Den britiske gruvearbeiderstreiken 1984–1985
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Den britiske gruvearbeiderstreiken var en stor arbeidskonflikt som rammet Storbritannias kullgruveindustri i årene 1984 og 1985. Streiken regnes som et definerende punkt i den britiske arbeiderbevegelsens historie, og sees ofte som slutten på fagbevegelsens storhetstid i landet.
Kullgruveindustrien var i stor grad nasjonalisert, og sterkt subsidiert. Regjeringen og dens støttespillere mente at industrien var døende, og at man på et tidspunkt måtte slutte å holde den i live gjennom økonomisk støtte. Kritikere påpekte at Storbritannia hadde en større produktivitet i kullgruveindustrien enn andre steder i Europa of Nord-Amerika, og at problemet var at den britiske industrien fikk mindre subsidier enn konkurrenter i andre land.
Streiken endte med at National Union of Mineworkers (NUM) led nederlagt. Conservative Party kunne dermed fortsette med sitt program for et fritt marked med privat eierskap og mindre subisider. NUMs politiske makt var fullstendig knust, og noen få år senere gikk Labour Party vekk fra sin tradisjonelle sosialistiske agenda.
Konflikten førte til dype konflikter i det britiske samfunnet. Det var ved flere tilfeller sammenstøt mellom streikende og streikebrytere. Politiet ble sterkt kritisert av mange for sin rolle i disse sammenstøtene, fordi mange mente politiet tok side i konflikten.
