Deichmanske bibliotek
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Deichmanske bibliotek er Oslo kommunes bibliotek, Norges største folkebibliotek og et av de eldste bibliotekene i Norge. Det ble grunnlagt i 1785 i Oslo. Grunnlaget var Carl Deichmans boksamling, gitt som testamentarisk gave. Dørene åpnet 12. januar 1785.
Biblioteket var helt fra begynnelsen åpent for alle byens borgere, og de eldste låneprotokollene viser at det ble flittig benyttet. Ettersom bibliotekaren Jacob Rosted også var rektor ved Katedralskolen, ble det i 1802 bestemt at samlingen skulle flyttes til skolebygningen og stilles opp sammen med skolens bibliotek.
Deichmanske bibliotek ble stående som del av skolebiblioteket frem til midten av det nittende århundre, da det fikk egne lokaler. Det fikk nå også en egen bibliotekar, Gerhard Magnus.
Under Haakon Nyhuus var Deichmanske bibliotek ledende i Norden. Bygningen på Hammersborg i nyklassisk stil der hovedbiblioteket i dag befinner seg ble ferdig i 1933.
Planlegningen av det nye Deichmanske bibliotek på Vestbanen er godt i gang, og har i flere år ventet på et avgjørende bystyre-vedtak.
[rediger] Litteratur
- Niels Johan Ringdal. By, bok og borger (1985)
- Ernst Bjerke. Bibliotheca scholæ osloensis (2002). (om Katedralskolens bibliotek)
