Dokumentarroman
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Dokumentarromanen er en litterær mellomsjanger. Den karakteristiske dokumentarromanen tar utgangspunkt i faktiske hendelser, og bruker skjønnlitterære virkemidler for å skildre personenes motiver, resonnement og samtaler.
Dokumentarromanen skiller seg fra andre romaner ved at faktiske begivenheter legger premissene for handlingen. I dokumentarromanen blir ikke historiske hendelser bare referert, men de vil også påvirke tekstens innholdsstruktur i avgjørende grad. Den skiller seg på den annen side fra den sakprosaens framstillingsmønstre ved at den anvender et «subjektivt sannhetsbegrep». (Aarseth). Gjennom en «subjektivt sannhetsbegrep» vil fortelleren tre seg frem i forgrunnen som en viktig del av den litterære strukturen. I praksis finnes det mange mellomstadier mellom roman, dokumentarroman og narrativ sakprosa.
[rediger] Kjente dokumentarromaner
- To mistenkelige personer av Gunnar Larsen (1933)
- Englandsfarere av Sigurd Evensmo (1945)
- Med kaldt blod av Truman Capote (1966)
- Legionärerna av Per Olof Enquist (1968)
- Nattens armeer av Norman Mailer (1968)
- Kappløpet av Kåre Holt (1974)
- Illusjonen som brast av Stein Morten Lier (2006)
[rediger] Se også
[rediger] Litteratur
- Litteraturvitenskapelig leksikon. Kunnskapsforlaget, 1997
- Aarseth, Asbjørn. Episke strukturer. Universitetsforlaget, 1976
