Dynamic Random Access Memory
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Dynamic Random Access Memory (DRAM) utgjør det vanligste minnet i datamaskinen. Det er ikke det raskeste minnet, men det har en enkel oppbygning, det er billig, og gjør jobben. I DRAM-brikkene lagres hver bit som en ladning på en kondensator koblet til en transistor. Problemet er at kondensatoren ikke klarer å holde på spenningen, men må oppdateres hele tiden. Hvert andre millisekund, som blir ca. 100 ganger i sekundet.
[rediger] Minneoppbygging
Tar vi for oss den basisk oppbyggingen av DRAM ser vi at denne er ganske enkel, du har en transistor og en kondensator. Målet med kondensatoren er å holde på informasjonen mellom hver oppdateringssyklus, som normalt er flere tusen ganger i sekundet. Blir mest brukt i datamaskiner og andre elektroniske kretser som trenger å lagre data foreløpig.
