Digital Audio Broadcasting

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

DAB, en forkortelse for Digital Audio Broadcasting, det vil si radio basert på digital teknologi. DAB er radiosystemet som i løpet av de neste 7 årene skal erstatte det analoge FM-nettet i Norge.

Det er i dag rundt 20 norske radiokanaler tilgjengelig for de som har en DAB-radio.

Den europeiske DAB-standarden ble utviklet mellom 1987 og 2000 som en del av EUs forskningsprosjekt Eureka 147. DAB-standarden kan lastes ned gratis fra den europeiske standardiseringsorganiasjonen ETSI som dokument «EN 300 401»^[1]. De første prøvesendingen startet i Storbritannia i 1995, og de første kommersielle sendingene kom rundt årtusenskiftet. DAB-teknologien blir stadig videreutviklet og forbedret gjennom World DMB Forum, og senest i oktober 2006 kom DAB+. I tillegg har vi DMB, en oppdatering av DAB-teknologien som åpnet for muligheten til å sende tv over DAB-nettet.

Innhold 1 Frekvenser 2 Lydkvalitet 2.1 Komprimering og kvalitet 3 DAB, DAB+ og DMB 4 Praktiske konsekvenser 5 Referanser 6 Eksterne lenker

[rediger] Frekvenser

Det er vanlig å sende flere DAB-radiokanaler på samme frekvens, en såkalt blokk. DAB er tildelt frekvensområdet 174 – 240 MHz og 1452-1491 MHz. 174 – 240 MHz kalles bånd 3, og deles inn i kanalnummer 5 til 13 og med tilleggsbokstav A til D. 1452 – 1491 MHz kalles L-båndet. Nummereringen er L1-L23. For eksempel sendes Norge Riks på kanal 12D (229,072MHz).

[rediger] Lydkvalitet

En vanlig påstand om DAB-radio er at det gir CD-kvalitet på lyden. Da refererer man gjerne til at DAB gir digital lyd, samt til målingshyppigheten, eller samplingsfrekvensen, som er 48 kHz for DAB og 44,1 kHz for CD. Dette er hurtig nok til at de øvre frekvenser av det hørbare området kan overføres. Av større betydning for kvaliteten, er om lyden er komprimert etter digitaliseringen, og i så fall hvordan. CD-lyd er ukomprimert, mens DAB er MP2-komprimert. Den norske DAB-satsingen er kritisert for å benytte MP2-codec til komprimering av lyden, i stedet for nyere codecer. MP2-formatet gir et merkbart lydtap på lave bitrater. Men samtidig har MP2-formatet også fordeler. F.eks. har det større toleranse for feil enn mer kompakte og moderne formater som ACC+ og WMA, og dermed vil MP2 være bedre egnet for den norske topografien hvor skog og fjell vil kunne gi ørsmå forstyrrelser.

[rediger] Komprimering og kvalitet

Kvaliteten på digitalt komprimert lyd avhenger av hvor stor mye båndbredde kringkasteren velger å tildele radiokanalen. For MP2 regnes 160 kbit/s som et gjennomsnitts-krav for å matche FM-lyd, mens 192 kb/s vil gi bedre lyd en FM, og anbefales for krevende musikk. ^[2] Tale kan gå langt lavere uten plagsom forringelse, mens 256 kb/s er nødvendig for perfekt gjengivelse av vanskelig materiale. ^[3] 192 kb/s tilsvarer omtrent vanlige FM-sendinger ved perfekte, støyfrie mottagerforhold som f.eks. FM-radio via kabel, og en tilsvarende god kvalitets-mottaker. Luftbåren FM forringes avhengig av avstand til sender, og blir lett påvirket av signal-ekko og interferens. Dermed vil likevel DAB for mange fremstå som et bedre alternativ, fordi DAB i stor grad eliminerer støy og gir et rent lydbilde.

