Dietrich von Nieheim

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Dietrich von Nieheim (også Niem eller Nyem, latin Theodoricus de Niem, født ca. 1345 i Nieheim ved Paderborn i Tyskland, død 22. mars 1418 i Maastricht i dagens Nederland) var historiker ved kurien i Roma og tysk representant ved konsilet i Konstanz.

Han var jurist ved det pavelige hoff i Avignon og dro 1376 til kurien i Roma. Her ansatte pave Urbanus VI ham ved det pavelige kanselli, og tok ham med da han i 1383 besøkte kong Karl av Napoli. På denne reisen kom han i vanskeligheter, som tvang ham til å forlate kurien i 1385.

I 1395 utnevnte pave Bonifatius IX ham til biskop av Verden, men på grunn av lokal motstand måtte han vende tilbake til kanselliet, hvor han nevnes i 1403. I mellomtiden hadde han medvirket ved grunnleggelsen av et tysk hospits (Collegio Teutonico di Santa Maria dell'Anima) i Roma, og begynte å skrive en krønike, som bare er bevart som fragmenter.

Dietrichs hovedbetydning ligger i hans deltagelse i kontroversene omkring paveskismaet. I mai 1408 fulgte han pave Gregorius XII til Lucca. Da denne ikke ville innlate seg på megling, sluttet han seg imidlertid til de romerske og avignonske kardinalene i Pisa,ble tilhenger av den nyvalgte Alexander V og hans etterfølger Johannes XIII, og vendte tilbake til kurien. Der gikk han sterkt inn for et allment konsil og tok del i konsilet i Konstanz som rådgiver for «den tyske nasjon».

Dietrich skrev om begivenheter der han enten hadde deltatt selv eller stod i en slik stilling at han kunne få nøyaktig kunnskap om dem. Hans viktigste verker er Nemus unionis og De schismate. Det første ble skrevet i Lucca etter bruddet med Gregorius XII, og er en samling dokumenter som hadde falt i hans hender under forhandlingene. De schismate beskriver begivenhetene siden 1376 slik Dietrich selv hadde sett dem. Verket ble fortsatt i Historia de vita Johannis XXIII.

[rediger] Annet

I et av sine verker gir Dietrich en sørgerlig beskrivelse av nordmennenes seder, særlig deres drikkevaner: Nec quis crederet, nisi videret, quantum quisque utriusque sexus ibidem biberet una vice («Og ingen ville tro det, hvis han ikke så det, hvor mye enhver, av begge kjønn, der drikker på én gang»).