktig med bruken. Ulf Larsen 28. mar 2006 kl.15:14 (UTC)
- Gjennomgående datolenking kan være et gode. Hvis man som undertegnede ikke bare skriver på Wikipedia men også bruker den som kilde, er kryssrefreanse på dato/år (kombinert med interwiki) en gudegitt hjelp til å plassere hendelser i perspektiv. Forøvrig takk for fin artikkel! LassiS 3. okt 2006 kl. 09:56 (UTC)