Båndbredden som brukes per radiokanal vil variere mellom geografiske områder, og også mellom forskjellige tider på døgnet. I praksis varierer det mellom 192 kb/s (NRK1 Oslofjord) og 64 kb/s (NRK Alltid nyheter, mono tale), med flertallet mellom 128 og 160 kb/s.^{[trenger referanse]}

Professor Sverre Holm^[4] har i et seriehefte skrevet ved Universitetet i Oslo med tittelen Lydkvalitetet i DAB digitalradio^[5]kritisert DAB-lydkvaliteten. Han skriver blant annet at «Det ønskelige hadde vært at man sluttet å bruke 128 kbps som vanlig datarate for musikk, og hevet slike stasjoner til 160 kbps.» ^[6]

[rediger] DAB, DAB+ og DMB

Nyere varianter av DAB, slik som DAB+ (også kalt DAB2) og DMB, innfører bedre komprimeringsmetoder i den forstand at man kan oppnå høyere kvalitet for en gitt båndbredde. Dagens radioer kan ikke uten videre ta i mot disse nye variasjoene av DAB, men dersom dette innføres i Norge vil ikke nødvendigvis eksisterende mottagere måtte byttes ut da flere komprimeringsmetoder kan overføres parallelt. Det eksisterer ikke planer om å endre komprimeringsmetode i Norge, og dagens mottakere vil kunne brukes en lang tid fremover.

I Norge er det pr. desember 2006 grovt regnet rundt 100 000 DAB-mottakere. Til sammenlikning regner man med at det finnes 15 millioner FM-mottakere.

En offentlig utredning fra desember 2005 anbefaler slukking av FM-nettet og overgang til DAB innen 2014.^{[7] [8]} Kulturminister Trond Giske uttalte november 2006 at det ikke finnes en konkret plan for når FM-nettet skal slukkes, og at dette vil skje tidligst i 2014.

[rediger] Praktiske konsekvenser

• DAB-sendinger er en bedre måte å utnytte radiobølgespekteret på enn dagens analoge sendinger. En total overgang til digitale sendinger vil gjøre det mulig å sende flere kanaler samtidig over et område.
• Digitale radiosendinger kan sendes med samme frekvens fra flere sendere som overlapper hverandres kringkastingsområder. I slike situasjoner vil interferens skade signalkvaliteten, så derfor gjøres ikke dette med radiosignaler som bærer analog informasjon, som FM og AM. Grunnen til at man likevel kan gjøre det med digitale signaler, er at signalkvaliteten ikke påvirker informasjonen i et digitalt signal.
• Radiolyttere vil ikke lenger trenge å bry seg om frekvenser, ettersom radioen finner ut av det selv.
• Når signalet først er digitalt, er det ikke grenser for hva slags informasjon som kan overføres.
• Fordi DAB-signaler sendes på høyere frekvens enn FM-båndet, og særlig AM, vil de ikke nå like godt rundt fjell og fjorder. Jordklodens krumning vil også begrense rekkevidden av DAB-sendinger i større grad enn for radiosignaler med lavere frekvens. En bølges evne til å spre seg bak en hindring bestemmes av bølgelengden.
• Neste generasjons DAB-signaler - DMB - vil kunne inneholde multimediasignaler som video og bilder, og sendes over samme sendenett, samtidig som dagens DAB-signaler kan gå paralellt.
• DMB-signaler er tiltenkt håndholdte, mobile tv-løsninger, men fremtidens DMB-mottakere vil også ta i mot DAB-radio.

[rediger] Referanser

1. ^ ETSI.org Her kan DAB-standarden lases ned fra ETSI etter en gratis registrering; bruk søkestrengen "300401"
2. ^ [1]
3. ^ [2]
4. ^ Sverre Holm«I am a professor of signal processing at the Centre for Imaging, Department of Informatics, University of Oslo»
5. ^ Lydkvalitetet i DAB digitalradio på Digitale utgivelser ved UIO
6. ^ Universitetsrapport refser DAB-lyden på Forskning.no (6. februar 2007)
7. ^ [3]
8. ^ [4]

[rediger] Eksterne lenker

• DABDigitalradio.no
• forskning.no
• www.worlddab.org